RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvem bryr seg om velgerne?

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Flertallet stemte borgerlig, men regjeringen blir rødgrønn. Og velgerne har null innflytelse over personvalg. Er det rart de holder seg hjemme?

Norge liker å oppfatte seg som demokratisk, men det betyr ikke at flertallet bestemmer.

Når stortingsvalget omsider blir ferdig opptalt, vil de fire borgerlige partiene ha vunnet velgerne - men tapt valgordningen.

Hovedårsaken er sperregrensen, der rundt 3.900 stemmer (1,5 promille av velgerne) kostet Venstre fem mandater de skulle hatt ifølge «en rettferdig» mandatfordeling.

Det finnes ingen absolutt rettferdige valgsystemer. Demokrati betyr ikke flertallstyranni, og derfor har de fleste demokratier ordninger som beskytter enten distrikter eller enkelte minoriteter.

Selv når en nasjon skal velge en person - som i det amerikanske presidentvalget - kan mindretallet vinne. Som da Al Gore fikk flertallet av stemmene, men tapte på grunn av fordelingen mellom statene.

Andre land har enda mer systematisk diskriminering av småpartiene enn i Norge. Storbritannia, som har enkeltmannskretser, er et eksempel. For å komme inn i parlamentet må en outsider få flere stemmer enn både de konservative og Labour i sin krets. Derfor får småpartiene systematisk færre inn i parlamentet enn stemmetallet vil tilsi.

I Norge er det gode argumenter for å senke sperregrensen radikalt - for eksempel ned mot to prosent. Det er ingen norske erfaringer som skulle tilsi at det vil bety småpartityranni. Rødt, som ender på 1,3 prosent, er langt under en slik sperregrense.

Rent politisk betyr skjevheten i utregningen av mandater at Norge vil få en rødere regjering enn det velgerne ønsker. Nå er to valg på rad vunnet av mindretallet, og på sikt vil det svekke tilliten til det demokratiske systemet.

At 863.000 valgte å sitte hjemme og ikke bruke sin stemmerett, betyr enten at de ikke bryr seg eller at de ikke har tiltro til at deres stemme betyr noe.

En av årsakene til apatien er at velgerne har null innflytelse over hvem som velges inn på Stortinget. Nomineringen skjer i partiene - av et fåtall personer - og regjeringen settes sammen på bakrommet.

Derfor har Nettavisen i dag åpnet en liten ventil hvor leserne kan gi uttrykk for hva de mener om statsrådenes innsats.

Du kan gi din stemmer her:Hvem skal ut av regjeringen?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere