*Nettavisen* Nyheter.

Hva slags lagspiller er du?

Setter du laget over deg selv, eller deg selv over laget?

24.09.08 09:15

(BiipMag): Veldig mange av oss holder på med en eller annen form for lagidrett. Og med én gang man samler flere utøvere på ett brett, begynner de forskjellige typene å utkrystallisere seg. Kjenner du deg igjen? Hvilken av disse er du?

Les også: Hva slags kjæreste er du?

1. Talentet
Talentet var ofte god helt fra han/hun begynte med idrett, og var så å si alltid toppscorer i kamper hvor andre så vidt hadde lært å skyte. Typisk for denne spilleren er å ha fysiske forutsetninger som kommer til gode på banen: Det kan være fart, høyde eller fysisk kraft. Problemet med «barnestjerner», er at de ofte surfer videre på talentet sitt i stedet for å stadig forsøke å bli bedre i sporten. Da vil de naturligvis bli tatt igjen av de andre på et visst tidspunkt, og dessverre fører det ofte til at mange barnestjerner gir seg med idrett når de møter motgang.

Husk: Å ha talent er jo en superfordel! Cluet er bare å fortsette å dyrke det du er god på (for eksempel frispark eller finter), samtidig som du hele tiden forsøker å lære noe nytt, for å bli en mest mulig komplett spiller.

Klikk på bildet for å forstørre.

2. Den oppofrende
Den oppofrende var, i motsetning til talentet, ikke spesielt god i begynnelsen av «karrieren». Kanskje var han/hun en av de mange som begynte fordi «alle andre gjorde det», men det som skiller denne spilleren fra resten, er at han/hun aldri ga seg. Tvert imot blir de oppofrende spillerne ofte veldig viktige for laget etter hvert som tiden går, nettopp fordi de stiller opp, er ivrige på å bli bedre, og aldri gir opp.

Husk: Selv om man er oppofrende, betyr det ikke at man skal være anonym. Det er viktig å heve stemmen iblant, ta seg til rette og ta litt «større plass», slik at de andre på laget (støtteapparatet inkludert!) ikke begynner å ta deg for gitt.

Les også: – Idretten på rett vei

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Afp/scanpix

3. Humørsprederen
Humørsprederen er viktig å ha på et lag! «Klovnen» på laget ser det morsomme i så å si alle situasjoner, og er kjent for å få de andre til å le. Problemet med en humørspreder, er at det kan være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til ham/henne. Skjønner resten av laget forskjellen på tull og alvor?

Husk: En humørspreder blomstrer kanskje aller best på benken, og sørger for positiv stemning i tunge perioder. Likevel er det viktig å holde fokus på det som er aller viktigst også: idretten. Aller helst vil du jo være på banen, ikke sant? Det kan hende du bør svelge noen av morsomhetene en gang iblant, og heller imponere med spillemessige ferdigheter.

Klikk på bildet for å forstørre.

4. Treningsnarkomanen
Treningsnarkomanen er gjerne ikke så nøye på hva han/hun trener, så lenge det er trening. Typisk for denne spilleren er et vanvittig konkurranseinstinkt, og en enorm vilje til å vinne alt av stafetter og øvelser på trening også. En treningsnarkoman holder ofte på med flere idretter samtidig, og er ellers ofte å treffe på det lokale treningssenteret. Har ikke så god lagfølelse, og kan komme til å forsvinne fort ut av laget, dersom det skulle dukke opp tilbud om noe bedre og hardere.

Husk: Noe av det kule med å spille på et lag, er jo at det er sosialt, i tillegg til god trening. Det er derfor viktig at du ikke faller helt ut av samlinger og sosiale happenings med lagkameratene, selv om fokuset ditt ligger på å bli best trent. Ellers kan du jo like gjerne begynne med friidrett, ski, eller svømming?

Klikk på bildet for å forstørre.

5. Den selvgode
Problemet med de selvgode spillerne er ikke at de er veldig gode, men at de vet at de er det. Ofte blir en selvgod spiller trenerens yndling; får mye ansvar, og lite kjeft. Den selvgode har høye ambisjoner, og er ikke redd for å snakke om landslagsplaner eller verdensdominans. Og det er ikke noe galt i å ha store planer, men sørg for å prestere først. Å ikke være god, bare selvgod, er passe patetisk, og du vil antakeligvis ikke bli spesielt godt likt av de andre.

Husk: Terskelen for å bli oppfattet som selvgod er veldig lav, så pass opp for utsagn som «Jeg tar den straffen, jeg bommer aldri» eller «Hvorfor er ikke jeg utpå? Jeg hadde gjort det mye bedre enn dette!»

Les også: Dette må være verdens rareste idrett

Klikk på bildet for å forstørre.

6. Sjefen
Sjefen på laget er et typisk kaptein-emne, som tar ansvar og gir klare beskjeder. I kampens hete er en sjef spesielt god å ha, ettersom de som oftest vet å holde hodet kaldt, og virker samlende på laget. Alt positivt så langt, problemene oppstår dersom det er flere sjefer på laget. Å si imot en sjef kan fort skape trøbbel, og det er ikke alle som burde få for mye makt. Når alt kommer til alt, er det treneren som er sjefen over alle sammen, og skal ha det siste ordet.

Husk: Å ta ansvar er vel og bra, men poenget med et lag er at alle skal bidra for å vinne. Dersom du helst vil gjøre alt selv, bør det ringe en varselklokke: Du kan ikke bestemme over alle. Slipp kontrollen en gang iblant, og forsøk å holde fokus på deg selv og egne prestasjoner.

Klikk på bildet for å forstørre.

7. Hypokonderen
Hypokonderen er konstant skadet. Ofte en midt på treet-spiller, som verken er veldig god eller veldig dårlig. Denne spilleren sitter på tonnevis av informasjon om diverse skader det er mulig å få på banen, og trår til med eksperthjelp hver gang noen andre blir skadet. Bruker alt som er mulig å få tak i av beskyttelse, og ender som regel opp med lite spilletid i løpet av sesongen, på grunn av, vel ... skader.

Husk: Har du virkelig så vondt som du sier at du har, bør du kanskje vurdere å slutte med idretten? Og jo høyere du roper hver gang du blir skadet, jo mindre vil lagkameratene til slutt tro på deg. Kanskje en idé å heve smertegrensen litt?

Hva slags lagspiller er du?

Les mer:
VENT! Let the sunshine in!
Au, dette ser ikke godt ut
Disse må du se!
Se Norges beste cheerleadere

Det siste fra BiipMag: Gå til forsiden her

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.