Russiske styrker retter i økende grad angrep mot sivile mål i Ukraina, ifølge den amerikanske regjeringen.

– Vi har sett en økning i angrep mot sivil infrastruktur, sivile mål, sa en høytstående amerikansk tjenesteperson i Pentagon til nyhetsbyrået DPA torsdag.

FN hadde 15. mars registrert 726 drap på sivile, blant dem 52 barn, siden krigen brøt ut 24. februar. 1.174 var såret. Det reelle tallet er trolig langt høyere.

Samtidig er moralen til de russiske styrkene på vei nedover flere steder, la tjenestepersonen til.

– Vi har ikke innsikt om hver eneste enhet og hver posisjon. Men vi har definitivt plukket opp anekdotiske indikasjoner på at moralen ikke er høy i flere enheter, sa han. Tjenestepersonen understreket videre at det er verdt å merke seg at det russiske forsvaret angivelig vurderer å hente inn forsterkninger.

Les også: Putin bablet i vei om østers, gåselever og «kjønns­friheter»

Det blir observert pågående russisk flåteaktivitet ved havnebyen Odesa sørvest i Ukraina, men det er ingen umiddelbare tegn på et forestående angrep fra havet, ifølge DPA-kilden.

Ukraina forsøker å skyve russiske styrker bort fra utkantene av Kyiv

Det ukrainske forsvaret sier de har innledet en operasjon med mål om å få skjøvet russiske styrker ut fra utkantene av hovedstaden Kyiv.

Oleksandr Pavljuk, som leder det regionale forsvaret i Kyiv, sa til ukrainsk TV sent torsdag at det er «motstand fra fienden», melder det ukrainske nyhetsbyrået Unian.

Russiske enheter er i bevegelse, la han til, men sa at han ikke kunne komme med flere detaljer fordi operasjonen er pågående.

Pavljuk kalte situasjonen i Kyiv-regionen for vanskelig, men «kontrollerbar», før han la til at det er vanskelig å komme med spådommer.

Les også: Zelenskyjs leder­stil vekker oppsikt

Ifølge ham er det veien til byen Zjytomyr i vest og byene Butsja, Irpin og Hostomel i nordvest, nær bygrensa, som er mest utsatt. Det samme gjelder for Makariv i vest.

Juul: Lidelsene i Ukraina er uakseptable

Lidelsene krigen påfører ukrainerne er uakseptable, sa Norge i Sikkerhetsrådet torsdag. FN slo alarm om svært vanskelige forhold og store sivile tap i Ukraina.

Møtet kom i stand på oppfordring fra Norge og andre medlemsland.

– De menneskelige lidelsene er uakseptable, sa Norges FN-ambassadør Mona Juul i sitt innlegg.

– Nesten hvert sekund siden krigen startet, har et ukrainsk barn blitt flyktning. Over 3 millioner sivile har krysset grensa til naboland for å søke beskyttelse. Og over 2 millioner er på flukt inne i Ukraina, sa hun.

– De flykter fra grusomhetene til Russlands urettferdige og ulovlige krig mot Ukraina. Fra den destruktive kraften til en av verdens største krigsmaskiner. Fra Russlands beskytning av hjem, skoler og sykehus, fortsatte Juul.

Les også: «Putins pitbull» skal ha blitt lurt trill rundt

– Russland, og Russland alene, bærer det hele og fulle ansvaret for krigen og den humanitære krisen. Russland må stanse sin militære aggresjon mot Ukraina og etterkomme ordren fra Den internasjonale domstolen om øyeblikkelig å stanse sine militære operasjoner i Ukraina, sa Juul.

Manglet støtte

Et russisk utkast til resolusjon, som blant annet etterlyser «en framforhandlet våpenhvile», har ikke fått tilstrekkelig støtte blant de øvrige landene i Sikkerhetsrådet og vil derfor ikke bli fremmet og stemt over som planlagt fredag.

Istedenfor skal Sikkerhetsrådet møtes for å diskutere russiske påstander om at det produseres biologiske våpen i Ukraina, sa Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia torsdag.

USA FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield sa etter Nebenzias kunngjøring at russernes «farse av en resolusjon» var «dømt til å feile».

Russland ba om møte for å snakke om det samme temaet forrige uke. Da påsto Nebenzia at russiske styrker i Ukraina har funnet bevis for «svært farlige biologiske eksperimenter», som ukrainerne angivelig skal ha utført i samarbeid med USA.

FN sa at de ikke kjenner til noe program for utvikling av biologiske våpen i Ukraina, og vestlige land har avfeid påstandene som desinformasjon og grunnløs propaganda.

– Om Russland virkelig brydde seg om humanitære kriser, som den de har skapt, kunne de enkelt ha stanset sine angrep på det ukrainske folk. I stedet velger de å be om nok et møte i Sikkerhetsrådet for å bruke rådet som en arena for sin desinformasjon og for å spre sin propaganda, sa Thomas-Greenfield torsdag.

Store sivile tap

FNs politiske sjef, visegeneralsekretær Rosemary DiCarlo, tok i møtet til orde for en etterforskning av de sivile tapene og ødeleggelsen av hundrevis av boligbygg, skoler, sykehus og annen sivil infrastruktur i Ukraina.

Folkeretten er «krystallklar» på å forby direkte angrep mot sivile i militæroperasjoner, og på at de skal vernes. Likevel er mange av angrepene som daglig rammer ukrainske byer ifølge rapportene vilkårlige og resulterer i sivile tap og skader på sivil infrastruktur, sa hun.

Hun viste til FNs siste tall: 726 sivile ble drept i krigen fra den russiske invasjonen startet 24. februar og fram til 15 mars, 52 av dem barn. I samme periode er 1.174 sivile såret – og trolig er det reelle antallet langt høyere.

– De fleste av disse tapene ble forårsaket av bruk – i bebodde områder – av eksplosive våpen med et bredt nedslagsfelt, sa DiCarlo.

FNs utviklingsfond UNDP anslår at 90 prosent av den ukrainske folk kan skyves ut i fattigdom og økonomisk sårbarhet dersom krigen forverres ytterligere. Krigen vil etterlate dype sosiale og økonomiske spor for fremtidige generasjoner, het det i en rapport som ble offentliggjort onsdag.

WHO-bekymring

Også WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus fordømte konsekvensene krigen har for det ukrainske folk, som står overfor alvorlige problemer med tilgangen til medisiner og helsehjelp.

Tedros sa til Sikkerhetsrådet at WHO har verifisert 43 angrep mot sykehus og andre helsefasiliteter, der til sammen 12 mennesker er drept og 34 skadd.

– Forstyrrelsene for tjenester og forsyninger utgjør en ekstrem risiko for mennesker med hjertesykdommer, kreft, diabetes, hiv og tuberkulose, som er blant de ledende dødsårsakene i Ukraina, sa han i en virtuell brifing.

I tillegg blir folk tvunget på flukt og også til å samle seg mange av gangen på små områder, noe som øker risikoen for sykdommer som covid-19, meslinger, lungebetennelse og polio, sa Tedros.

På toppen av det hele står også mer enn 35.000 pasienter i den psykiske helsetjenesten i Ukraina i en situasjon der det er store mangler av blant annet mat og medisiner, ifølge WHO.

Medisinen som trengs, er fred, slo Tedros fast.