*Nettavisen* Nyheter.

Baard Fiksdal

Hun ba meg dra til helvete (på sykkel)

Jeg prøver å få øyekontakt. Hvis ikke kan jeg dø Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

Syklist Ivar Grøneng (54) fikk advarsel av politiet fire ganger for å sykle i kollektivfeltet på Mosseveien. Den femte gangen han ble tatt fikk han en bot på 7.000 kroner som han nekter å betale. Derfor må han møte i retten og er slik blitt berømt i en rekke aviser og sosiale medier.

Ivar nekter å sykle i sykkel- og gangveien som går parallelt med Mosseveien. Fotgjengere, barnevogner, snø og annet gjør at det går mye saktere å sykle der. Det liker ikke Ivar. Han skal helt fra Kolbotn til jobben på Skøyen, frem og tilbake. Det er langt. Da liker han ikke sakte fart i sykkel- og gangveien. Problemet er at ute i veibanen danner seg en laaaaang kø bak ham på Mosseveien. Men det er vel ikke hans problem? Ivar mener at han er i sin fulle rett til å bruke kollektivfeltet og at det står i trafikkreglene at han kan sykle der.

Jeg har tenkt mye på Ivar de siste dagene. Jeg tenker på ham, mens jeg sykler frem og tilbake til jobben. Det er en tur på til sammen 2,6 mil. Jeg bruker ca 40 minutter hver vei om sommeren og litt mer nå om vinteren. Hvis jeg sykler i veibanen danner det seg kø bak meg. Noen kan bli fristet til å kjøre forbi og det vil lett oppstå farlige situasjoner. Derfor sykler jeg minst mulig i veibanen.

Likevel er det en og annen sjåfør som er forbanna på meg. Det skjer ikke så ofte. Men det hender. Det tutes og hyttes med neven. Jeg kan ha gjort en feil. Ikke gitt tydelig nok tegn, eller kommet litt brått inn i rundkjøringen. Det kan være min egen feil. Jeg prøver å ikke lage konflikter. Nylig var det en dame som rullet ned vinduet i en rundkjøring på Skøyen. Hun ba meg dra til helvete. Jeg syklet da bort til henne og spurte om hun var godt kjent der. Men da ga damen gass og kjørte videre. Hun kjørte så spruten sto.

Jeg tror denne damen pleier å si at hun hater syklister. Hun hater alle. Det er definisjonen på rasisme, å mene at alle som en er noe dritt, fordi de har denne ene egenskapen. Det kan være hudfarge, religion eller seksuell legning. I dette tilfelle er det å like sykling. Det er en farlig ting.

Når jeg sykler, særlig tidlig morgen på vei til jobb, kan jeg se hvem som er stressa og sinna blant bilistene. Jeg prøver å få øyekontakt med sjåførene. Det er min livsforsikring at jeg vet at de ser meg. Likevel er det farlig. Derfor tør jeg ikke gjøre som Ivar, stå på og gi jernet og kjempe fra gata og inn rettsalen og sikkert videre i livet også.

Som meget liten fikk jeg følgende opplæring i å krysse veien:

- Du står på rødt lys og venter, sa far.
- Ja, sa jeg.
- Også blir det grønt, sa far.
- Og da går jeg, sa jeg.
- Nei, da venter du til det er klart.
- Kan jeg ikke gå når jeg har rett til å gå?
- Nei, da blir du påkjørt. Det er ikke noen vits å ha retten på sin side når du er død.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag