Det er nå rundt ni måneder siden verden oppdaget det som vi i dag kaller koronaviruset, formelt SARS-CoV-2 som skaper sykdommen Covid-19.

Selv om det har vært ekstremt mye forskning, er det fortsatt veldig mye man ikke vet.

  • Ikke vet vi hvor viruset kommer fra
  • Ikke vet vi hvorfor noen blir veldig syke, og andre ikke får noen symptomer
  • Ikke vet vi om man faktisk blir varig immun etter sykdommen
  • Vi har ikke engang en skikkelig oversikt over symptomer, fordi det varierer voldsomt

Og det man nå i stadig større grad fokuserer på er også et mysterium: Hva slags langtidsskader kan viruset gi?

Egentlig ikke et luftveisvirus

En av utfordringene er at selv om viruset bokstavelig talt heter «alvorlig akutt luftveissyndom» (SARS), er det egentlig ikke å anse som en vanlig luftveisvirus.

- Covid-19 angriper ofte lungene først, men det er ikke bare en luftveissykdom, og i mange personer er ikke lungene det verst angrepne organet. Det er delvis fordi mange ulike celler i forskjellige deler av kroppen har ACE2-reseptorer som er virusets mål, men også fordi en infeksjon kan skade immunsystemet som finnes i hele kroppen, skriver Nature i en en gjennomgang av potensielle langtidsvirkninger av koronaviruset.

Forskere tror for eksempel at tapet av lukt- og smakssans som mange pasienter melder om, kommer av signaler som blokkeres i hjernen. Viruset angriper derimot ikke hjerneceller direkte.

Mange forskjellige langtidsvirkninger rapportert

Det at viruset kan angripe mange forskjellige organer, gjør at spekteret av mulige langtidsvirkninger er stort.

Ifølge Nature er det nå forskningsteam i hele verden som er i gang med langtidsstudier.

Utfordringen er naturlig nok at det å få svar på langtidsvirkninger per definisjon tar tid. Foreløpig må man i stor grad basere seg på erfaringer fra andre virusinfeksjoner, som man ikke vet om også vil gjelde for covid-19, samt erfaringer fra pasienter som ble smittet tidlig i vinter. Det gir igjen usikkerhet fordi da da visste langt mindre om hvordan man skulle behandle de mest alvorlige sakene.

Lungeskader er det mest åpenbare

Den mest vanlig omtalte langtidsvirkningen er naturlig nok lungeskader, som reduserer lungenes evne til å gjøre jobben med å transportere oksygen inn i blodet, og co2 ut av blodet. Ifølge Nature er det foreløpig få fagfellevurderte forskningsstudier på feltet.

Ifølge et forskerteam ved University of Southern California, som har gjennomgått CT-bilder fra 919 pasienter fra en rekke forskjellige studier, har de funnet at de nedre lungelappene er de som normalt angripes hardest.

- CT-bildene var fulle av mørke områder som indikerer betennelse, noe som kan gjøre det vanskelig å puste under trening. Synlige skader ble normalt redusert etter to uker. En østerriksk studie fant at skadene ble mindre over tid: 88 prosent av deltakerne i studien hadde synlige skader 6 uker etter å ha blitt uskrevet fra sykehuset, men etter 12 uker hadde dette tallet falt til 56 prosent, skriver Nature.

Det er av forskerne planlagt nye bilder etter 24 uker, men disse resultatene er ikke klare.

Ifølge Nature viser erfaring fra det originale SARS-viruset at skadene kan vedvare lenge. En studie fra Kina viste at det 15 år etter 38 prosent av sykehusinnlagte SARS-pasienter hadde redusert lungefunksjon og neste 5 prosent tydelige skader på lungene 15 år senere.

Hvor overførbart dette er, vet man ikke. Det opprinnelige SARS-viruset var langt mer aggressivt enn dagens koronavirus. Dødsraten på SARS er anslått til rundt 14-15 prosent, omtrent 30 ganger høyere enn dagens virus. FHI skriver i sin siste risikovurdering mener at covid-19 har en dødsrate rundt 0,4-0,6 prosent.

