Gå til sidens hovedinnhold

Hva med å klappe for de som betaler statens regninger?

Vi har alle klappet for samfunnsnødvendige arbeideres innsats under koronakrisen. Hva med de som står på og jobber for å betale deres lønn?

Helsefagarbeidere, transportarbeidere, lærere, barnehageansatte – listen er lang over dem har gjort en formidabel innsats under en krevende tid for oss alle. Lønnskostnadene deres øker i takt med hvor mye overtid de må jobbe, hvor mange ekstravakter som må tas, hvor masse inntekter de taper fra sitt vanlige lønnede arbeid som vi må dekke.

Kostnadene for alle tiltakene regjeringen har gjennomført hoper seg opp til uante summer som vi knapt kunne tidligere forestilt oss.

Vi har heldigvis oljefondet for akkurat denne type krise.

Det siste om koronaviruset finner du i Nettavisens nyhetsstudio.

Det er noen som skulle ønske vi ikke hadde et oljefond, at vi ikke tjente penger på olje. For at det skal gå opp med velferdssamfunnet vi har opparbeidet oss over mange tiår, vil vi måtte hente inn penger fra andre steder, skape inntekter fra noe annet.

Enten det, eller så må vi begynne å kutte i velferdsbudsjettene våre, eller kutte i forskjellige velferdsytelser.

Les også: Fikk låne luksusyacht av Tangen: Forferdet over oljefondstormen

Hvis vi ikke skal gjemme vekk penger under madrassen fra salg av olje, så krever det verdiskapning av andre typer, at vi insentiverer befolkningen vår til å finne nye måter å produsere verdier for samfunnet, for verden forøvrig.

Klarer vi å øke antallet, omsetningen og fortjenesten til norske bedrifter, øker vi også skattbare inntekter, som øker skatteinngangen til statsbudsjettene våre.

En annen måte å skaffe mer penger til staten er å ta mer fra de som allerede produserer skattbare inntekter. Dessverre fungerer dette hemmende for at det blir flere som gjør dette, da de vil se at det ikke lønner seg å produsere mer inntekter, når man ender opp med stadig mindre selv.

Les: Trump-rådgiver foreslo at alle kan gå i romdrakt. Det er bare ett problem

Det er mange av oss som har kunnet jobbe under koronakrisen, selv om det kanskje ikke har vært 100 % pga. nedstengte skoler og barnehager. Det er mange av oss som ikke kommer til å motta krisepakker eller annen økonomisk dekning for tapte inntekter, utover økt tilgang på omsorgspenger; vi tjener for mye til å motta noe for våre tap.

Samtidig er det mange som har blitt sagt opp eller permittert fra jobben sin, eller som har blitt tvunget til å stenge ned sin virksomhet av hensyn til smittevern, som da ikke har kunnet jobbe i det hele tatt. Oljefondet og skattepenger går nå til å dekke deres inntektsbortfall og ledighet.

Begge grupper har måttet ofre noe, men kun en av gruppene har jobbet siden alt begynte å bli stengt ned i midten av mars.

Hvis vi ikke hadde oljefondet, og vi måtte be om at en av disse gruppene ofret enda mer for fellesskapet, hvilket av dem ville man valgt?

Miljøpartiet de Grønne – som er prinsipielt imot at vi i det hele tatt har et oljefond – har funnet sitt svar:

MDG vil skjerme oljefondet ved å tvinge dem som tjener for mye til å motta økonomisk stønad, som står på og jobber mens andre har fått en påtvungen ferie, om å betale 5 prosent mer i skatt.

Les mer: MDG vil ha en egen koronaskatt på høye inntekter

Så det er altså de som tjener over 700 000, som ikke får dekket inntektstap forårsaket av koronakrisen, som har måttet kombinere jobb med å være hjemmeskole eller hjemmebarnehage – som er de eneste igjen i samfunnet om dagen som produserer skatteinntekter – det er dem som skal måtte ofre enda mer.

Er det rart at det er mange der ute som spekulerer i om det rett og slett ikke lønner seg å prøve å finne en måte å jobbe i disse omstendighetene, og heller går til NAV for å be om penger i stedet?

Les også: Bastholm vil ha slutt på krisehjelp til oljenæringen

Selvsagt klapper vi for dem som holder samfunnet i gang, dem som redder liv, dem som sørger for at vi fortsatt klarer å skaffe oss mat, strøm og vann.

Glemt er dem som sørger for å finansiere de som holder samfunnet i gang.

Hvis vi ikke skal lene oss på noe oljefond, så er det dem vi trenger mer enn noensinne.

Det spørs hvor mange det blir igjen av dem, når deres innsats ikke engang er verdt å nevne, og de bare bes om å ta mer og mer av regningen mens samfunnet rundt skal motta hjelpen de finansierer.

Du som har mistet jobben; det er vi som finansierer din arbeidsledighetstrygd eller arbeidsavklaringspenger. Du som har blitt permittert; det er vi som finansierer at du får dagpenger og ikke mister alle inntekter. Du som har mistet virksomheten til nedstengelse; det er vi som finansierer krisepakkene du mottar.

Les: Klimasmell for Oslo: - Bompengene og parkeringsavgiftene må betydelig opp

Å nei, det er ikke synd på oss, det er virkelig ikke det som er poenget.

Det blir derimot synd på alle, og for det fine velferdssamfunnet vårt, dersom det ikke er noe igjen for å finansiere at vi har det bra i fellesskap.

Dersom vi skal skjerme oljefondet, slik at fremtidige generasjoner har noen kroner igjen under madrassen ved neste korsvei, så kunne vi kanskje bidratt alle sammen, på hver vår måte, inntil normaltilstanden er tilbake?

Eller er det bare opp til noen av oss å få ting til å gå rundt?

Tenk på det og husk én ting: det er ikke staten du er avhengig av nå, men oss som betaler for staten.

Les også: Velgerne flykter fra MDG - Støres flertall rakner

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar