Nå er også jeg koronarammet. Men slapp av (eventuelt; ikke gled deg for tidlig) det er ikke viruset som plager meg. Det er savnet.

Savnet av fellesskap, savnet av jubel, savnet av den levende musikken og den spennende kulturen. Alt det som gjør at vi som mennesker lever og ikke bare overlever. Alt det som har ligget nederst på regjeringens prioriteringsliste de siste månedene.

Les også: Helsedirektoratet sier nei til Sabeltann-forestillinger med 800 i publikum

Sjørøveren i Kristiansand

Så ille er tilstanden blitt at jeg har begynt å si ting jeg aldri trodde jeg kunne si. Som: Hipp, hipp, hurra for Kaptein Sabeltann!

Ved å dele et digert, utendørs amfi inn i fire adskilte soner vil Dyreparken i Kristiansand utvide det tillatte antall tilskuere på forestilingene med Kaptein Sabeltann fra 200 til 800.

Dette kan ifølge den lokale smittevernlegen i Kristiansand skje uten økt smittefare.

Svaret fra helseminister Bent Høie er forutsigbart negativt; regelen er 200 tilskuere per arrangement, og 200 er 200, et arrangement er et arrangement og loven er loven.

Fotball og mye mer enn smittevernloven

Og Fotballforbundets ønske om å finne lignende løsninger for norske fotballkamper avviser han overfor VG med at fotballen heller bør følge norsk lov enn Kaptein Sabeltanns lov.

Les også: Norsk luksusforhandler håver inn korona-penger

Det Høie synes å glemme - og det er lett når du har styrt etter unntakslover i månedsvis - er at Norges lover er en tykk bok som består av litt mer enn smittevernloven.

Den inneholder for eksempel også Grunnloven. Som smittvernloven aldri kan stå over, bortsett fra i helt ekstreme tilfeller der liv og helse er i akutt fare.

Ukrenkelige rettigheter

Den samme grunnloven gir oss som innbyggere av Norge en rekke ukrenkelige rettigheter, blant dem ytringsfrihet, demonstrasjonsfrihet og forsamlingsfrihet.

Å sette dette til side bør kreve mer enn en generell frykt for smitte, det synes de fleste jurister å være enige om. Smittefarlige sykdommer treffer oss nemlig hvert år, og sesonginfluensaen tar flere liv enn covid-19 har gjort til nå.

For at smittevernloven skal trumfe Grunnloven, kreves det antakelig en separat vurdering av hvert enkelt tilfelle det kan skje i, og av hver enkelt person som skal fratas sine rettigheter.

Her kan du lese flere innlegg av Stein Sneve.

Helt generelle regler for hvor mange som kan samles på ett sted synes slik sett å ha et relativt tynt juridisk grunnlag. Som når regjeringen bruker smittevernloven for å begrense antall deltagere ved fredagens demonstrasjon mot amerikansk rasisme til 50 stykker.

Politi og passivitet

Så tynn er jussen her at politiet åpent nekter å håndheve denne begrensingen. Slik de tidligere har avvist å oppløse andre store forsamlinger med bruk av makt.

Les også: Vil ha flere tilbake på kontoret

Men jussen er ikke det viktigste her. Dette handler primært om å bruke sunn fornuft.

Er et arrangement virkelig et arrangement? Uansett? Er det virkelig det samme å ha 200 mennesker samlet i et lokale med 400 seter, som i et med 20.000 seter? Er smitten virkelig uavhengig av om man befinner seg ute eller inne?

One size fits all

Selvfølgelig ikke, men Høies respons er dessverre symptomatisk for en regjering som har basert sitt smittevern kun på generelle regler. Regler som skal gjelde over alt og til alle tider; one-size-fits-all.

Samme regler for et korona-fritt Værøy som et tungt rammet Oslo, samme regler for et trangt kjellerlokale i Bergen som for Brann stadion.

Dette kan ha vært en nødvendig tilnærming den gang epidemien først traff oss, og alt var usikkert og truende.

Les også: 175 personer har havnet på respirator med korona i Norge - så mange overlevde

Den tiden er nå over, vi vet mer om viruset og situasjonen er under kontroll. Det krever en mer fleksibel og tilpasset respons. En respons som også ivaretar våre behov for noe mer enn å overleve, vårt behov for å ha noe å leve for, ikke bare av.

Meningsløse tall

Så langt har kultur og idrett vært blant de klart lavest prioriterte områdene i forhold til å holde samfunnet i gang gjennom epidemien. Det er på tide å gjøre noe med det, i hvert fall når det kan gjøres helt trygt. Slik Dyreparken i Kristiansand får til.

Å henge et smittevern på et enkelt tall - om det er 50, 200 eller 500 - er meningsløst. Og kan tyde på at det er flere enn min hjerne som etterhvert er blitt koronarammet.

Les også: Kampen for det meningsfulle