Gå til sidens hovedinnhold

Høyre fosser fram - Frp trues fra flere kanter

Nettavisens partibarometer:

Tidligere Frp-profiler stjeler titusener av velgere fra Frp-leder Siv Jensen, og partiet blir passert av enda en rival.

Etter krisemålingen i januar, fortsetter nå nedturen for Fremskrittspartiet på Nettavisens februarmåling fra Sentio. Partiet får et historisk dårlig resultat på 7,5 prosent, som er tilbake 0,8 prosentpoeng fra forrige måned.

Se resultatene for alle partiene lenger ned.

- For tredje måned på rad får Frp rekordsvak oppslutning, og de er nå mindre enn SV. Problemet for Frp er at de lekker i alle retninger, sier Martin Stubban hos Sentio.

Les også: Krisetall for Frp: - Klarer ikke å mobilisere sine egne velgere engang

- Dukket opp ny trussel

Sammenlignet med stortingsvalget i 2017, har Frp mistet over halvparten av sine velgere. Ifølge målingen har totalt 40.746 nettovelgere gått til Høyre, 63.171 til Senterpartiet og hele 69.815 velgere til det lille partiet Demokratene.

- Nå har det altså dukket opp enn ny trussel for Frp i Demokratene. Det kan diskuteres om dette velgertapet er selvpåført. Frp har vært uklare om det er greit å være nasjonalkonservativ i Frp, og før jul ble Oslo Frps leder, Geir Ugland Jacobsen, kastet ut av partiet, sier Sentios tallknuser, og legger til:

- Ugland Jacobsen leder nå Demokratene i Oslo. Velgerovergangene tyder på at disse velgerne vil ha en tydeligere nasjonalkonservativ politikk, med større fokus på det som ofte blir omtalt som norske verdier.

Demokratene går kraftig fram i målingen, til en oppslutning på 2,5 prosent. Partiet har lenge vært ledet av Frp-leder Siv Jensens tidligere partikollega, Vidar Kleppe, som nå er partiets politiske nestleder.

- Det er lite som tyder på at Demokratenes vekst er et Oslo-fenomen. De som oppgir at de vil stemme på partiet kommer fra alle deler av landet, opplyser Stubban.

I tillegg viser bakgrunnstallene til målingen, at Frp har svært dårlige lojalitetstall. Kun 37 prosent av dem som stemte på partiet ved forrige stortingsvalg, sier de nå vil stemme på partiet igjen. Det er den dårligste lojaliteten blant alle partiene.

Les også: MDG taper terreng på målingene: - Vi ser elementer av en tålegrense

Frp: - Elendige tall

Frp-nestleder Terje Søviknes legger ikke skjul på at han er skuffet over resultatet.

- Dette er elendige tall for Fremskrittspartiet. Vi må jobbe mye hardere fremover og vise frem Frps primærpolitikk for å få flere av velgerne som har stemt på oss tidligere tilbake. Vi skal fremme flere egne forslag i Stortinget og velgerne kommer til å se et tydeligere Frp fremover, sier Søviknes til Nettavisen.

Søviknes sier Frp er et parti som er åpen for de fleste, men stiller et viktig krav:

- Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti med plass til alle som stiller seg bak vårt verdigrunnlag og politikk, enten de kaller seg liberalister eller konservative og enten de setter liberal, nasjonal, verdi eller ingenting foran, eller velger en annen merkelapp på seg selv, sier Søviknes, og legger til:

- Vi er åpent for både ateister, humanetikere, kristne og folk som tilhører en annen religion, så lenge de deler partiets grunnsyn.

Han understreker samtidig at Frp alltid setter norske interesser først.

I målingen er 1000 personer spurt om hva de ville stemt om det var stortingsvalg i morgen. Målingen er tatt opp fra 9. til 14. februar, og har en feilmargin fra 1,2 til 3,3 prosent.

Les også: Nå blir det enklere å bygge på egen eiendom - slik blir de nye reglene

Høyre fosser fram

Samtidig fosser nå Høyre fram igjen, etter et kraftig fall på Nettavisens måling i januar. Partiet går fram hele 3,8 prosentpoeng, til et resultat på 26,9 prosent.

- Forklaringen til partiets fremgang har blitt påpekt mange ganger, som er koronahåndteringen, men også at de har flinke folk som er svært synlige om dagen. Særlig gjelder dette helseministeren og finansministeren, men selvfølgelig også statsministeren, sier Stubban hos Sentio.

