*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Høyt fravær og forskjeller i skolekvalitet er hovedutfordringen

 

REKTOREN OVER ALLE REKTORER: Høyres nestleder, og kunnskapsminister, Jan Tore Sanner, skriver i dette innlegget at mye er gjort - men at mye fortsatt gjenstår - for at skolen skal bli så god som han og regjeringen ønsker at den skal være. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Mye er blitt bedre, men det er forsatt mye ugjort som bekymrer ham, skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner i dette innlegget.

Av Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister

Etter seks år med Høyre i regjering er det mange gode resultater i skolen å vise til. Elevene er mer til stede, flere fullfører og består videregående opplæring og mobbingen går ned.

Det er gode nyheter for alle elever i skolen og for samfunnet vårt. Som kunnskapsminister er jobben langt fra ferdig.

To store utfordringer har vi ikke løst godt nok:

Det er for høyt fravær i grunnskolen - og de kvalitetsforskjellene elevene møter i skolen er for store.

Elevene og deres utfordringer

Nye tall viste at nesten 9000 elever i 10. klasse er borte fra skolen i mer enn tre uker. Fire prosent, rundt 2400 elever, er borte mer enn seks uker. Bak tallene er det mange barn og ungdommer som med utfordringer som ikke følges godt nok opp. Høyt fravær på grunnskolen er noe elevene ofte tar med seg inn i videregående opplæring, og økt fravær i videregående øker igjen risikoen for å droppe ut.

Skal vi forhindre utenforskap i vårt samfunn må flere fullføre og bestå. Ett av svarene er redusert fravær og bedre oppfølging av elevene.

Fraværstallene på 10. trinn er alvorlige tall, og de bekymrer meg. Tidligere i vår besøkte jeg derfor Vollebekk skole i Oslo. De har innført klare rutiner for å følge opp fravær, deres elever skal ikke gå glipp av sosial eller faglig læring og mestring. Og de peker på noe helt avgjørende bak tallene kan det skjule seg ulike begrunnelser.

Årsaker og oppfølgingsplikt

Det kan være prestasjonspress, dårlig skolemiljø, utrygge overganger eller problemer hjemme. Vi ønsker å styrke arbeidet med overgangene og vi jobber målrettet med skolemiljø i alle landets klasserom. Jeg ønsker også at skolene skal få en oppfølgingsplikt.

Alle elever skal møtes med den samme tydelig beskjeden: Vi ønsker at du skal være på skolen.

Så må fraværet følges opp, og tas tak i tidlig, før det får vokse seg stort og gjøre det vanskelig å komme tilbake. Er ikke elevene på skolen, kan vi heller ikke sette inn de riktige tiltakene.

Talent, interesser og innsats skal bety mye

Som kunnskapsminister er min oppgave sammen med rektorer og lærere å skape en skole som er så god at det er elevens talent, interesser og innsats som avgjør.

Det skal ikke spille noen rolle om eleven er gutt eller jente, eller om foreldrene er født i Somalia eller Norge. Det skal ikke bety noe om foreldrene har kort eller lang utdanning, eller om eleven bor i Vardø eller Oslo. Det gjør det i dag. I dag betyr faktorer elevene ikke bestemmer over mye for hvilken oppfølging de får i skolen og hva de lærer.

For å bidra til å løfte kvaliteten i skolen har regjeringen innført undersøkelser som viser hvor mye hver skole bidrar til å løfte elevene uavhengig av bakgrunn, helt fra barneskolen til videregående opplæring. Det gir verdifull informasjon som kan brukes av kommunen og skolen for å bli enda bedre.

Målrettet hjelp

Vi har også innført en nedre grense for hvor dårlig skolekvalitet en skole kan ha før skolen og kommunen får tilbud om støtte og veiledning. I dag omfatter det 66 kommuner og 227 offentlige skoler. Målet er at ingen skoler skal behøve hjelp, men at de som trenger et løft skal få god og målrettet hjelp.

Denne høsten setter vi også ned et ekspertutvalg som skal ta jobben videre. De skal se på forskjellene og komme med forslag til hvordan vi kan løfte skoler som blir hengende etter. Åpenhet om resultater og utvikling, selv de gangene vi erkjenner at resultatene burde vært bedre, er forutsetningen for at vi på sikt kan bli bedre og strekke oss sammen.

Staker ut retningen

Å løfte skolen gjøres ikke gjennom et tiltak eller et utvalg. Stortingsmeldingen om tidlig innsats, som kommer denne høsten, vil også peke ut en tydelig retning for hvor vi mener utviklingen av skolen bør gå. Vi kommer til å være tydelige på at tidlig innsats ikke bare skal gjelde for de alle yngste. Tidlig innsats skal gjelde gjennom hele utdanningsløpet, og vi vil flytte kompetansen nærmere barna og bygge sterkere lag rundt hver enkelt.

En god barnehage og skole er det viktigste virkemidlet for å bevare et samfunn med tillit, små forskjeller og muligheter for alle.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.