RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvem drepte klokkeren?

Sist oppdatert:
«Politiførstebetjent William Wisting var fremdeles iført en gammel, blå anorakk og hadde den lille tursekken hengende på ryggen.» Slik starter TV 2 Nettavisens påskekrim «Dødelig kollekt». Hver dag frem til påskeaften får du en ny del. Her er første del.

Påskekrimmen kan du følge hver dag frem til påskeaften - enten her på tv2nettavisen.no, på TV 2s tekst-tv (fra side 630), eller på mobil: wap.tv2.no.

Politiførstebetjent William Wisting var fremdeles iført en gammel, blå anorakk og hadde den lille tursekken hengende på ryggen. Snø fra rillene i skiskoene smeltet og laget en fuktig flekk på den grønne løperen. Mannen ved siden av ham var iført en hvit prestekjole og bar et stort kors i kjede rundt halsen. Han himlet med øynene og snappet etter luft gjennom munnen som var snurpet sammen til en lang trakt. Antrekket og grimasene gjorde at han lignet mer en klovn enn en prest, men det var ingen i nærheten til å le.

De stirret på den dresskledde mannen som lå foran alteret med hendene strukket ut foran seg. Fingrene på den høyre hånden krummet seg om den side alterduken, men grepet hadde ikke hatt kraft nok til å dra med seg duken eller velte de store hvite kubbelysene på sølvstaker.

Bare det ene alterlyset var tent og brant med stor flamme som om det lyste fred over den døde mannen på gulvet. En liten hudflenge med noe hårtjafs hang over det høyre øret og blottla et åpent kjøttsår med form og størrelse som en femkroning. Bløtdelene i den takkete kanten rundt såret hadde begynt å skorpe seg, men den lyserøde fargen i det underliggende kroppsvevet røpet at skaden var fersk. En liten rød dam av blod hadde bredt seg fra hodet og ut over gulvet. Midt i dammen lå små, løsrevne flak fra kraniet som hadde fulgt med strømmen av blod og slim fra hjernehinnen.

Resten av påsken var spolert. Kona og tvillingene var sendt av gårde til Blestølen for dagens økt i vinterfjellet, uten at Wisting brydde seg om det. Han likte verken ski eller snø, dessuten gjorde kriminalmysteriet som åpenbarte seg foran ham at han glemte alt annet.

Jakt på ranere, voldtektsmenn, mordere og andre forbrytere hadde vært hverdagen hans i mer enn 20 år, men han hadde aldri opplevd at Guds hus var åsted for en alvorlig forbrytelse. De spesielle omstendighetene pirret ham og fikk det til å krible i magen.

Den lille sidedøren ble slått opp med et smell og brakte Wisting ut av tankerekken. Trekken som fulgte blåste ut det siste alterlyset.

«Nei, så jævlig,» var det noen som utbrøt. William Wisting behøvde ikke snu seg for å vite at politibetjent Nils Hammer hadde trådt inn i kirkerommet. Han var likevel usikker på om kraftuttrykket var rettet mot liket foran ham, eller det faktum at påskehelgen var ødelagt.

«Hvem er det?» spurte Hammer og nikket mot den døde menneskekroppen. En blanding av gammel fyll og fersk snus fulgte åndedraget.

«Klokkeren vår,» opplyste sognepresten. «Roald Bjerke. Han har vært her lenger enn meg. Gift, tre barn. Den eldste er konfirmant dette året.»

William Wisting hadde ikke vært i kirken siden hans egne barn stod til konfirmasjon for fire eller fem år siden. Han mente å huske at det var siste våren gamlepresten hadde sitt virke. Denne nye presten var ung, men gav inntrykk av å være like distré som sin forgjenger der han stod med prestekjolen skjevt kneppet og fortalte om klokkeren Roald Bjerke som så altfor tidlig hadde gått bort.

Del 2 av «Dødelig kollekt» finner du her.

Har du avslørt morderen? Send sms med KRIM etterfulgt av ditt tips til 1984 (3,-/mld), og bli med i trekningen av en SonyEricsson S700.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere