Kvinnen var 12 år da hun giftet seg med den syriske mannen i 2012. Mannen var da 25 år gammel. De to fikk barn sammen da hun var 13 og 16 år.
I 2015 fikk mannen oppholdstillatelse i Norge som flyktning. I 2017 søkte kvinnen om familiegjenforening for seg selv og barna, men fikk avslag.
UDI og UNE mente det ville være støtende mot den allmenne rettsoppfatningen å godkjenne et ekteskap inngått da kvinnen var 12 år. Avslagene ble anket helt til Høyesterett, som nå har gitt kvinnen og barna medhold i anken, slik at de nå kan komme til Norge.
- Høgsterett kom samrøystes til at avslaget på søknaden om opphaldsløyve var ugyldig. Den lange tida som hadde gått, det faktum at søkjaren no var over 18 år og hadde eit reelt ynske om å halde fram med samlivet med ektemannen, talte for at det vil vera i strid med rettskjensla å nekte henne og borna opphaldsløyve på grunn av ekteskapet, skriver Høyesterett i avgjørelsen.
Les også: Regjeringen strammer inn ekteskapsloven
Etter ekteskapet i 2012, flyttet den da 12 år gamle jenta hjem til svigerforeldrene på landsbygda i Syria. Den 25 år gamle ektemannen var bortreist i lengre perioder, fordi han jobbet i Libanon. I 2015 flyktet mannen til Norge, for å slippe å delta i borgerkrigen i Syria.
Fikk avslag
I 2017 søkte kvinnen om oppholdstillatelse i Norge for seg selv og barna. Grunnlaget var altså familiegjenforening med ektemannen som var flyktning i Norge.
Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo 14. desember 2017 søknadene om familiegjenforening. UDI konstaterte at det ville virke støtende for den allmenne rettsfølelse hvis et barneekteskap skulle legges til grunn for familiegjenforeningen.
Utlendingsnemnda (UNE) kom til samme resultat. Kona og barna gikk til søksmål mot staten, og vant saken i Oslo tingrett i mars 2020. Dommen ble anket til lagmannsretten, som ga UNE medhold. Nå har saken fått sin endelige avgjørelse i Høyesterett, som altså har gitt kone og barn medhold.
- Dårlig tiltak mot barneekteskap
Høyesterett peker på at kvinnen var 18 år da hun søkte om familiegjenforening i 2017. Domstolen mener også at å nekte kvinnen og barna adgang til Norge, er et uegnet virkemiddel for å motvirke barneekteskap.
Les også: Reglene for utenlandske barneekteskap skal tydeliggjøres
- I 2012 var ein søknad om familiegjenforeining i Noreg ikkje noko ektemakane kunne sjå føre seg. Eit vedtak om å nekte opphaldsløyve for (kona) og borna er eit ueigna verkemiddel for å hindre framtidige barne- eller tvangsekteskap. Det vil ikkje verke støytande å godta ekteskapet som det formelle grunnlaget for opphaldsløyve, skriver Høyesterett i dommen. Videre skriver Høyesterett:
- Ho har felles born med referansepersonen og ynskjer å halde fram samlivet. Lova kan ikkje tolkast innskrenkande slik at det gjeld ein ordre public-reservasjon.
- Det er tale om eit etablert familieliv som er verna av EMK artikkel 8. (kona) og ektemannen budde saman i tre og eit halvt år før han flykta frå Syria. Spørsmålet er om familielivet har krav på vern på vedtakstidspunktet – ikkje kva som var situasjonen i 2012.