Svekket immunforsvar

Det er kjent at koronaviruset i akutt fase kan sørge for at immunforsvaret overreagerer og at immundempende behandling derfor kan være av stor betydning.

I ettertid kan potensielt denne overreaksjonen fortsette som kan skape betennelser i kroppen, men også det stikk motsatte:

- Det har i lang tid blitt antydet at personer som er smittet av meslinger har svekket immunforsvar i lang tid og er sårbare for andre infeksjoner, sier Daniel Chertow ved National Institutes of Health Clinical Center in Bethesda.

Det samme har vært observert i SARS-pasienter.

- Jeg slår ikke fast at dette er tilfellet for Covid-19, jeg bare sier at det er mye vi ikke vet, påpeker han.

Hjerteskader

Hjertet er et av organene som er sårbar for et immunforsvar som overreagerer.

- I den akutte fasen av Covid-19 er det omtrent en tredel av pasientene som får kardiovaskulære symptomer. Det er absolutt en av korttidseffektene, sier kardiolog Mao Chen ved Sichuan-universitet til Nature.

Utfordringene er at disse problemene er kadiomyopati, som er en skade i selve hjertemuskelen som påvirker hjertets evne til å pumpe blod. Disse kan bli langvarige.

Ifølge Nature kan viruset også føre til blodpropper i lungene, og skade sirkulasjonssystemet i kroppen ved å infisere cellene på innsiden av blodårene.

- Min store bekymring er langtidsvirkningene, sier Chen, og sier at farene kan være vedvarende i lang tid. Foreløpig er det derimot svært lite forskning på feltet.

ME - kronisk utmattelsessyndrom

Langtidsvirkningene over rammer primært pasienter med alvorlig sykdom som har vært innlagt på sykehus, men en bekymring for flere er rapportene om at for noen forsvinner ikke sykdomssfølelsen. I stedet blir de kronisk utmattet.

- I løpet av de siste ni månedene har stadig flere personer rapportert om lammende utmattelse og ubehag etter å ha hatt viruset. Støttegrupper på Facebook har tusenvis av medlemmer. De sliter med å komme seg ut av senga, eller å jobbe mer enn noen minutter eller timer av gangen. En studie med 142 pasienter utskrevet fra sykehus i Roma fant at 53 prosent rapporterte om utmattelse to måneder etter at symptomene startet. En studie fra Kina viste at 25 prosent hadde unormal lungefunksjon etter tre måneder, og 16 prosent fortsatt var slitne, skriver Nature.

Ifølge tidsskriftet minner symptomene om ME, som er en sykdom som man fortsatt ikke har noen klar definisjon, forklaring eller behandling på.

Les også: Ragnhild (32) er usynlig syk: – Utenforstående vet lite, men mener mye

- Folk som rapporterer om kronisk utmattethet etter covid-19 beskriver lignende utfordringer som ME-pasienter, skriver Nature, og viser til at ME-pasienter ofte har ublide møter med helsevesenet.

- I mange nettforum fortelles det om at de har fått liten eller ingen støtte fra leger, kanskje fordi mange av dem kun hadde milde eller ingen symptomer på covid-19, og aldri ble innlagt på sykehus. Det vil ikke bli lett å slå fast en sammenheng mellom covid-19 og utmattelsen, beskriver Nature.

Det har vært forskning på SARS som har antydet en sammenheng mellom kronisk utmattethet og sykdommen. Ifølge en rapport fra Canada ble det beskrevet at 22 pasienter hadde vedvarende utmattethet, muskelsmerter, depresjon og problemer med søvn. I en studie kom det frem at 40 prosent av SARS-pasienter hadde kronisk utmattelse.

- Det er uklart hvordan viruset kan føre til denne skaden, men en metastudie fra 2017 antydet at mange pasienter hadde vedvarende mild betennelse, som muligens ble utløst av infeksjonen, melder Nature.

I en Cambridge-studie fra tidligere i år ble dette lenket til en mulighet for en tsunami av depresjon i tiden fremover.

Les også: Tre vaksiner kjemper om å bli godkjent først - favoritter kan skape ekstra utfordringer