Bakgrunnstallene viser imidlertid at det kan være noen skjær i sjøen for statsminister Erna Solbergs parti.

- Et potensielt svakhetstegn for Høyre er at de mobiliserer svært mange som ikke stemte ved forrige valg. Det er stor sannsynlighet for at mange av disse heller ikke vil stemme denne gangen, sier Stubban.

Les også: Hvis dette skjer, vinner Erna igjen: Kan bli den første i nyere norsk historie

- Vi skal vinne

Framgangen får Høyres andre nestleder, Tina Bru, til å juble.

- Først og fremst er det veldig hyggelig at velgerne viser oss så stor tillit. Dette er skikkelig gode tall for Høyre, sier Bru til Nettavisen.

Hun sier de har en klar plan for hvordan de skal vinne valget:

- Vi skal vinne dette valget gjennom å fortsatt håndtere koronaviruset på en best mulig måte, få ned ledigheten og løse de utfordringene som norske bedrifter står overfor. Det må skapes nye jobber, og vi skal trygge velferden i Norge, sier Bru, som er optimistisk selv om den borgerlige siden heller ikke i denne målingen har flertall.

- Heldigvis er det nok tid igjen til at hele borgerlig side kan reise seg. Valget kommer til å stå mellom Erna som statsminister fortsatt, eller noe Støre eller Vedum-ledet med MDG og Rødt på slep, sier hun.

SV med rekordtall

En som også kan smile bredt, er SV-leder Audun Lysbakken. SV går fram 0,8 prosentpoeng fra januar, til 8,6 prosent, og er nå større enn Frp i stortingsmålingen.

- Dette er faktisk SVs sterkeste måling på 11 år. I januar 2009 fikk de 9,0 prosent. Partiet har steget jevnt og trutt på målingene over tid. De er synlige i sin kritikk av regjeringen og markedsfører sine gjennomslag i krisepakke-forhandlingene godt, sier Stubban, og legger til:

- I tillegg har de greid å etablere seg som et slags «sentrum» på rødgrønn side ved å kommunisere at de ønsker et bredest mulig samarbeid på venstresiden. Denne konstruktive holdningen støttes nok av mange av velgerne som ønsker en annen politikk enn den som føres av dagens regjering, sier han.

Lysbakken: - Kan bli større

SV-leder Audun Lysbakken er fornøyd med å være landets fjerde største parti.

- Det synes jeg er et veldig solid utgangspunkt for valgkampen. Jeg tror det er mulig for oss å nå enda høyere enn det, så dette er veldig inspirerende, sier Lysbakken til Nettavisen, som tror det er spesielt én grunn til at de vokser.

- Vi har sett at det har vært mange målinger på nyåret hvor SV har gjort det bra, og jeg tror en av grunnene til det er at pandemien har vist hvor ille forskjells-Norge har blitt, sier han, og understreker:

- For det er også en forskjellskrise det vi står i nå, hvor du på den ene siden har mange som blir rike og det går så det griner på børsen, og så har du arbeidsløse, hotell- og restaurantarbeidere og butikkarbeidere som betaler prisen for krisen. Og det er SV et parti som ønsker å gjøre noe med, sier SV-lederen.

- Hva tenker du om at dere nå er større enn Fremskrittspartiet?

- Det er gøy, selvfølgelig. Det viktige for oss er at SV vokser, og det er ikke viktig i seg selv å være større enn Frp, men det er et tydelig tegn på hva slags retning vinden blåser akkurat nå. Så nå har vi jo en konkurranse gående, og den vil vi selvfølgelig vinne, sier Lysbakken fornøyd, og legger til:

- Vi kan bli den store overraskelsen i dette valget.

Les også: Krisetall for Venstre: - Det kan de i hvert fall ikke skylde på

Se resultatene for alle partiene:

Senterparti-nedgang

Senterpartiet, som har vært større enn Arbeiderpartiet i flere av målingene den siste tiden, går nå tilbake med 1,2 prosentpoeng, til et resultat på 18,4 prosent.

Samtidig står Arbeiderpartiet omtrent på stedet hvil, med et resultat på 21,0 prosent. Det er tilbake 0,3 prosentpoeng fra Sentios januarmåling.

