Nettavisen skrev om samboerparet Rolf Ravndal og Irene Langen som inngikk avtale om å kjøpe en enebolig i Ole Reistadsgate 21 i Stavanger. Etter overtakelse viste det seg at huset var fullt av rotter.

Paret hadde kjøpt boligkjøperforsikring gjennom Help Forsikring. Etter lang tautrekking fikk de dekket mesteparten av skadene. LES MER OM DETTE NEDENFOR.

SELGE BOLIG?Prøv Meglerguiden

Her kan du se hva Help-ekspertene svarte Nettavisens lesere:

Én leser har mistanke om rotter i kjelleren i sitt nye hus. Hva skal han gjøre?

- Det første du må gjøre er å reklamere overfor selger av boligen, redegjøre for hva du har oppdaget, og varsle at det vil kunne komme et krav knyttet til dette senere. Videre vil det være hensiktsmessig å rekvirere fagkyndig bistand, gjerne fra et skadedyrfirma eller en takstmann, slik at omfanget av rotter og eventuelle skader påført av disse kartlegges, svarer HELP-advokat Øystein Landmark.

Vannlekkasje?

Mange opplever vannlekkasje eller fuktskader etter å ha flyttet inn i ny bolig. Én leser har oppdaget vannlekkasje i taket og opplever at selgers forsikringsselskap ikke vil betale.

- I beste fall koster det 20-30 000 kronr å reparere skaden. I verste fall må jeg legge om hele taket. Litt underlig å måtte skifte tak som bare er 20 år gammelt, er det ikke?

HELP-ekspert, advokatfullmektig Cathrine Konow Rieber-Mohn svarer:

- Det vil avhenge noe av hvilken type taktekking det er på boligen din om dette er en mangel eller ikke. Hvis det for eksempel er lagt betongstein på taket har disse en forventet levetid på 30-60 år før man må regne med full utskiftning. Det vil derfor kunne være en mangel hvis disse allerede nå er i så dårlig forfatning at de må skiftes ut, men det avhenger også av andre faktorer som omfanget på skaden, hvilke opplysninger som er gitt i forkant av avtaleinngåelsen, om dette er noe selger har hatt kjennskap til med mer, sier hun.

Hun anbefaler å kontakte takstmann som kan vurdere omfanget av skaden, og om det er en mangel eller ikke.

Sinnsyk nabo?

En av Nettavisens spørsmålsstillere har en nabo i leiligheten over som han lurer på om kan ha mentale problemer. Er dette noe selger burde ha oplyst om?

HELP-eksperten:

- I utgangspunktet har ikke selger opplysningsplikt om naboers mentale helse. Men dersom de mentale problemene i stor grad vil påvirke deg som nabo og selger kjente til dette, vil det kunne stille seg annerledes, svarer advokatfullmektig Liv Marie Melby.

LES FLERE SPØRSMÅL OG SVAR NEDERST I SAKEN

LES OGSÅ OM HUSET SOM HOLDT PÅ Å SKLI UT

LES MER OM «ROTTECASET»:

Salgsoppgaven på rekkehuset i Ole Reistadsgate så grei ut, og samboerparet Ravndal/Langen hadde ingen betenkeligheter med å betale de 2,45 millioner kronene huset kostet.

- Selv bodde jeg i Oslo, men min far var på visningen. Han er bygningsteknisk konsulent, og har god greie på slike ting. På visningen var det ingen merkbar lukt, sier Ravndal til Nettavisen.

Kort etter innflytting kjente Ravndal ubehagelig lukt i huset. Lukten var sterkest på kjøkkenet.

- Det luktet urin. Jeg klarte relativt raskt å finne at lukten kom fra under vasken på kjøkkenet. Etter en dags grubling satte jeg i gang med å rive kjøkkenet, sier Ravndal.

Etter å ha demontert kjøkkenet, oppdaget han til sin store skrekk rottelik og mengder med rotteekskrementer under sokkelen til kjøkkenbenken.

