*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Hva er psykose?

En menneskelig hjerne

Illustrasjonsbilde. Foto: (Colourbox)

Psykosebegrepet brukes hyppig, også utenfor psykiatrien. Dessverre betyr ikke dette at folk flest, herunder våre politikere, vet hva som kjennetegner en psykose.

Sannsynligvis er det bare et lite mindretall som virkelig forstår hva en psykose er.

La meg gjøre et forsøk på å klargjøre hvordan en psykose oppstår:

Den kompliserte hjernen

Det som foregår i hjernen til en person til enhver tid, er utrolig komplisert; tanker, følelser, sanseopplevelser er til stede. Samtidig.

Tankene våre kan handle om nåtid, fortid (minner, erfaring) eller fremtid (planlegging, forventinger).

Følelsene våre kan variere fra time til time, eller fra dag til dag. Glede kan erstattes av tristhet. Overraskelse kan gå over til sinne. Ro og likevekt kan veltes av redsel.

Sanseopplevelser består av alt vi ser, hører, lukter eller smaker. I tillegg til alt vi føler gjennom det store sanseapparatet, huden vår.

Les også: Bruk av tvang kan dessverre være nødvendig ved psykoser

Alt må integreres

Alt dette skal integreres på en måte som gjør at fenomenene er tilgjengelige og aktiverte, samtidig som de skal plasseres på riktig sted i hjernen. En dagdrøm skal eksempelvis plasseres ett sted, mens en viktig opplysning må plasseres et annet sted.

Det vil være noen ganger være nødvendig med åpne kanaler mellom ulike hjerneaktiviteter. Andre ganger kreves det klare skillevegger, for at alle systemene skal fungere effektivt og sømløst.

Alt må kategoriseres

Vi bombarderes hele tiden med nye inntrykk, opplevelser, påvirkninger, belastninger. Alle disse nye stimuli må umiddelbart kategoriseres, slik at de havner på rett plass, og tilpasser seg det det materialet som allerede er lagret i hjernen.

Sammenlikner man hjernen med en computer, er det ikke vanskelig å forstå at hjernen i så fall må være en computer som prosesserer store mengder informasjon meget raskt, og som har god lagringsplass.

Usunt stress fører til ubalanse

Hvis inntrykkene man får, eller belastningene man utsettes for, blir store nok, snakker vi om vedvarende, usunt stress. I så fall er det fare for at hele systemet kommer i ubalanse.

En slik ubalanse kan føre til at den opplevde påkjenningen ikke lar seg integrere på normalt vis. I stedet fører den til at enkelte deler av systemet slås av, mens andre deler kanskje jobber på høygir.

Med andre ord: noen deler av hjernen fungerer suboptimalt, mens andre er hyperaktiverte. Ubalansen er et faktum.

Vrangforestillinger oppstår

En slik ubalanse kan gjøre at tankerekkene kan gå i surr, noe som igjen kan føre til at forestillinger eller ideer endrer seg, og blir til det vi kaller vrangforestillinger.

Paranoide vrangforestillinger kalles det når man presenterer urealistiske og ofte ulogiske tankerekker, som igjen kan medføre følelsesmessige endringer.

Les også: Ny norsk snusrapport: Kan øke risikoen for psykose, fedme og kokain-misbruk

Innebærer disse endringene angst, desperasjon eller en følelse av at personligheten går i oppløsning, vil de oppleves som en stor psykisk belastning. Vi snakker da om et høyt symptomtrykk og et høyt lidelsestrykk.

En psykose under oppseiling

Hvis man i tillegg opplever uvanlige sanseinntrykk, som at man hører stemmer i hodet, eller at man føler kroppen endrer seg, vil dette forsterke den psykiske belastningen.

En ubalanse i hjernen kan videre forstyrre tankeprosessene, og gjøre det vanskelig å forholde seg til andre mennesker. Man begynner å mistolke andres budskap eller intensjoner.

Man begynner kanskje å tro på fenomener som de fleste andre mennesker anser for å være urealistiske, som magisk tenkning eller andre fantasifulle tolkninger av ulike fenomener eller opplevelser.

Svak identitetsfølelse

Blir psykosen for gjennomgripende og overstyrende, kan man få følelsen av at ens egen identitet går i oppløsning. Man vet da plutselig ikke lenger hvem man er som individ, ja, kanskje begynner man å tvile på om man er en reell person.

Det er ikke vanskelig å forstå at en slik opplevelse må være skremmende for den det gjelder.

Stress- sårbarhetsmodellen

En psykose kan altså utløses av stress og belastninger, men det varierer fra individ til individ hvordan man reagerer på stresspåvirkningen. For å forklare utviklingen av psykose, er det vanlig å snakke om stress- sårbarhetsmodellen.

Les også: Slik lurer kroppen din deg: - En forelskelse er en felle fra naturens side

Denne modellen tar utgangspunkt i at alle mennesker kan bli psykotiske, men risikoen for at dette skjer, avhenger for en stor del av hvilke sårbarhetsområder den enkelte har.

Vi har alle våre sårbarheter

Vi har alle ulike sårbarheter. Felles for de fleste av oss, er at vi ikke vet hva som er våre sårbarhetsområder.

Vi forstår det ikke, før bestemte stressfaktorer for første gang rammer oss med full tyngde, og kanskje fører til depresjon, angst eller psykose.

Arv og miljø

Hva som utvikler seg til et sårbarhetsområde, vil være et samspill mellom genetikk (arvelige faktorer) og de ytre påkjenninger man utsettes for fra barndommen av.

