De siste ukene har uroen økt kraftig i Utenriksdepartementet.

En russisk styrke som kanskje overstiger 100.000 soldater, står oppmarsjert ved grensa til Ukraina, støttet av tunge våpen og store utstyrsmengder.

Hva Russlands president Vladimir Putin planlegger, er fortsatt uklart. Men frykten er nå reell for at dette ikke er en ren styrkedemonstrasjon fra russisk side, men forberedelsene til en invasjon.

I så fall vil det være det mest alvorlige som har skjedd i Europa på lang tid, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Det vil skape en helt ny situasjon, sier hun.

– Det er en svært spent situasjon vi har akkurat nå. Vi ser dessverre ingen tegn til at Russland ønsker å bygge ned spenningen og gå inn i reelle forhandlinger. Tvert om øker de nå presset og framsetter helt urealistiske krav.

Trussel om sanksjoner

Torsdag vedtok både EU-toppmøtet og Nato erklæringer som gjorde det klart at ytterligere militær aggresjon mot Ukraina vil få «massive konsekvenser» for Russland.

Huitfeldt gir full tilslutning.

– Det vil få sterke økonomiske og politiske konsekvenser dersom de bruker militære virkemidler, sier Huitfeldt til NTB.

Hvis EU vedtar sanksjoner, er Norge innstilt på å følge opp, fastslår hun.

Samtidig vil Norge samarbeide med Nato.

– Vi er en del av Nato. Så det viktigste vi kan bidra til nå, er at vi finner løsninger i Nato-sammenheng og i nært samarbeid med våre europeiske allierte. Vi spiller ikke noen selvstendig rolle her, sier Huitfeldt.

Les også: Blitzregn og laser ved grensen mellom Polen og Hviterussland

– Vi har vårt forhold til Russland. Det ligger fast. Men når det gjelder forholdet mellom Ukraina og Russland, så samarbeider vi med våre allierte, fastholder hun.

– Vil Norge innføre økonomiske sanksjoner mot Russland hvis de invaderer Ukraina?

– Ja, det er viktig at vi også følger opp de vedtakene som kommer fra europeiske land, sier Huitfeldt.

– Vi står sammen i vår reaksjon mot Russland. EU og vi har innført like sanksjoner hele veien. Det vil vi selvfølgelig vurdere også dersom det blir innført nye sanksjoner.

Ønsker dialog

Huitfeldts budskap til russerne er at de må deeskalere.

– Og de må legge fra seg tanken om en interessesfære i Europa. Det er hvert enkelt land som skal velge sin sikkerhetspolitiske tilknytning. Den internasjonale orden som vi forsvarer, innebærer at alle land har rett til å velge sin orientering.

– Hvor nært står vi en væpnet konflikt?

– Det er vanskelig å si. Men jeg er veldig bekymret over den oppbyggingen vi nå ser, sier Huitfeldt.

– Vi kan jo selv tenke oss hvordan det ville være hvis det er enorme styrkeoppbygginger ved en grense. Det fører til stor uro i Ukraina. Og det er en situasjon hvor Russland har ansvar for å redusere spenningen.

Ingen militær garanti

Vestens håp er at Putin skal konkludere med at en invasjon av Ukraina vil ha så høy kostnad og så liten gevinst at det ikke gir mening å gjennomføre den.

Men noen militær garanti får Ukraina ikke.

– Ukraina er ikke medlem av Nato. Det som er viktig for meg å signalisere nå, er å ikke komme med trusler, og å deeskalere konflikten. Så har vi signalisert at det vil få sterke økonomiske og politiske konsekvenser dersom de bruker militære virkemidler, sier Huitfeldt.

Les også: Ukraina ber EU innføre nye sanksjoner mot Russland

Hun viser til Nato-paktens artikkel 5, som gjør det klart at et angrep på én skal anses som et angrep på alle. Denne garantien gjelder ikke for Ukraina.

– Så det er ikke snakk om en militær avskrekking, sier Huitfeldt.

– Men Russland være klar over at de vil måtte betale en meget høy politisk og økonomisk pris dersom de bruker militær makt.

(©NTB)