Gå til sidens hovedinnhold

404 - File Not Found

[]

Høyre og Sp-topper knallhardt ut mot Amnesty: – Helt på bærtur om samtykkelov

Amnesty og en rekke partier vil ha samtykkelov i Norge. – Vanlig sex kan bli kriminelt, og det blir vanskeligere å straffe voldtekt, svarer Høyre og Sp.

Utenfor Stortinget møter Nettavisen det som til vanlig er de to argeste kamphanene i justiskomiteen. Og det på hver sin side av ringen.

– Jeg har irritert meg over han ganske mange ganger. Jeg synes han er en arrogant blei, men så vet jeg at han innerst inne er et godt menneske, sier en lattermild Jenny Klinge i Senterpartiet om kollega Peter Frølich (H).

Nå går de to politiske rivalene sammen for å si et klart nei til ny samtykkelov, som seks norske partier ønsker, og som dermed kan bli realitet etter høstens valg.

Les også: Stortinget kan bli snudd på hodet: - Ligger rekordsterkt an

En slik lov vil definere sex som voldtekt dersom begge parter ikke gir samtykke.

Det mener Frølich og Klinge vil skape juridiske gråsoner som gjør det mer krevende å dømme noen for voldtekt.

TV 2 skrev denne uka om to gründere fra Oslo som står bak appen Lawyered, som gir to parter muligheten til å signere digitalt på at man samtykker til å ha sex.

– Gir falske forhåpninger

Sverige innførte en samtykkelov i 2018, og forrige uke ble Slovenia det 13. landet i Europa til å vedta en slik lov. I Norge har Arbeiderpartiet, KrF, MDG, Rødt, SV og Venstre gått inn for at Norge følger etter.

– Dette ville gitt folk falske forhåpninger om at man skal bekjempe voldtekt, men i stedet så påfører man bare folk praktiske problemer, sier Klinge.

– Jenny er fornuftens røst i dette spørsmålet. Dette er en skrivebordsteori som har gått berserk, hvor man får en idé fra utlandet og tror det skal løse et stort problem i Norge, men det ville det ikke gjort, fortsetter Frølich.

– Amnesty er helt på bærtur

Inn mot høstens stortingsvalg kjører Amnesty International Norway kampanjen « Ja til samtykkelov!».

Frølich peker på en viktig detalj i lovverket som han mener Amnesty har bommet på.

– Amnesty er helt på bærtur i dette spørsmålet. Det er en organisasjon som har gjort masse for ofre for menneskerettighetsbrudd rundt omkring i verden, men her har de misforstått noe helt elementært, nemlig at Norge kriminaliserte grovt uaktsom voldtekt for 20 år siden.

– Det har ikke omverden gjort. De andre landene som innfører samtykkelov har ikke hatt straff for den grovt uaktsomme voldtekten. Dermed har vi straffet mange av de tilfellene som Sverige nå har begynt å straffe. Debatten bommer derfor helt, fortsetter Frølich.

Les også: Volkswagen blander seg inn i valgkampen: – De rødgrønne kan bli en bremsekloss

Grovt uaktsom voldtekt skiller seg fra forsettlig voldtekt, hvor gjerningspersonen foretar handlingen med hensikt. Et eksempel på en grovt uaktsom voldtekt kan være en sovevoldtekt hvor den ene ikke forsikret seg om at den andre var våken.

En dom for grovt uaktsomt voldtekt straffes med fengsel i inntil seks år.

Mener loven vil svekkes

– Dette er en aksjonistkampanje fra Amnesty og andre organisasjoner, og da er det være lett for politikere å la seg overkjøre, men jeg mener genuint at dette svekker voldtektslovene vi allerede har, sier Frølich.

– Hvordan mener du de vil svekkes?

– Fordi uklare lover fører til frifinnelser. Vi setter ikke folk bak lås og slå hvis de ikke har skjønt hva loven krever. Det er det som kommer til å skje her.

– Jeg vet at det er upopulært og at det ikke gir mening for folk i dagligtalen. Folk tenker «selvsagt skal det være samtykke», og støtter derfor en sånn lov. Men du kan ikke overføre det prinsippet til jussen uten å få noen alvorlige problemer på veien.

Utfordringen med en samtykkelov er å definere samtykke. Appen TV 2 viste frem er bare ett eksempel på hvordan å gi samtykke. Det må ikke skje digitalt eller med en signatur.

