Gå til sidens hovedinnhold

Hvem er det som risikerer livet for å leve?

Jeg er veldig sulten på alt livet har å by på. Derfor dro jeg i dag til Ytre Enebakk. På skøyter.

Det var meldt stiv kuling og bøtteregn, surt og kaldt, hele søndagen i gjennom. Dessuten er isen helt sikkert livsfarlig. Det er jo varmegrader, for faen. Klima er fra helvete.

Hvem drar ut i slikt et vær? Hvem er det som vil risikere livet for å leve? Hvem er vi? Over hundre år til sammen. Med skranglete helse og kroppsdeler som knirker. Med slinger i valsen og sviktende stedsans. Med fryktsomme og ustøe skritt. Hvem er vi? Olav og Baard. Gamliser på tur. Dette kan umulig gå bra.

Men slik er det at solen aldri går ned over mitt imperium. Det er gleder så langt øye kan se og fantasien rekker. Fisken i elva. Soppen i skogen. Skiturene i marka. Sykkelen. Og de nye skøytene, som nesten ikke er til å fatte, når vi, som nå, har vinden i ryggen og svever gjennom denne søndagen, med vakkert grålys og regn som legger landskapet i en drøm.

Isen er oljet med vann og vi suser av gårde gjennom all denne friheten som bare ligger der. Det er bare å forsyne seg, vær gjerne grådig, for det er nok til alle i dette landet så rik på natur at en stakkar blir rent takknemlig og får lyst til å synge, dra luft i lungene og juble over at det går an å ha det så inn i hampen bra. En søndag. I Ytre Enebakk.

Kommentarer til denne saken