Se videointervju med Ine Eriksen Søreide (H):

STORTINGET (Nettavisen): Tidligere utenriksminister og nå leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), er spent foran søndagens presidentvalg i Frankrike.

Slaget står mellom sittende president Emmanuel Macron (44) og høyreradikale Marine Le Pen (53).

- Det er selvfølgelig alltid spennende med andre valgomganger hvor ting kan gå annerledes enn det man forutser, men jeg tror det er gode muligheter for at Macron vinner andre valgomgang og blir sittende som president, sier Søreide til Nettavisen.

Les også: Kan de franske høyrepopulistene lykkes på tredje forsøk?

- Tett kobling til Putin

- Hvordan forklarer du at det er jevnere mellom de to nå enn det var før valget for fem år siden?

- Det er ikke veldig uventet at det blir det, rett og slett fordi det er en mer polarisert politisk diskusjon i de aller fleste land nå. Så tror jeg samtidig at den tette koblingen til Russland og Putin som Le Pen har hatt i mange år, men som hun tidlig forsøkte å distansere seg fra - uten å lykkes - påvirker mange franske velgere.

- De ser det er et tydelig retningsvalg der det handler om man skal bli værende som en tydelig og sterk alliert i Nato, en del av EU, eller om man skal tre ut av det, legger hun til.

Eriksen Søreide tror likevel at stemmene vil gå i favør av Macron.

Les også: Slik skal Macron sikre seg gjenvalg i Frankrike

- Et svekket Frankrike

- Hvis Le Pen skulle vinne, hva kan vi vente oss?

- Alle må jo forholde seg til de politiske ledere som land velger, men som sagt er frykten at det vil bety et svakere Frankrike, i Nato og EU, sier Eriksen Søreide.

President Emmanuel Macron leder klart på meningsmålingene før søndagens andre runde i presidentvalget.

Med slagordet «Avec vous», som kan oversettes til «sammen med dere», har Macron forsøkt å holde på velgerne sine. Under valgkampen har han blant annet lovet full sysselsetting og reform av pensjonssystemet.

Les også: Frankrike fryser russiske eiendeler verdt 850 millioner euro

Men kritikerne mener han engasjerte seg lovlig sent i valgkampen, og at han har skapt for lite entusiasme. På de siste meningsmålingene får Macron mellom 53 og 56 prosents oppslutning, mot 44–47 prosent for høyrepopulisten Marine Le Pen.

Selv om han leder klart på meningsmålingene foran andre valgomgang søndag, er det likevel mange usikkerhetsmomenter. Ubesluttsomme eller troløse velgere og hjemmesittere kan komme til å endre dette forholdet. Seieren søndag er langt fra i boks.

Arbeid og pensjon

I en alder av 39 år ble Macron i 2017 valgt som Frankrikes president for partiet han selv grunnla året før, kalt La République en Marche! – på norsk Republikken framover!

Under valgkampen erkjente Macron at han ikke hadde levert på valgløftet fra 2017 om å reformere pensjonssystemet. Han har lovet å fullføre denne jobben og endre pensjonsalderen fra dagens 62 til 65 år – dersom han blir gjenvalgt.

Les også: Macron: - Skal diskutere oppsiktsvekkende humanitær operasjon med Putin

Han har også kommet med tre andre store løfter:

* Reform av ytelsessystemet som innebærer at arbeidsledige ukentlig må bruke 15 til 20 timer på arbeid eller opplæring.

* Etablere et felles sentralisert system for sosiale goder, som vil omfatte blant annet ytelser for arbeidsledige, boligytelser og barnepass. En slik endring vil berøre opptil 20 millioner franskmenn.

* Økte offentlige investeringer på opptil 50 milliarder euro årlig, noe som tilsvarer nesten 500 milliarder norske kroner. Pengene skal gå til alt fra helse og utdanning, til forsvar og ny teknologi.

Manglende valgkamp?

Macron vant over Le Pen i forrige valg med 66,1 prosent av stemmene – mot hennes 33 prosent. Siden den gang har Le Pen styrket sin oppslutning.

Men Macron opplever også maktslitasje. Hans presidentperiode har vært preget av protester fra gule vester-bevegelsen og demonstrasjoner mot koronatiltak og høye strømpriser.

Les også: Macron advarer mot å ta valgseier på forskudd

Etter Russlands invasjon av Ukraina inntok presidenten en sentral rolle for å overbevise president Putin om å avslutte krigen. Det økte hans anseelse blant mange franskmenn. Men samtidig er flertallet mest opptatt av egne problemer, som fallende kjøpekraft og økonomiske problemer. Og dette er problemstillinger Le Pen har kjørt hardt på.