*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Hva trakk henne over veien og ned mot havet?

Brennende lys i fjæra i Tromsø.

Tirsdag formiddag var det stille ved funnstedet, og noen hadde tent et lys ved stranda. Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

Den første mandagen i desember har et mykt snøteppe lagt seg over Tromsø. Det er julelys i Storgata og adventsstemning. Mens vi andre er på vei til barnehagen for å hente, eller tar bussen eller bilen hjem fra jobb, rammes en familie i Tromsø av en katastrofe.

Av Silje Charlotte Solstad, kommentator i Nordlys

Langs en trafikkert gangvei ved Fagereng står en forlatt barnevogn. Fire mennesker plukkes livløse opp av det iskalde og frådende havet.

Og hele Tromsø vil preges av tragedien.

En jente på 7 år, skoleelev ved en Tromsø-skole, er død. Moren er død. To søstre svever i livsfare når dette skrives.

Moren er siktet for å ha drept sitt eget barn og forsøkt å drepe de to andre. Selv om politiet antar dette som det mest sannsynlige, kan de ikke utelukke en ulykke.

Hva var det som skjedde?

Det er spørsmålet vi alle nå stiller oss. Mens vi knuger våre egne barn og kjenner konturene av en smerte som er umulig å bære: Å miste et barn.

Familien kom til Norge fra Sudan. Far først i 2015, siden ble mor med to barn i 2017 gjenforent med faren. Det er opplyst at familien hadde midlertidig oppholdstillatelse og at de bodde i en ordinær bolig i Tromsø.

Hva var det som fikk moren til å trå over den høye brøyteskavlen med sine tre døtre? Hva trakk henne over veien og ned mot havet? Hvorfor var livet så mørkt, så vondt, så ulevelig, for moren at hun med høy sannsynlighet valgte å ta med seg barna sine i det kalde havet?

Det er spørsmål vi kanskje aldri får svar på. Det er likevel lov å stille dem.

Samtidig må vi nå huske på hvor lite vi vet og hvor lite vi kanskje noen gang kan få vite om denne saken.

En av reporterne spurte politistasjonssjef Anita Hermandsen fra Troms politidistrikt, på pressekonferansen mandag kveld, om dette kunne være «en familietragedie».

Hermandsen svarte at det visste hun ikke fordi hun ikke kjente til relasjonen kvinnen hadde til barna på det tidspunktet.

Men selve begrepet «familietragedie» gir inntrykk av at dette er en tragedie, som kun rammer en familie. Det er feil på så mange måter.

For det første vil en tragedie som denne, om det er en kriminell hendelse, en ulykke, eller om moren gjorde dette med overlegg, være en tragedie som rammer et helt samfunn.

Det er ikke deres sak. Det er vår alles sak.

Les også: Mais (33) har barn i samme barnehage som den avdøde kvinnen: – Jeg forstår ikke hvordan dette kunne skje

For det andre vet man ikke om det har vært svikt i hjelpesystem, skoleverk eller helsevesen i tilknytning til denne familien. Det vi vet er at en ventesituasjon ofte er en uutholdelig situasjon. Vi kjenner til at utenforskap, språkproblemer og manglende integrering er utfordringer også Tromsø har.

Familien kan ha stått i slike utfordringer lenge før denne tragedien. Det kan også være andre sterke faktorer, som gjorde livet ulevelig for trebarnsmoren.

Nå er det tid for å holde hodene kalde og hjertene varme.

Varme, bønn og håp trenger de to jentene som kjemper for livet.

På skolen der den eldste jenta gikk, vil det stå en tom pult. Tromsø sørger over denne jenta.

Varme hjerter trenger også Tromsø som samfunn, som må gjøre alt i sin makt for at dette ikke skal skje igjen.

Dette innlegget var først publisert i Nordlys.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag