(Nettavisen): «Jeg har hørt at du liker jenter. Du ruser deg og er jo nesten en av oss gutta, ikke har du hatt sex med noen av oss heller. Du er rett og slett lesbisk. Du skal slippe å betale for tablettene. Det er min plikt å gi dem til deg sånn at vi blir kvitt deg. Du er en skam, vi ønsker ikke slike somaliere som deg».

Samtalen over er hentet fra boka «Om håpet glipper, er alt tapt» og endret på mange måter livet til forfatter og foredragsholder Amal Aden (29). Hun er født i Somalia, men flyttet til Norge i 1996 og er en av få homofile med minoritetsbakgrunn som har valgt å stå fram med sin legning. Det har kostet, men hun angrer ikke et sekund.

Benekter at homofili eksisterer
- Det er vanskelig for mange personer med minoritetsbakgrunn å stå fram som homofile, rett og slett fordi temaet er ekstremt tabubelagt og lite akseptert. Flere benekter faktisk at homofili finnes, spesielt i det muslimske miljøet. Dette er både synd og trist, fordi man skulle håpe og tro at at vi hadde kommet lenger enn dette i 2012. Det er faktisk hovedgrunnen til at jeg valgte å skrive en bok om dette temaet, sier Amal Aden til Nettavisen.

Tiden etter hun sto fram med sin legning i en kronikk i en riksavis i fjor beskriver hun som hyggelig, men samtidig krevende. 29-åringen får jevnlig hatmail og sjikanerende telefoner.

- Likevel angrer jeg ikke. Hvis man unner seg ekte lykke og kjærlighet så er det viktig å stå fram som den man er, sier Aden og legger til:

- For min del var det også svært tungt i tiden etterpå. Jeg mistet både venner og familie. Ting er dessverre fortsatt ikke så enkelt som det burde vært.

Døden fremfor åpent homofil
Om episoden det refereres til først i saken forteller den norsk-somaliske forfatteren at hun på et tidspunkt i livet var så langt nede at hun hadde bestemt seg for en å ta en overdose piller. Svaret hun fikk av sin mannlige somaliske langer gjorde likevel at hun valgte livet og kampen om grunnleggende menneskerettigheter.

«Jeg ville ikke begå selvmord for å beskytte han og hans mange meningsfellers syke oppfatning av ære. Der og da bestemte jeg meg for ikke å ta tablettene, jeg ville leve, jeg skulle vise dem», skriver hun i boka.

- For meg var episoden en start på noe som endte bra. Likevel vet jeg at mange homofile med minoritetsbakgrunn heller vil dø istedenfor å stå fram som homofile. Jeg vet at mange ungdommer i Oslo med minoritetsbakgrunn føler det svært tungt å være homofile. Endel har selvmordstanker.

- Hva er det som gjør det så tabubelagt å være åpent homofil i det muslimske miljøet, slik du beskriver?

- Alle minoriteter har homofile i likhet med resten av samfunnet. Likevel er de ofte usynlige fordi det ikke er akseptert. Jeg har snakket med mange som enten trues med eller har blitt sendt tilbake til landet de kommer fra. Grunnen er at de skal helbredes av enten leger eller imamer. Homofili oppfattes altså fortsatt som en sykdom. Mange har vokst opp med at foreldre eller slektninger som har fortalt dem at homofil er det verste du kan bli. Resultatet er at mange, i frykt for å miste eller støtes ut av familien, heller lever et dobbeltliv eller forblir alene, sier hun og legger til:

- For mange handler det om hele slekta. I våres kultur er det vanskelig å være selvstendig. Man tenker far, mor, brødre, søstre og besteforeldre. Mange vil ikke svartmale eller skambelegge sine nærmeste.

- Verst for guttene
Aden tror homofile gutter med minoritetsbakgrunn har det hakket tøffere enn jentene.

- Jeg tror det er ekstremt vanskelig å være feminin i et maskulin miljø.

- Så hvordan kan vi gjøre det lettere for homofile i minoritetsgrupper å stå åpent fram med sin legning i tiden fremover?

- Det må prates mer om temaet, både på skoler og i samfunnet generelt. Problemstillingen nevnes altfor sjelden i offentlige debatter. Jeg har også snakket med flere lærere som sier temaet er for tabubelagt til å ta opp. Dette viser at det er en vei å gå. Målet må være å ufarliggjøre debatten, sier hun.

Tar ikke avstand fra dødsstraff
Bård Nylund som er leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner mener det ikke er noen hemmelighet at det å være dobbel minoritet kan oppleves som svært krevende for enkelte.

- På den ene siden kan man oppleve det som vanskelig å komme inn i homomiljøet, og på den andre siden kan man oppleve det som svært utfordrende å være homo i enkelte etniske, religiøse eller kulturelle miljøer.

Han vet ikke hvor mange medlemmer foreningen har med minoritetsbakgrunn.

- Vi registrerer ikke medlemmer med deres etniske bakgrunn, men generelt vil jeg nok si at våre aktiviteter og vår organisasjon er preget av en relativt hvit gruppe mennesker.

- Hva slags tilbakemeldinger får dere fra medlemmer med minoritetsbakgrunn?

- I hovedsak så er det organisasjonen Skeiv Verden som har tilbud som retter seg spesifikt mot homofile med etnisk minoritetsbakgrunn, og nok også de som får mest tilbakemeldinger fra denne gruppen. De tilbakemeldingene vi får handler ofte om det å falle utenfor, og ikke føle tilhørighet noe sted. Det handler om redsel for å være åpen av frykt for hva det kan avstedkomme, sier han.

- Hvordan bedre situasjonen for denne gruppen?

- Her, som de fleste andre steder, må man jobbe med folks holdninger og folks kunnskapsnivå. Vi som organisasjon har nulltoleranse for homohets uansett hvem som er avsenderen for den. I tillegg mener jeg at de ulike etniske miljøene må bli flinkere til å snakke høyt om dette. For eksempel er det sterkt kritikkverdig at Islamsk Råd Norge for eksempel ikke tar avstand fra dødsstraff for homofile, selv ikke etter gjentatte oppfordringer.

MEST LEST PÅ NETTAVISEN: