For noen år siden var kamerabransjen i en vill megapikselkrig. De trodde at den eneste måten å konkurrere om kundene på var å skryte av høyest antall megapiksler.

Etter hvert som denne krigen tok helt av, begynte stadig flere å innse at et høyt antall megapiksler ikke var det samme som høy kvalitet på bildene.

For å si det litt forenklet: Det hjelper ikke å ha et veldig høy oppløsning på et bilde, hvis du tar bildet gjennom et skittent vindu og det er tåke ute.

Faktisk er det slik at et høyt antall megapiksler kan være med på å skape dårligere bildekvalitet. Derfor fant bransjen ut at det beste var å satse på å lage gode kameaer, fremfor å skryte megapikseler.

En ny krig på mobiltelefoner

Tendenser til den samme krigen har nå dukket opp på mobiltelefoner. Vi har i lang tid ansett det som en selvfølge at en mobil har to kameraer: Et vanlig hovedkamera, og et «selfie»-kamera.

Problemet med en tynn mobil er derimot at det ikke er fysisk plass til å bygge inn optisk zoom-optikk. Flere produsenter fant derfor etter hvert ut at man kunne sette to kameraer ved siden av hverandre: Ett vanlig kamera som tok bilder i normal vidvinkel - og et «zoom-kamera» med dobbel brennvidde.

Fordelen med sistnevnte er at det er vesentlig bedre til bruk av portretter, og ikke minst at du kommer nærmere.

Men når man først kan putte på to, hvorfor ikke flere?

Og det er her krigen har kommet for fullt.

Test: Hvor godt er egentlig kameraet på Huawei P20 Pro?

Flere produsenter har eksperimentert med tre sensorer. Nøyaktig hva det tredje kameraet har blitt brukt til har variert litt. Noen har brukt det som et fisheye/supervidvinkel-kamera. Noen har eksperimentert med et rent svart/hvitt-kamera, som har blitt brukt i tandem med de andre kameraene til å hente frem mer kontraster og detaljer.

Og noen har brukt det som et dybdekamera, for å lettere kunne maskere ut bakgrunnen i portrettbilder, og legge på uskarp bakgrunn.

Kliner til med fire kameraer på rekke og rad

Og med sin nye mobil A9, gjør Samsung et forsøk på å kombinere så mye av dette som mulig.

De fire kameraene er som følger:

  • 24 MP, f/1.7, hovedkamera
  • 8 MP, f/2.4, 12mm ultravidvinkel
  • 10 MP f/2.4, «2x zoom»
  • 5 MP, f/2.2, dybdesensor

Legg så til et 24 megapiksel selfiekamera, og du har fem kameraer å velge mellom.

Dessverre snubler litt i et halvhjertet forsøk

Etter å ha testet mobilen i noen dager, så sitter vi ganske så lunken tilbake. Utfordringen er ganske enkelt at kameraene virker middelmådige og til dels overflødige.

La oss ta det fortløpende:

Hovedkameraet er et helt vanlig 24 Megapikselkamera. Dette er dobbelt så høy oppløsning som flaggskipmodellen S9.

Men som nevnt over er ikke dobbelt så høy oppløsning nødvendigvis det samme som bedre bildekvalitet. S9-kameraet benytter seg av noe som kalles Dual Pixel-sensor, som i praksis betyr at kameraet egentlig har dobbelt så høy oppløsning. Kameraet i Samsungs flaggskip har i flere år blitt ansett som av markedets beste.

Og la oss bare slå det fast med en gang: A9-kameraet skaper bilder som er dårligere enn S9. Det bruker litt lang tid på autofokus som gjør at vi har tatt mange bilder av bordplater , og spesielt i mørke omgivelser blir det grumsete bilder.

I lyse omgivelser klarer det seg derimot vesentlig bedre, men det er mange år siden vi lot oss imponere av gode bilder i sollys.

Vidvinkelkameraet er på mange måter det mest interessante, fordi det er mest uvanlig. Det gir deg mulighet til å få med veldig mye i trange situasjoner.

Kameraet har derimot den utfordringen at det teknisk sett skal fange opp mest informasjon, men har lavest oppløsning. Det ender dermed opp med å bite over litt mer enn det klarer å håndtere.

Tønneeffekten er likevel det som preger kameraet aller mest, og skaper til delt veldig store fortegninger i bilder.

Zoom-kameraet er dessverre ikke spesielt mye å skryte av - spesielt i mørke omgivelser. I praksis fungerer det ikke i mørket, og sliter også innendørs. Det blir for mye støy i bildene.

Hvis du tar tre bilder med de tre ulike kameraene, så ender du opp med bilder som ser vidt forskjellige ut i hvitbalanse, støy og skarphet.

Som man ser på bildene over er verken supervidvinkel- eller zoom-objektivet spesielt godt - og dette vet Samsung. De har derfor tatt et veldig spesielt valg med sitt siste kamera :

Dybde-kameraet tar ikke egne bilder, men hjelper mobilen med å skille på nettopp dybde i et bilde. Sensoren fungerer kun sammen med hovedkameraet - ikke zoom-kameraet.

Så hva skal man med et slikt kamera?

Mange kameraer i dag forsøker å gjette seg til hva som er selve objektet og hva som er bakgrunn i et bilde. På den måten kan man legge på uskarphet på bakgrunnen for å skape en illusjon av at et bilde er tatt med et dyrere kamera. Utfordringen er at denne gjettingen ofte er ganske dårlig, og dermed får man ofte stygge overganger - eller ganske enkelt uskarphet på feil steder.

En egen sensor skal dermed kunne gi bedre informasjon til mobilen om hvor den skal legge på uskarphet, og viktigere: Hvor den ikke skal legge på.

Dessverre ser ikke denne ekstra sensoren ut til å være noen mirakelløsning. Som bildet over viser kan den legge på masse uskarphet på en hånd som burde vært i fokus, mens den ikke har lagt på uskarphet på en flaske som burde vært uskarp. Kameraet legger også på litt vel myke overganger mellom det som bør være i fokus, og det som ikke bør være i fokus. Dermed forsvinner hår inn i en grøt.

Verre er det at denne effekten er noe du ønsker på portrettbilder, og portrettbilder blir klart best med et zoom-objektiv for å redusere forvrengninger. At dybesensoren ikke fungerer med zoom-kameraet, gjør det nesten helt bortkastet.

Føles som en beta-test

At Samsung velger en telefon som ikke er en flaggskipmodell til å komme med en nyhet som dette, gir oss en følelse av at selskapet forsøker å eksperimentere med ting som ikke er helt ferdigutviklet, uten at det skal trekkes frem som noe negativt ved en toppmodell.

Selskapets eksisterende toppmodeller S9 og Note9 har allerede noen av de beste kameraene på markedet, og det er vanskelig å si at A9 på noen måte gir disse konkurranse.

Test: To uker med Samsung Note 9

Derimot skal du ikke se bort ifra at A9 er en telefon Samsung kan lære mye av, og få mange tilbakemeldinger på, som gjør at blant annet dybdesensoren i neste flaggskipmodell kan fungere skikkelig.

Vi sitter igjen med samme følelse etter å ha testet A9, som vi gjør med en del førstegenerasjons Apple-produkter - som blant annet Apple Watch og iPhone: Først viser man at man kan, og blir andre generasjon produktet som viser hvor godt det kan gjøres.

Utover det er Samsung A9 en kapabel telefon, som gjør nøyaktig det du forventer av en Android-modell. Om mulig er den litt raskere enn vi hadde forventet.

Dette er dermed på ingen måte en advarsel om å styre unna Samsungs telefon, men en advarsel mot å tro at flere kamerasensorer på mobilen nødvendigvis er det samme som bedre bilder.