Norge og Danmark fikk påvist de første tilfellene av koronaviruset omtrent samtidig. Danmarks statsminister Mette Fredriksen var én dag tidligere ute enn statsminister Erna Solberg med å ta samtlige barn ut av skoler og barnehager.
Universiteter ble også stengt, og offentlige ansatte som ikke har en kritisk funksjon, ble sendt hjem. I Danmark er også kjøpesentre, kafeer, restauranter og flere butikker stengt.
Norge og Danmark har ført en tilnærmet lik strategi med å bremse og undertrykke koronaepidemien.
Les også: Legeforeningen urolig – ber syke folk gå til legen
Både Norge og Danmark har opplevd noen dager med en ørliten nedgang i antall sykehusinnleggelser av covid-19-pasienter den siste uken, noe som kan være en indikator på at de drastiske tiltakene virker.
På mandag uttalte statsminister Fredriksen at det kan være aktuelt å myke opp noen av de inngripende tiltakene etter påske. Statsminister Solberg antydet noe lignende på tirsdag. Den norske regjeringen skal 8. april ta stilling til om de nåværende tiltakene skal videreføres eller om det blir en oppmykning.
Anbefaler gradvis gjenåpning
Nettavisen har intervjuet to danske professorer i virologi om hvilke tiltak de tror og mener kan være aktuelle å myke opp, og hvordan det i så fall kan gjøres gradvis.
- Jeg vil råde både den norske og danske statsministeren til en gradvis gjenåpning etter påske, men samtidig må sykehusene følge godt med på intensivavdelingene. Man kan se at Hongkong har åpnet opp, men har vært nødt til å stenge igjen, sier professor i virologi og biomedisin ved Universitetet i Aarhus, Søren Riis Paludan, til Nettavisen.
- I Danmark har man sett at det er en nedadgående trend i sykehusinnleggelser. Det ser ut til at tiltakene fungerer. Jeg mener fra et smittevernperspektiv at man kan begynne å snakke om å åpne opp igjen.
Les også: Kraftig økning i antall som får respiratorbehandling - stabile smittetall
- Men hvilke tiltak kan mykes opp, Riis Paludan?
- Jeg vil si at det bør være oppmykning av tiltak som er meningsfullt for samfunnet. Det kan være offentlig kontorer og skoler. Det må skje i et format hvor ikke nødvendigvis alle klasser på skolen kommer tilbake samtidig, men kanskje at halvparten av klassene går på skolen annenhver dag, og at man samtidig holder avstand. Mindre klasser kan også være aktuelt, sier han.
- Bør vente med barnehagene
Riis Paludan mener både Norge og Danmark bør vente med å åpne opp barnehagene, og heller fokusere på skolene den første måneden etter påske.
- Jeg vil nok starte med skolene og ta barnehager i andre bølge. I Danmark snakker man om én måned mellom bølgene. Dermed kan man vurdere effekten av første bølge.
- Hva med restauranter, kinoer og andre offentlige steder hvor folk møtes?
- Jeg tror ikke det bør være med i første bølge. Det må være i andre eller tredje bølge. I første bølge bør man være mer forsiktige.
- Hvis det ikke fungerer, hva gjør man da?
- Jeg håper ikke det skjer, men da vil man bli tvunget til å trekke seg tilbake. Om det vil være helt lukking eller gradvis lukking, er vanskelig å si noe om før vi har sett noen tall. Første bølge må skje meget forsiktig, understreker han.
Les også: Sverige: Bratt økning i antall koronadøde - 59 nye på ett døgn
- Har noe kontroll på smittespredningen
Professor i eksperimentell virologi ved Institutt for immunologi og mikrobiologi på Københavns Universitet, Allan Randrup Thomsen, er også positiv til en gradvis oppmykningen av de strenge tiltakene som er innført i Danmark og Norge.
- Jeg er ikke veldig godt kjent med de norske tiltakene, men her hjemme i Danmark er det en stille utsikt til at man overveier å åpne opp noe i midten av april. Jeg kan godt forstå det. Vi har noe kontroll på smitten i Danmark. Det har vi sett når det gjelder nedgang i antall sykehusinnleggelser, sier Randrup Thomsen til Nettavisen.
- Det effektive reproduksjonstallet RE er for øyeblikket på 1,1. Man kan si at det er der vi gjerne vil være. Det kan godt tenkes at det er riktig det statsministeren sier, at vi kan begynne å se på om noen av tiltakene kan mykes opp, så det gir rom for at samfunnet kommer i gang, sier Randrup Thomsen.
Det effektive reproduksjonstallet RE er gjennomsnittet for antall individer som blir smittet av én smittet person.
