Tirsdag fortalte Dagens Næringsliv om et brev til Finansdepartementet, der Finans Norge kritiserer et nytt forslag fra Skatteetaten, Nav og Økokrim.
Disse etatene har nemlig utarbeidet et nytt datasystem som skal gi automatisk tilgang til personers bankopplysninger og transaksjonshistorikk, uten at de må be bankene om å få dette tilsendt.
Dersom saksbehandlere og etterforskere i disse etatene mener de har behov for det, kan de da gå inn i systemet og hentet ut informasjon om alle dine bankkontoer og transaksjoner fra de siste 10 årene.
Til DN uttrykker førsteamanuensis i EØS- og personvernjuss ved Universitetet i Bergen, Malgorzata Cyndecka, bekymring.
– Det er risiko for at myndighetene får opplysninger de ikke trenger, eller enda verre, at bankene ikke har rett til å gi opplysningene, sier hun.
Gunnar Stavrum: Stortinget må stagge Økokrims ønske om automatisk snoking i private bankkontoer
Bankenes interesseorganisasjon, Finans Norge, er kritisk. De ber nå lovavdelingen i Justisdepartementet om å vurdere om dagens lovverk tillater at denne informasjonen deles automatisk i stedet for manuelt.
Dette jobber departementet med, sier de til DN, og saken ligger derfor ikke foran Stortinget. Så langt er det ikke avklart om den vil havne i Stortinget eller ikke.
– Galskap
Dette handler ikke bare om teknologi, mener Høyres justispolitiske talsperson, Sveinung Stensland.
– Politiet må fra tid til annen ha tilgang på denne type informasjon i etterforskninger, og det skal de da få. Her fremstilles det som at det kun er snakk om å ta i bruk ny teknologi, men her er det også et personvernhensyn som må tas med.
Les også: Ønsker at regjeringen tar grep etter dataangrepet på Amedia: - Et angrep på demokratiet
– Nøkkelordet er «automatikk». Hvis de skal kunne hente kontoutskrifter 10 år tilbake i tid automatisk, så er det galskap.
– Vi er ikke imot at det kan hentes ut personopplysninger. Vi er imot at man kan hente det ut automatisk, selv om aktørene mener hjemlene er på plass, sier Stensland.
Stensland sier han nå avventer vurderingen til Justisdepartementets lovavdeling, rundt hvorvidt dette er tillat under dagens regelverk eller ikke.
Les også: En person pågrepet etter Tolga-bortføring
Kontoinformasjon og betalingsdetaljer
Dette er bankdetaljene som skal være en del av det nye verktøyet, ifølge DN:
- Kontolister, kortinformasjon og roller: Oversikt over alle kontoer som en person eller et selskap disponerer eller eier, inkludert saldo, samt kort og personer tilknyttet eller med tilgang til kontoene.
- Transaksjonshistorikk: Hvilke betalinger som er gjort til og fra kontoen inntil ti år tilbake. Summer, mottagere og avsendere, tidspunkt og hvor betalingene fant sted.
Økokrim-sjef Pål Lønseth forklarer det slik:
– I dag må politiet først finne ut av hvor vedkommende person eller selskap har sine bankforhold, og deretter forespørre de aktuelle finansforetakene om transaksjonene. Så må de aktuelle finansforetakene manuelt hente fram opplysningene i sine systemer og sende de til politiet. Informasjonen kan da komme i ulike formater - for eksempel PDF, Excel eller Word - som igjen skaper effektivitetshindre hos politiet. Vi har isteden lyst til å jobbe mer effektivt.
Les også Lønseths kommentar-svar: Det er ikke snakk om tilfeldig snoking, Gunnar Stavrum
Vil fjerne tregheten
Økokrim er et politiorgan som etterforsker økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
I manuelt arbeid vil NAV, Økokrim og Skattedirektoratet anslagsvis spare 150 millioner kroner i året til sammen, ifølge Økokrim-sjefen.
Les også: Økokrim-sjefen ber om boikott av Qatar-VM
– Dette handler om hvordan man mest mulig effektivt kan kommunisere mellom ulike etater, og dermed spare bankene og de offentlige etatene i store summer, sier Lønseth til Nettavisen.
Økokrim opplyser til Nettavisen at hvis systemet tas i bruk, vil bankene varsles automatisk når det er innhentet kontoinformasjon fra en av deres kunder.
Stensland i Høyre svarer at denne tregheten har en egenverdi som gjør at den ikke bør fjernes.
– Det gir en treghet i systemet og en høyere terskel. Vi kan ikke fjerne den terskelen, og automatisk gi tilgang. Det må være en sikkerhetsmekanisme her, sier han.
– Dette systemet vil gjøre det raskere for politiet.
– Ja, og det er alltid argumenter for å gjøre noe. Men med den argumentasjonen kan man hente ut alt av informasjon automatisk. Har du full tilgang til alle noens transaksjoner fra de siste 10 årene, så vet du omtrent alt om den personen, sier Stensland.
Ikke bare ved mistanke
Lønseth mener verktøyet faller inn under en lovhjemmel politiet har fra før av.
– Det handler om hvordan vi kan jobbe mest mulig effektivt gjennom hjemmelen som Stortinget allerede har gitt, sier han.
– Dette er ikke et forslag om automatisert snoking i banksystemene. Dette bygger på en hjemmel vi har i dag. En formålsstyrt prosess hvor vi ber om informasjon i etterforskninger og i sammenheng med hvitvaskingsregimet vi jobber opp mot.
Les også: Tre menn tiltalt for hvitvasking av stort utbytte fra bedrageri i Belgia
Rent praktisk er Økokrim delt i en etterforskning- og en etterretningsdel. En etterforskning krever en konkret mistanke for å hente ut informasjon om den mistenkte, men i etterretning er terskelen lavere.
I etterretningens innhenting av informasjon er det ikke behov for å møte kravet om at en anmeldelse eller andre forhold gjør at det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold. Men informasjon fra etterretningen kan føre til en etterforskning.
Det nye verktøyet skal brukes av begge, når det er relevant. Det kan dermed brukes av etterretningen til å generere en etterretningsrapport som i seg selv gir grunnlag til å åpne en etterforskning, uten at det var grunnlag til å etterforske saken før etterretningsrapporten ble skrevet.
Det er straffbart for en politiansatt å hente ut slik informasjon uten tjenlig behov.
Les også: Økokrim: 80 koronasvindel-saker på politiets bord
– Vi ber ikke om mer eller mindre tilfeldig informasjon om personers bankopplysninger. Når vi åpner en etterforskning så er det på grunn av en konkret mistanke, sier Lønseth.
– Det er under en etterforskning, men når man bedriver etterretning, så må man ha en begrunnelse, men det trenger ikke være en konkret mistanke. Vil etterretningsdelen av Økokrim også kunne bruke dette systemet, dersom det kommer på plass?
– Ja, hvis det er grunn til å be om informasjonen, som vi innhenter allerede, så kan etterretning be bankene om innsyn i informasjonen.
Les også: Spionprogramvare funnet i telefonene til polske regimekritikere
– Vil være en innskrenking
Lønseth forklarer at dette er et såkalt DSOP-program (digital samhandling offentlig og privat) og at Altinn er et annet eksempel på et slikt program.
Økokrim-sjefen reagerer på en kommentar fra sjefredaktør i Nettavisen Gunnar Stavrum, som kritiserer forslaget.
– Man skal ha en grunn til å be om informasjon. Politiet vil ikke be om all mulig informasjon. Det er en stor misforståelse. Så selv om overskriften til Stavrum i går indikerer at dette er et nytt system og et nytt regime, så bygger det på en misforståelse. Her må man følge de hjemlene man har tatt i bruk i lang tid.
Partivenner skal passe på Støre: Nå reagerer professor
– Forventer du at Stortinget tillater dette?
– Stortinget har behandlet lovhjemmelen. Man har avveid de demokratiske hensynene, som er personvern opp mot myndighetenes behov for informasjon, når man har gitt denne lovhjemmelen, sier Lønseth, som legger til at Stortinget står fritt til å endre på dette, dersom de ønsker.
– Vi må forholde oss til Stortingets avveining. Det vil være å innskrenke hjemmelen og politiets mulighet til å innhente informasjon, men det står de fritt til å gjøre.
Lønseth forklarer at det i dag ikke behov for å få tillatelse fra en domstol når man innhenter denne informasjonen, men at mistenkte i ettertid kan be en domstol om en vurdering.