- Vi kjemper for å vinne tilbake tilliten til alle de som nå er usikre hva de skal stemme. Skal vi sikre trygge jobber i hele landet og gode tjenester nært folk uavhengig av størrelsen på lommeboka og hvor du bor, må vi få større oppslutning. Hver dag jobber vi for å sikre ei ny regjering som tar vanlige folk sin hverdag på alvor, sier Aps partisekretær, Kjersti Stenseng, til Nettavisen.

MDG går tilbake

Også Miljøpartiet de Grønne (MDG) går tilbake i målingene, med hele 1,8 prosentpoeng - fra 6,5 til 4,7 prosent.

- De hadde en svært sterk måling forrige gang, som nok skyldtes fremleggelsen av regjeringens klimamelding. De er nå tilbake på et nivå som er i tråd med snittet av målingene, sier Stubban hos Sentio.

Fortsatt ligger også de to minste regjeringspartiene, KrF og Venstre, under sperregrensen på fire prosent, med resultater på henholdsvis 3,3 (+0,4) og 2,7 (+0,1) prosent. Mens Rødt går fram 0,5 prosentpoeng, til 3,8 prosent.

Les også: Valgekspert om KrFs store problem: - Det er ikke mange velgere å hente

Småpartiene tilbake

Andre partier, partiene som ikke er representert på Stortinget, gikk kraftig fram i januar. Nå går de samlet sett tilbake, med 1,6 prosentpoeng, til 3,0 prosent.

I tillegg til Demokratene, som tar de fleste velgerne av småpartiene (2,5 prosent), får Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) og Pensjonistpartiet begge 0,3 prosent. De andre småpartiene er det ingen som svarer at de vil stemme på i målingen.

Les også: Småpartiene hardt ut mot mediene: Nå får de klart svar

Rødgrønt flertall

Dersom målingen hadde vært valgresultatet, ville Ap-leder Jonas Gahr Støre trolig blitt landets neste statsminister. De rødgrønne partiene Ap, SV og Senterpartiet har et solid flertall, med totalt 90 stortingsrepresentanter (85 er flertall). Dermed er ikke Støre avhengig av støtte fra verken Rødt eller MDG for å danne regjering.

De borgerlige partiene som støtter Erna Solberg som statsminister, inkludert Fremskrittspartiet, får totalt 68 mandater. Selv om det er et godt stykke unna flertall, er det en økning på seks mandater fra Nettavisens januarmåling.

SV-leder Audun Lysbakken påpeker imidlertid at det er for tidlig å konkludere.

- Det løpet er ikke kjørt. Vi må jobbe hardt for å få et nytt flertall til høsten. Men i tillegg er det jo et åpent spørsmål hva slags regjering vi får hvis vi får et nytt flertall. Der vil SVs styrke bli helt avgjørende, for et sterkt SV vil gjøre det mer sannsynlig at vi får en rødgrønn regjering, og mindre sannsynlig at vi ender opp med en grå sentrumsregjering med kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier han.

Sjekk ut Nettavisenes siste stortingsmålinger:

Januar: Ett år siden Frps exit - får sjokktall på måling: - Ny bunnotering
Desember: Krisemåling for Frp og Siv Jensen: - Aldri målt partiet så lavt
November: Senterpartiet går kraftig tilbake: Tenner håp for de borgerlige
Oktober: Ny sjokkmåling: Thriller om statsministerjobben
September: Måling: Verste Ap-resultat på 17 år

Usikre til Høyre

Ser man på bakgrunnstallene til målingen, er det Frp og Arbeiderpartiet som ville mistet flest stortingsrepresentanter sammenlignet med antallet de har i dag. Frp ville mistet 13 av totalt 27, og Arbeiderpartiet 11 av totalt 49. Partiet som ville økt sin stortingsgruppe mest, er Senterpartiet, som ville gått fra 19 til 36 representanter (+17). Også MDG ville økt sin gruppe, fra dagens ene representant til totalt åtte.

Bakgrunnstallene viser også hva de usikre velgerne i stortingsvalget i 2017 ville stemt om det var stortingsvalg i morgen. Flest svarer at de ville stemt Høyre (16 prosent), Arbeiderpartiet (10 prosent) og Senterpartiet (9 prosent). Færrest svarer at de ville stemt på Venstre eller KrF (1 prosent), og ingen ville stemte på Andre partier.

Reklame

Dette må til for å få den beste renten på boliglånet