*Nettavisen* Nyheter.

Hva er dette?

Foto: Comnet / Scanpix

Hvorfor får vi føflekker og gåsehud? Og hvorfor blir vi så kalde etter en natt uten søvn?

02.10.09 12:25

(SIDE2:) Hvorfor gjør kroppen som den gjør? I artikkelserien Verdt å vite tar vi for oss spørsmål om kropp og helse som kanskje ikke har falt deg inn å tenke på.

Les alle Verdt å vite-artiklene.

Hvorfor blir vi kalde etter en søvnløs natt?
Kanskje du har tenkt å være våken hele lørdag natt for å nyte helga? Eller vil du holde deg våken gjennom valgnatta? Når man er våken hele natta, opplever de fleste å bli veldig frosne etter noen timer.

Grunnen til at vi sover, er at kroppen må samle opp energi som vi kan bruke neste dag, ifølge Indianapublicmedia.org. Det er derfor ikke noe poeng for kroppen å holde seg like varm når vi sover, da den bruker mye energi på å holde temperaturen oppe.

Temperaturens svingninger har med døgnrytmen å gjøre. Og døgnrytmen har vi i oss uansett om vi sover eller ikke. For selv om du bestemmer deg for å droppe en natts søvn, er kroppen nødt til å samle opp energi i løpet av døgnet. Så når kroppen vet at du vanligvis sover, vil den senke temperaturen og spare på energien.

Kroppen når sitt kaldeste punkt på den tiden du normalt sover dypest. Hvis du ikke sover, vil du altså likevel oppleve å fryse på dette tidspunktet. På hvilket tidspunkt kroppen er på sitt kaldeste, avhenger av hvordan døgnrytmen din er - altså når du pleier å sove dypest.

Dersom du holder deg våken flere netter på rad, vil kroppstemperaturen tilpasses din nye døgnrytme.

Klikk på bildet for å forstørre.

Hvorfor får vi føflekker?
Føflekker kan være skumle, men som regel er de helt harmløse. De fleste av oss har mellom 10 og 40 føflekker.

Ifølge IllustrertVitenskap.no er føflekker godartede svulster av pigmentceller i huden. De dannes allerede i fosterstadiet, og de fleste føflekkene kommer til syne i løpet av barndommen og puberteten, skriver Lommelegen.

Når huden utsettes for ultraviolette stråler fra for eksempel sola, dannes pigmentet melanin i det ytterste hudlaget. Det er dette pigmentet som gjør deg brun.

Cellene som danner melanin, heter melanocytter. Disse cellene ligger stort sett sammen med resten av hudcellene, så de danner en jevn brunfarge på huden. Men noen ganger klynger de seg sammen, og dette danner små, mørke flekker.

Når cellene klynger seg sammen i overgangen mellom de to ytterste hudlagene, får du flate føflekker som følger huden. Noen ganger blir klyngen av celler større og samles kun i det nest ytterste hudlaget. Da vil føflekken stikke ut av huden.

Hvorfor får vi gåsehud?
Huden vår er dekket av små hår. Hvert av disse hårene er festet til en liten muskel, skriver NRK.no. Når vi utsettes for kulde, trekker musklene seg sammen. Det får hårene på kroppen til å reise seg. Da kommer det luft mellom hårene som isolerer huden fra kulden. Bruken av de små musklene, øker dessuten blodgjennomstrømmingen i huden, noe som gjør deg varmere.

Prosessen med håret som reiser seg hadde selvsagt en langt større effekt da menneskene hadde mer hår på kroppen. Derfor vil dyr ha mer nytte av gåsehud enn mennesker, skriver ABCNyheter.no.

Når hårmusklene trekker seg sammen, oppstår det små prikker på huden. Det er disse vi ser og føler når vi har gåsehud.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.