- Det visuelle var det mest sjokkerende. Vi har kjøpt nytt hus og gledet oss lenge til å flytte inn. Så åpner du opp, og ser at her har det bodd rotter i lang tid, sier Ravndal.

Takstmann Johannes Stensland fra BBE Takst mente rottene hadde kommet seg inn via avløpsrøret i gulvet. I tillegg til fuktskader i kjøkkengulvet, oppdaget Stensland flere mangler.

I vaskerommet i kjelleren hadde borebiller gjort skade på vegg og en dør.

Gnaget hull

Fra kjøkkenet hadde rottene krøpet inn i veggen og opp på loftet. Der hadde de gnaget hull på elektriske koblinger, og lagt igjen visittkort i store mengder.

For å få total oversikt over skadene, ble A1 Skadedyrsenteret tilkalt. Det viste seg at det var omfattende rotteskader i huset. Blant tiltakene firmaet anbefalte, er at det støpes nytt gulv i kjelleren.

Ravndal var ikke i tvil om at han skulle tegne forsikring i HELP da han kjøpte hus. Konas venninne hadde vært ute for en skrekkhistorie med et eierskifteforsikringsselskap der det tok lang tid og kostet mye penger å få gjennom kravene etter et huskjøp.

-Dette er sannsynligvis den beste investeringen i mitt liv. De som har hatt ufrivillig business med Protector (eierskifteforsikringsselskapet red.anm.) forstår at deres strategi er å trenere og sørge for at den vanlige mann ikke kan ta seg råd til å forfølge saken, sier Ravndal.

I Ravndals sak mener HELP at selger av huset må ha vært kjent med at det var rotteproblemer. Beboerne var gjort kjent med dette via et eget skriv fra velforeningen.

Selger skal selv ha lagt ut rottegift etter å ha hørt lyder. I egenerklæringen hadde selger krysset av under «nei» for at han kjente til sopp- og råteskader eller angrep fra skadedyr.

«Selger har bodd på eiendommen siden 1987, og dermed blitt informert om velforeningens tiltak mot rotteproblemet og til anbefalte tiltak for å hindre rottene adgang til boligene. Selger har etter overtakelse selv opplyst om at han la ut rottegift ved avløpsrøret på kjøkkenet etter lyder», skrev HELPs advokat i stevningen som ble sendt Stavanger tingrett.

Samlet ble det fremmet krav for dekning av skader på til sammen 227.000 kroner. To år etter overtakelsen kom endelig tilbudet fra motparten.

Etter forhandlinger fikk Ravndal tilkjent et prisavslag på 165.000 kroner. I tillegg fikk han dekket takstutgifter på 20.000 kroner og 75.000 kroner til advokat. Samlet oppgjør ble på 255.000 kroner.

Koster flesk

- Dette er vi fornøyd med, sier Ravndal, som likevel ikke legger skjul på at det har kostet mer enn det han og kona har fått fra forsikringsselskapet.

Når alle utbedringer er ferdig, har det gått med cirka 250.000 kroner. Og da er det lagt ned mye egeninnsats.

-Skulle vi leid inn folk, ville det kostet det mangedobbelte, sier han.

På grunn av rotteproblemene fikk ekteparet også utsatt innflyttingen med 3-4 måneder.

Disclaimer:

Det tas forbehold om at omstendigheter knyttet til enkeltsaker kan legge føringer på det enkelte saksforhold som advokaten ikke kjenner til. Rådene fra Nettavisens ekspertpanel er gitt på generelt grunnlag, og/eller basert på de opplysninger som fremkommer av lesernes spørsmål. Advokatene kan ikke holdes ansvarlig for de rådene som gis.

Få bedre råd med Nettavisens tjenester:

Minstrøm:Bytt strømleverandør og spar tusener.

Minrente:Bytt bank og spar minst 5000 kroner i året.

Mittoppdrag:Få tilbud fra håndverkere.

Minkreditt:Finn det billigste forbrukslånet.

(Tjenestene er gratis for Nettavisens lesere).