Frølich forteller en historie om da Danmark innførte samtykkelov, og politikerne umiddelbart fikk problemer med å definere hva samtykke er.

– En dansk politiker gav «nydende lyde og relevante bevægelser» som et eksempel på samtykke. Hvis det hadde vært kravet i Norge, så ville mange av sakene som i dag er dømt som voldtekt gått fri, for det er helt sikkert voldtektssaker fra Norge hvor man kunne påvist relevante bevegelser.

Amnesty: – De tar ikke voldtekt på alvor

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norway sier i en e-post til Nettavisen:

«Det skuffer at Høyre og Senterpartiet med dette viser at de ikke tar voldtekt på alvor. Omfanget av voldtekt i Norge og de alvorlige konsekvensene en voldtekt har på for den utsattes liv og helse tilsier at voldtekt ikke bare er et alvorlig kriminalitetsproblem, men også må betraktes som et omfattende folkehelseproblem, og som et hinder for kjønnslikestilling».

Egenæs er enig med Frølich i at grovt uaktsom voldtekt ikke ble kriminalisert i Sverige før i 2018, slik det ble i Norge i 2000. Men han mener allikevel at Høyre-mannen bommer.

«Samtidig endret Sverige i 2018 den objektive gjerningsbeskrivelsen i den svenske straffeloven. Lovens nye ordlyd er at den som har seksuell omgang med en person som ikke deltar frivillig skal dømmes for voldtekt. I vurderingen av hvorvidt deltagelsen er frivillig skal det legges særlig vekt på om frivilligheten er kommet til uttrykk gjennom ord eller handling. Lovens forarbeider er tydelige på at passivitet og taushet ikke uten videre skal kunne tolkes som frivillighet. Spørsmålet er ikke hvorvidt det er blitt sagt «nei», men om det i det hele tatt er sagt et «ja»».

Han peker videre på at loven har vært en suksess i Sverige, fordi den har ført til en økning i antall rettssaker, anmeldelser og domfellelser.

Reagerer sterkt

Frølich mener det er patetisk at Amnesty anklager han og Klinge for ikke å bry seg om voldtekt.

– Jeg har jobbet for å bekjempe voldtekt i åtte år i justiskomiteen. Senest i dag har jeg jobbet med et forslag som slår enda kraftigere ned på voldtekt.

– Amnestys anklager er bare patetiske og viser hvor rabiate de har blitt. De mister all troverdighet når de sier sånt om politikere som faktisk har det samme målet som dem.

Ville selv blitt kriminell

– Jeg er redd for at meg selv og mange andre blir gjort kriminelle. Vi ønsker å ramme kriminelle handlinger, som voldtekt, og det gjør vi ikke ved å forkludre helt vanlige samspill mellom mennesker, som sex skal være, sier Klinge.

– Når jeg skal ha meg med en kar, vil jeg ikke at noen av oss skal fikle med en app, kommer det fra en lattermild Klinge.

– Når det er sagt, så forstår jeg selvsagt at dette er snakk om blodig alvor for dem som blir voldtatt. Men vi bedrer ikke situasjonen for dem ved at alle lovlydige mennesker skal påføres et urimelig krav til kontraktfesting av sex.

– Men hva med de gråsonetilfellene når folk er beruset?

– Voldtekt er forbudt, og vi har allerede et skille i loven mellom sex og voldtekt, men hvis vi først skal innføre en slik lov, så kan det ikke være kun for gråsonene. Det må gjelde alle tilfeller, også hvis man er gift. Så enkelt er det.

Hun frykter at en samtykkelov ville gitt slått ut negativt på flere måter.

– Det vil i verste fall gi folk et kunstig forhold til sex, men jeg er også redd for at respekten for en slik lov vil være null og niks.

Egenæs sier til slutt at samtykke kan gis på ulike måter, både gjennom ord og handling. Han mener en app ikke er et godt verktøy.

«En samtykke-app eller en samtykke-kontrakt er ikke veien å gå. Nærmest tvert imot, fordi det skal være mulig å ombestemme seg underveis. Samtykke til seksuell omgang er ikke gitt en gang for alle, og et samtykke skal kunne trekkes tilbake. Vi tror derfor ikke Jenny Klinge trenger å bekymre seg for å bli gjort til kriminell når hun ikke vil bruke samtykke-app».

Reklame

Oppdateres daglig: 10 kupp du gjør i dag