Hvis det er mye psykose i familien, er det stor sannsynlighet for at man kan være arvelig belastet. I så fall er det store sjanse for at man før eller siden vil utvikle en kronisk psykoselidelse. Den medfødte sårbarheten vil kun påvirke når sykdommen skal debutere, eller hvor hardt den vil ramme.

Enkelte kan være sårbare for ulike belastninger i oppveksten, som heftig rusmisbruk, eller traumatiske hendelser, og en kronisk psykose i relativt ung alder kan bli resultatet.

Schizofreni

Den vanligste kroniske psykosen er schizofreni, som er en psykisk lidelse som rammer ên prosent av befolkningen til enhver tid. Den vanligste schizofrenien er paranoid schizofreni.

En schizofreni er altså en sykdom i hjernen som forårsaker psykotiske symptomer, og har ingenting med «splittet personlighet» å gjøre. Det er veldig trist at denne lidelsen feilaktig fremstilles i media som en divergens mellom ord og handling:

Han har en schizofren tilnærming til dette spørsmålet; først sier han at han er motstander av lovendringen, før han likevel stemmer for lovforslaget.

Les også: Det skal ikke lenger hete pasient - men person

Når schizofreni-begrepet så hensynsløst feilbrukes på denne måten, forsterkes allerede eksisterende misoppfatninger om en gruppe mennesker, som burde vært forskånet for ytterligere stigmatisering.

Paranoid psykose

Andre kan ha en sårbarhet for søvnmangel, påkjenninger eller stress over tid, og i voksen alder utvikle en psykose som hovedsakelig består av såkalte vrangforestillinger. Den vanligste vrangforestillingslidelsen er paranoid psykose.

Ett eksempel på en paranoid psykose er den såkalte sjalusiparanoiaen, hvor sjalusien blir overveldende og grenseløs, og som kan føre til groteske beskyldninger om sidesprang fra den sjalu partneren.

Rusutløste psykoser?

Ellers er det slett ikke uvanlig at mennesker legges inn på psykiatriske sykehus med såkalte rusutløste psykoser. Dette innebærer at psykotiske symptomer oppstår i forbindelse med bruk av rusmidler.

Særlig cannabis, amfetamin og såkalte psykedeliske stoffer (som MDMA, fleinsopp eller LSD) kan utløse psykose hos sårbare individer.

Les også: En reformering av psykiatrien, eller en oppskrift på kaos?

Ikke sjelden oppdager man etter hvert at det man trodde var rusutløste psykoser, i stedet kan ha vært en underliggende psykoselidelse som lot seg vekke gjennom bruk av rusmidler.

Dopaminhypotesen

Den såkalte dopaminhypotesen legger til grunn at et unormalt høyt nivå av dopamin i hjernen kan føre til psykotiske symptomer. Dette har man sett ved inntak av amfetamin eller andre rusmidler, som jo øker frigjøringen av dopamin.

Får å dempe psykotiske symptomer, gis medisiner som blokkerer dopaminreseptorene, slik at dopamin-effekten reduseres.

Antipsykotiske legemidler

Det finnes i dag mange gode antipsykotiske medisiner. Dessverre har disse av og til plagsomme bivirkninger, og disse bivirkningene er nok en viktig grunn til at så mange ønsker å slutte med sine medisiner.

En annen viktig grunn til at pasientene slutter med antipsykotiske medisiner, er at de kommer i remisjon. Symptomene forsvinner, og de føler seg friske. Der og da ser de derfor ingen grunn til å fortsette med medisinene.

En tredje grunn til at mange slutter med medisiner, er at de føler skam over å ha en psykosesykdom. De tenker at ved å innta medisiner, vil de da samtidig akseptere at de har en slik sykdom.

En fjerde grunn er at man faktisk ønsker å beholde de psykotiske symptomene. Dette fordi symptomene oppleves som virkelige, og fordi de gir livet en mening.

Kroniske sykdommer

Ofte kan det være nødvendig å fortsette med antipsykotiske medisiner, selv om symptomene har forsvunnet. Dette fordi psykosesykdommen i mange tilfeller er kronisk.

Den vil følgelig være til stede, men den opptrer med det som vi kaller et lavt symptomtrykk. Sykdommen ligger med andre ord og ulmer, og det er fare for at den før eller siden vil blusse opp igjen.

For å unngå slike psykosegjennombrudd, bør man stå fast på et antipsykotisk medikament. I gode perioder behøver imidlertid ikke dosen være så høy. En lav vedlikeholdsdose er mye bedre enn å slutte helt med medisinen.

Fordommene lever

Dessverre er det slik at det lever mange fordommer om både psykiske sykdommer og de menneskene som rammes av disse sykdommene.

Det er viktig da ikke å glemme at det kan være ganske så tilfeldig hvem det er som får en psykisk lidelse.

Les også: Fra empati til ondskap: Hva fungerte som fødselshjelper for Joker?

Det er mulig å få et helt normalt liv

Følger man behandlingsrådene, er det imidlertid ingenting som skulle tilsi at man ikke kan få et helt normalt liv. Ingen kan se på en person at personen har en schizofreni eller en paranoid psykose.

Dette vil først bli tydelig for omverdenen den dagen man eventuelt blir preget av psykotiske symptomer.

Men slike symptomer kan unngås dersom man sørger for en regelmessig medisinering, nok søvn og hvile, og dersom man holder seg unna illegale rusmidler.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.