Les også: Erna Solberg til Nettavisen om viruskampen: - Vi er ikke i mål
- Kan risikere et skrekkscenario
Randrup Thomsen sier at dersom myndighetene åpner opp for mye i samfunnet for raskt, kan det få katastrofale konsekvenser.
- Statens Serum Institut (SSI), som er Danmarks overvåkingsorgan (danskenes versjon av Folkehelseinstituttet red.anm.), har sagt at vi kan tillate oss å åpne opp forsiktig. Men hvis vi åpner opp alt, kan vi risikere et skrekkscenario, sier han.
- Hvis det går bra den første måneden, kan man åpne opp enda mer neste måned. Dermed kan man langsomt åpne opp samfunnet, sier han.
- Jeg vil personlig anbefal at regjeringen setter seg ned med opposisjonen og ser på hva som er viktig å åpne opp for å unngå å kvele Danmarks økonomi.
Les også: Enda et tegn på at det går rett vei: - Et markant fall
- De eldste barna først
Randrup Thomsen mener myndighetene bør vente med å sende de yngste skoleelevene og barnehagebarna tilbake til skolen og barnehagen.
- Når det gjelder gjenåpning av skolene, heller jeg mot at det er de eldste klassene som skal tilbake, fordi de eldste elevene forstår spillereglene med å holde avstand. I tillegg skal de ha avgangseksamener, så jeg synes de eldste elevene skal prioriteres først, sier han.
Tidligere studier har antydet at det er lite smittespredning blant barn når det gjelder koronaviruset. Annen forskning viser imidlertid at det er smittespredning blant barn, men at de ofte er asymptomatiske, altså symptomfire. Ekspertene strides på dette området, og det er fortsatt for lite tilgjengelig forskning til å ha noen endelig konklusjon.
- Jeg vet at noen vil si at det er usikkerhet rundt barn og smittespredning. Men man vet at barn er en typisk smittekilde for andre infeksjoner. Derfor mener jeg utfra et forsiktighetsprinsipp at man skal vente med å åpne opp for alle trinnene i skoler og barnehager, sier Randrup Thomsen.
- Når det gjelder arbeidsplasser kan det være snakk om en skiftordning, at man jobber på skift. Så kan den ene forelderen være hjemme med barna, mens den andre er på jobb, sier han.
Les også: Denne kurven gir håp for Danmark
Omvendt karantene
Enkelte røster har tatt til orde for at mennesker som åpenbart er i risikogruppen, altså eldre og dem med underliggende sykdommer, skal forbli i en slags omvendt karantene, mens resten av befolkningen skal tilbake til samfunnet og fungere tilnærmet normalt.
- Er det en mulig strategi med omvendt karantene for dem som er i risikogruppen, Riis Paludan?
- Det er mange muligheter og modeller å velge mellom, så det er også en mulig strategi. Men jeg har ikke satt meg godt nok inn i den modellen. Så det kan jeg ikke uttale meg om, sier han.
Utallige leger og eksperter, både nasjonalt og internasjonalt, advarer imidlertid om at det ikke bare er dem i risikogruppene som risikerer alvorlig og kritisk sykdomsforløp dersom de blir smittet av koronaviruset. Tallene viser at også unge, friske mennesker kan bli alvorlig syke av covid-19, sykdommen som forårsakes av koronaviruset sars-cov-2. Overvekten av dødsfallene har imidlertid rammet den eldre pasientgruppen.
Krever disiplin
Sør-Korea er ett av landene som har maktet å få til en viss utflating i epidemikurven. Landet har innført flere omfattende smitteverntiltak, som blant annet elektronisk smittesporing. Men selvdisiplin blant sørkoreanerne antas også ha spilt en vesentlig rolle for den dempede smittespredning, at de tar råd og forholdsregler på høyeste alvor.
- Hvis tiltakene i Norge og Danmark mykes opp, tror du dansker og nordmenn er like disiplinerte som asiater til å følge opp helsemyndighetenes råd og fortsette med å ta forholdsreglene på alvor, Riis Paludan?
- Ja, jeg tror skandinavere er disiplinerte nok. Jeg tror folk er virkelig redde for dette (viruset red.anm.).
Mens Danmark og Norge har valgt en strategi som innebærer stenging av samfunnet, har svenskene landet på en strategi hvor livet går tilnærmet som normalt. Sverige har for øyeblikket langt flere dødsfall og sykehusinnleggelser enn både Danmark og Norge.
- Jeg vil si at Danmark og Norge har gjort det riktig godt. De har valgt en annerledes strategi enn Sverige. Det er mulig at Sverige også har gjort det riktig godt. Svaret på det vet man først om noen år. Det er det ingen som vet nå, sier Riis Paludan.