Høstjakt på asylmilliarder

Statsminister Erna Solberg besøker det nye mottakssenteret for asylsøkere i Råde i Østfold-

Statsminister Erna Solberg besøker det nye mottakssenteret for asylsøkere i Råde i Østfold- Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Den nærmeste måneden vil det bli klart hvordan regjeringen og samarbeidspartiene vil betale neste års asylregning. Oljekronene sitter løst, tror eksperter.

– Regjeringen har økt oljepengebruken ganske kraftig. Jeg ser ikke bort fra at det ender med at man henter noe ekstra der og løser hele diskusjonen, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU til NTB.

Skribent og debattant Jan Arild Snoen sier det er spennende hva KrF kan gå med på når det gjelder å bruke flere bistandskroner på å ta imot flyktninger i Norge.

– Det er også interessant å se hvor mye ekstra oljepenger som skal brukes for å smøre pakken. Jeg tror de kommer til å bruke enda mer enn de allerede har gjort, sier han til NTB.

Snoen mener det ville vært mer fornuftig om regjeringen så på de foreslåtte utgiftsøkningene i stedet for å øke en allerede rekordhøy oljepengebruk.

KrF-krav

Asylstrømmen har økt kraftig etter at budsjettforslaget ble gjort ferdig. 30. oktober legger regjeringen derfor fram et såkalt tilleggsnummer til budsjettet, hvor kostnader og strategier for mottak av asylsøkere tas opp.

Asylkostnaden er anslått til 5-6 milliarder kroner i 2016, og flere beskriver situasjonen som en «force majeure» som krever brede løsninger.

– De vil nok gjerne ha med Ap og Sp hvis de kan, men det primære for regjeringen er å få med støttepartiene. KrF kan fort være de som stiller de tøffeste kravene når det gjelder finansiering. Jeg vil gjette at om de får KrF med på laget, vil Ap legge seg på linje med KrF, sier Todal Jenssen.

«Unntaksår»

Samtidig foreslår regjeringen å ta første del av skattereformen neste år, noe som betyr skattekutt på over 20 milliarder alt i 2016.

Det er tradisjon for brede forlik når skattesystemet endres. Todal Jenssen tror regjeringen kan få Ap med på å ta første skritt neste år ved at 2016 betraktes som et slags budsjettmessig unntaksår.

– Ap er i utgangspunktet enig med Høyre i at det er behov for å stimulere økonomien, sier han.

Anders Todal Jensen

– Det er bred enighet om hovedgrepene i skattereformen. Den viktigste forskjellen er at regjeringen smører den med skattelettelser og at Ap ikke gjør det, sier Snoen.

Rødgrønn innflytelse?

Hvis regjeringen ønsker å få til brede forlik om skatt og asyltiltak, er det vanskelig å se for seg at det ikke alt om kort tid blir behov for samtaler mellom alle partiene.

Både skattereformen og asylstrømmen påvirker 2016-budsjettet med milliardbeløp. Én mulighet er bred enighet om tiltak og innretning, men ikke om finansieringen.

Partiene på Stortinget får nå trolig frist til mandag 2. november med å stille spørsmål om asyltillegget, som berører bevilgninger til sektorene utenriks, justis, barne- og likestilling og kommunal.

2. november legger Venstre fram sitt alternative budsjett, mens KrF avgjør til uka når partiets eget budsjett presenteres.

Ber om dugnad

Budsjettforhandlingene mellom regjeringen og Venstre og KrF starter trolig 3. november.

Finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) sier tidsfristene er stramme.

– Jeg opplever en sterk vilje til at vi tverrpolitisk skal få dette til. Vi satser alt på å få et budsjett i havn innen fristen, selv om det er en ekstraordinær situasjon i år, sier han til NTB.

Forhandlingene må avsluttes før Finanskomiteens frist for å avgi sin innstilling i Stortinget om budsjettet 20. november. Opposisjonen skal i forkant ha noen dager til å skrive sine merknader. Finansdebatten i Stortinget skal holdes 26. november. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag