Gå til sidens hovedinnhold

Høyreradikale ikke lenger populære blant ungdom

En fersk forskningsrapport viser at høyreradikale grupper og innvandringsmotstandere mister taket på ungdommen. Snart er det bare gamle gubber igjen. Hvorfor det?

På et seminar på Politihøgskolen i Oslo i dag ble rapporten Høyreekstremisme i Norge. Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier lagt fram.

En av de mest slående konklusjonene i rapporten er at høyre-ekstreme og ytterliggående grupper ikke lenger er et ungdomsproblem, men mer knyttet til miljøer som "nesten utelukkende består av voksne".

Professor Tore Bjørgo ved Senter for ekstremismeforskning pekte selv på den mest "folkelige" forklaringen i NRK i dag morges:

- Dagens ungdom er mer fargeblinde (...) De har klassekamerater som har en mangfoldig bakgrunn, kommer fra andre land. Det er helt normalt, og de finner at de fleste av disse er hyggelige og greie - og så er det noen drittsekker. Men de generaliserer ikke, slik man lettere gjorde før, sa han.

De fleste av oss som bor i innvandringstette bydeler i Oslo øst eller sør har samme erfaring. Men forskerne har også mer håndfaste funn å vise til:

Særlig peker forskerne på ungdomfenomener som Boot Boys eller Vigrid på 90-tallet og rundt århundreskiftet. I skinhead-kulturen hadde voldsutøvelse en egenverdi, samtidig som de hadde en lett gjenkjennelig klesstil. Slike fenomener er så godt som borte.

"Det er vanskelig å se at DNM (Den nordiske motstandsbevegelsen) med sine strenge leveregler appellerer til særlig mange unge" skriver forskerne lakonisk.

De peker på at også Soldiers of Odin i hovedsak var et fellesskap for unge menn og noen kvinner mellom 20 og 40 snarere enn for tenåringer. Og at det samme gjelder organisasjonene mer konkret rettet mot innvandring og islamisering:

"SIAN, Pegida, FMI og Demokratene består i stor grad av eldre menn og noen få kvinner, mens ungdom knapt er å se i disse miljøene", skriver de.

Så peker forskerne også på et annet fenomen - som de talende kaller fra gata til data.

Den ekstreme innvandringsmotstanden og de ytterliggående meningene har i stor grad flyttet fra det fysiske gaterommet til nettet og til sosiale medier. Dette har igjen ført til hatprat, og kanskje polarisering av den politiske debatten.

Men på den positive siden, mener forskerne, betyr dette at det blir færre muligheter for voldelige sammenstøt. Og det var slike sammenstøt som tidligere ofte førte til radikalisering og ytterligere voldsspiraler.

I det store bildet dokumenter forskerne at rasisme og fremmedfrykt faktisk er for nedadgående i det norske samfunnet. Det er også den rasistiske volden - med unntak av 22. juli-angrepene i 2011. Den samme tendensen gjelder i Europa.

For egen del tror jeg at også et åpnere debattklima kan ha bidratt til denne positive utviklingen.

LES OGSÅ:

Les mer

Nei, Jan Bøhler er ikke rasist

De problematiske sidene ved innvandring og manglende integrering diskuteres kanskje oftere enn før, også i toneangivende medier.

Og det er blitt legitimt å peke på åpenbare problemer som tidligere ble skjøvet under teppet - fordi man paradoksalt nok var redd for å skape rasisme.

Særlig har noen av de innvandringstette bydelene fått sine konstruktive kritikere og talsmenn, noe stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) fra Groruddalen godt kan stå som eksempel på.

Slik rives mye av grunnlaget for de ekstreme gruppene bort. Altså bortsett fra hos noen av de eldre.

Reklame

NÅ: Milrab startet Black Week-salget i kveld