Gå til sidens hovedinnhold

Høyblokka er tilbake i sin opprinnelige høyde fra 1958

Målet med bomben 22. juli var at Høyblokka skulle rase sammen. Men betongbygget ble stående. Nå er den ført tilbake i sin opprinnelige høyde fra 1958.

– Vi var oppe der i sted. Der var det luftig, og man glemmer litt at det mangler to etasjer når man står på toppen, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby i Statsbygg til NTB ved det enorme byggeområdet rundt blokka.

Det var opprinnelig planlagt å legge til fire nye etasjer på Høyblokka. Etter at det ble besluttet at Statsministerens kontor ikke lenger skulle være i toppen av bygget, ble det imidlertid bestemt å skrelle vekk de to øverste etasjene som ble lagt til på slutten av 1980-tallet.

Nå er de to etasjene fjernet, og Høyblokka har igjen sine opprinnelige 15 etasjer fordelt på 48 meter.

Tilbake til 1958

På innsiden står den helt tom og ser nærmest ut som et nedlagt parkeringshus. Arbeidet er i full gang for å føre den tilbake til sin opprinnelige arkitektoniske form fra 1958.

– Vi ønsker å ivareta dagens krav og behov, samt fremtidens behov, samtidig som vi ivaretar det gamle, sier assisterende prosjektleder Carsten Spannagel i Statsbygg til NTB.

Rehabiliteringen av Høyblokka er en sentral del av det som kalles trinn 1 i byggingen av det nye regjeringskvartalet.

Denne første fasen har en kostnadsramme på 20,5 milliarder kroner. De to siste byggetrinnene er ennå ikke ferdigbehandlet. Her er ikke kostnadene spikret, og dermed er ikke den endelige prisen for hele prosjektet fastslått ennå.

– Hull i bakken

To menn sykler langs byggegjerdene ved regjeringskvartalet, og begge titter og peker mot det enorme avsperrede området.

– Ti år etter, og så er det fortsatt bare et hull i bakken! Ti år, utbryter den ene mannen til den andre.

For det har vært en lang prosess etter at bomben gikk av utenfor Høyblokka 22. juli i 2011. Fire bygg fikk betydelige skader i eksplosjonen, mens enda flere fikk mindre skader.

Bare det grove opprydningsarbeidet alene tok et drøyt år.

– Det var masse viktige papirer som man ville ha med seg videre, og mange av disse var jo fulle av asbest. Så da satt det folk i første etasje og støvsugde hvert eneste ark som ble tatt vare på, sier Weiby.

Noen år senere, i 2014, ble det besluttet å gjenoppbygge det ødelagte regjeringskvartalet, fremfor å bygge nytt et annet sted i byen.

Byggestart i år

I årene som har gått, har tre sentrale bygg blitt revet. Det er S-blokka og R4 som lå på plassen der bomben gikk av. I fjor ble det også til slutt vedtatt at den mye omtalte Y-blokka skulle rives etter en årelang prosess. Rivingen startet på forsommeren i fjor, og i løpet av våren i år var de siste restene borte.

Så sent som i høst fikk man endelig tommel opp fra Stortinget til byggestart for det nye regjeringskvartalet, og arbeidet ble sparket i gang 4. januar i år.

– Vi er nå i gang med det fysiske arbeidet. Mye har jo pågått, og alle bygg som skulle rives, er revet. Ting er også gjort i bakken, påpeker Weiby.

Statsministerens kontor skal flyttes fra Høyblokka til det nye nabobygget, D-blokka. Byggingen starter i år og vil bli ferdig innen 2025.

Allerede i 2024 vil de første byråkratene flytte inn i deler av regjeringskvartalet, som først ventes å være helt ferdig i 2029.

Les også: Forfatter: – Barna må få være med i samtalen om 22. juli

– Polert bort

Anders Behring Breiviks uttalte mål med bomben var at Høyblokka skulle rase sammen. Men konstruksjonen i bygget var av en så høy kvalitet at bygget ble stående, sier sivilarkitekt og professor Espen Surnevik, som er instituttleder ved Arkitektur og designhøyskolen i Oslo.

– Dette er kraftige bygninger som i all hovedsak ble stående etter smellet. Kun såkalte myke bygningsdeler ga etter, altså vinduer, dører og den type ting, sier han til NTB.

Han sier det samme også gjaldt Y-blokka, som er tegnet av samme arkitekt som Høyblokka, Erling Viksjø. Y-blokka kunne ha stått i hundrevis av år dersom man ikke hadde revet det, mener Surnevik. Han understreker samtidig at man må erkjenne de komplekse vurderingene som ligger bak alle beslutningene knyttet til regjeringskvartalet.

Han ser fram til å se det ferdige resultatet av det nye kvartalet. Samtidig fremhever han hvordan byggene i det gamle regjeringskvartalet var en god blanding av svært ulike tidsepoker.

– Man kunne egentlig lese hele Norges historie i ett område i arkitekturen, lag på lag. Det blir nok nå i større grad polert bort, sier han.

(©NTB)

Les også

Lippestad om 22. juli-oppgjør: – Man kan ikke sette Breivik-stempelet i pannen på dem