Gå til sidens hovedinnhold

Høyre-topper ut mot eget parti på atomkraft og elektrifisering av sokkelen

– Vi har ikke én kilowatt å gi, sier Høyres toppkandidat i Nordland. Sammen med toppkandidaten i Telemark advarer han mot elektrifisering av sokkelen på bekostning av industri på land.

BODØ (Nettavisen): Elektrifisering av olje- og gassplattformer har blitt et omstridt tema i klimadebatten.

For å kutte i norske klimagassutslipp ønsker regjering å sende strøm fra land til å drive plattformene, i stedet for at plattformene har egne gasskraftverk.

Les også: Alt om stortingsvalget 2021 i Nettavisens valgstudio

Tilhengere mener det er et viktig klimatiltak, mens motstanderne mener det bare pynter på det norske klimaregnskapet.

Nå går to Høyre-politikere fra kraftfylker ut og ber sitt eget parti om å trekke i bremsen.

Bård Ludvig Thorheim og Mahmoud Farahmand, som etter all sannsynlighet blir valgt inn på Stortinget på mandag, er begge skeptiske til elektrifiseringen.

Handler om prioriteringer

På industrihavna Burøya like utenfor Bodø sentrum møter Nettavisen Bård Ludvig Thorheim, som er førstekandidat for Høyre i Nordland.

– Vi må prioritere den kraftkrevende industrien i Nord-Norge først.

Han kommer med en klar beskjed til oljenæringa, som de siste årene har blitt svært positive til elektrifisering av sokkelen.

– Dersom de har et så stort ønske om elektrifisering, så må de selv ta kostnaden med å utvikle ny, fornybar energi som kan brukes til det formålet, sier Thorheim.

– Er Høyre, ditt parti, for villig til elektrifisere sokkelen?

– Ja, jeg synes vi ikke vi legger nok ansvar på olje- og gassektoren til å få ned utslippene i egen sektor uten hjelp fra vannkraft.

Balansegang

Thorheim får støtte fra sin kollega Mahmoud Farahmand lengre sør. Også han skal representere et industrifylke på Stortinget fra høsten av.

– Vi må prioritere industrien i mye større grad enn vi legger opp til i dag, særlig i lys av diskusjonen om elektrifisering. Vi kommer til å trenge mer energi til den nye industrien på fastlandet.

Farahmand, som er førstekandidat til Stortinget for Høyre i Telemark, peker på en viktig balansegang mellom to ulike hensyn: Kommunene og industrien.

– Kommunene tjener mer penger på strømmen når prisene er høye, mens industrien som forsynes av denne strømmen er tjent med lave priser.

Les også: Så mye kan elektrifisering av sokkelen øke strømprisen: – Sjokkregning til vanlige folk

– Nærhet til strømmen har gitt oss industriutvikling i over 100 år, men kommunene vil forståelig nok prioritere eksport av strøm, for å holde prisene relativt høye.

– Det er en balansegang, men jeg vil prioritere forutsigbare energiproduksjonskilder til industrien. Hvis vi elektrifiserer for mye av sokkelen eller ikke bygger ut nok strøm, kan vi bomme på denne balansegangen, advarer Farahmand.

Les også

Strømkrangel slår gnister: Tirrer opp Listhaug

Økt kraftbehov

Det er bred enighet om at kraftbehovet vil øke.

E24 har skrevet saker hvor blant annet Hydro, LO, Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Prosess21-rapporten (et gruppearbeid om behov i industrien, bestilt av regjeringen) har slått fast at Norge får et økt behov for kraft i årene fremover.

NVE-direktøren har vært klar på at elektrifisering av sokkelen har negative følger.

Thorheim mener industrien Nordland ikke har én kilowatt å gi.

– Den rene og rimelige kraften i Nord-Norge skaper tusenvis av arbeidsplasser i industrien, noe som igjen gir befolkningsvekst i nord. Industrien vår utkonkurrerer kinesisk industri som drives på kull, så klimabidraget er betydelig. Derfor har vi i utgangspunktet ikke en kilowatt å gi til elektrifisering av sokkelen.

Ja til kjernekraft

De to tar også til orde for noe mer mindre populært enn elektrifisering av sokkelen, nemlig atomkraft.

Rent politisk har atomkraft vært radioaktivt i lang tid i Norge.

Les også: Målbinder Trygve Slagsvold Vedum: Dette spørsmålet finner han ikke svar på

Miljøfiendtlig atomavfall og frykten for hva som går galt er to viktige årsaker til motstanden.

– Jeg er for vind og sol, men vi må innse at det er mindre stabilt enn vannkraft. Derfor må vi revurdere vår posisjon på atomkraft. Det er en vei vi bør se, og der er Thorium et godt alternativ, sier Farahmand.

– Thorium gir oss et mye mindre avfallsproblem enn uran, og kan heller ikke brukes til å lage atomvåpen.

Les også: KrF-er ber om kjernekraft i nord for å kutte utslipp

Thorheim er enig.

– Jeg mener at sikkerheten til kjernekraft har blitt tilstrekkelig god de senere årene til å vurdere det i Norge. Problemet har vært lønnsomheten. Men den nyeste teknologien innen kjernekraft kan være svært interessant også i en lønnsomhetsberegning over flere tiår.

– Løsninger som Kjernekraft til hydrogen er for eksempel en interessant idé som vi bør se nærmere på i Norge. Det vil kunne spare oss for andre naturinngrep på sikt.

Les også: Stortinget tar grep etter uheldige avsløringer: - Må skje etter en grundig vurdering

– Hvorfor er motstanden mot kjernekraft så stor i Norge, tror du?

– Det er fordi sikkerheten har vært altfor dårlig på de gamle kjernekraftverkene, så jeg er glad for at vi ikke har kjernekraft med den teknologien. Men med det som kommer nå, så er ikke de sikkerhetsbekymringene der.

Stortingsvalget er mandag 13. september.