*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Hvem sitter med fasiten: Fjerndiagnostisering eller antakelse?

Joe Biden.

Joe Biden, Demokratenes mye omtalte presidentkandidat, under et valgkampmøte i Philadelphia tidlig i juni. Foto: Bastiaan Slabbers (Reuters/NTB scanpix)

Jeg har fått både ros og ris for et tidligere blogginnlegg om Joe Biden, hvor jeg stilte spørsmål ved den kognitive fungeringen til personen som vil bli Demokratenes presidentkandidat.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Ris ble det i form av kritikk fra noen som mente jeg bedrev en form for fjerndiagnostisering, da jeg uttrykte mistanke om demens hos Biden.

Det kan være sunt å bli gjenstand for kritikk, uansett om man er enig i kritikken eller ikke. For kritiske kommentarer kan være en pådriver for refleksjon. I dette tilfellet gjorde jeg meg noen refleksjoner om hva som egentlig ligger i det noe uklare samlebegrepet fjerndiagnostisering.

Ja, hva innebærer egentlig det å fjerndiagnostisere? Jo, det betyr at man gir en person en diagnose, uten at man selv har undersøkt denne personen. Kanskje man til og med aldri har møtt personen ansikt til ansikt.

Les også: Hvordan ønsker vi å bli husket?

Diagnosen baseres dermed på inntrykket man får av denne personen ved å lese om vedkommende, eller se personen i en film eller i media. Eller høre andre beskrive personen.

Varsomhet

Det sier seg selv at man skal være forsiktig med å gi diagnoser på denne måten. Særlig forsiktig bør man være med å karakterisere personens mentale tilstand hvis man selv er psykolog, psykiater eller annen helsearbeider. Yrkestittelen gir nemlig ordene en faglig tyngde.

Men det kan mange ganger være vanskelig å unngå dette, hvis man ønsker å drøfte en persons motiver, handlinger eller tenkemåte (jeg snakker nå om tilfeller som er offentlig kjent).

Er det heller snakk om en antakelse?

Og blir det ikke mange ganger riktigere å kalle dette en antakelse i stedet for en diagnose? Jeg kan eksempelvis ikke si med sikkerhet at en bestemt person er manisk-psykotisk, siden jeg personlig ikke har undersøkt vedkommende. Men utfra hva jeg har hørt, er det rimelig å anta at så er tilfelle.

Her kan du lese flere innlegg av Fred Heggen.

Det var mange psykiatere som i tiden forut for rettssaken mot Anders Behring Breivik hadde sterke meninger om mannens mentale helsetilstand, og som offentliggjorde disse over en lav sko. Ingen av disse hadde undersøkt, møtt eller snakket med massemorderen. Var det da snakk om fjerndiagnostisering, eller handlet det om antakelser? Og, uansett om det var det ene eller det andre; hvor galt var det, egentlig?

Joe Biden

Jeg har aldri møtt Joe Biden. Mine betraktninger om hans kognitive fungering baserte seg utelukkende på det jeg hadde sett av ham i media.

Les også: Joe Biden: Hvorfor tenker Demokratene at dette er mannen som kan vinne det kommende presidentvalget?

For ordens skyld: Joe Biden er en offentlig person, som selv har valgt å stille seg i rampelyset. Ja, han har faktisk ambisjoner om å bli den neste amerikanske presidenten. Derfor holdt han taler, han drev valgkamp, og han svarte på spørsmål fra journalister. (Alt dette tok slutt våren 2020).

Mine betraktninger

Det var derfor mulig å studere ham på nært hold over tid. Gjennom media. Jeg mente - og mener fortsatt - at jeg har sett en gradvis forverrelse av hans kognitive evner i løpet av det siste året. Jeg har også en mistanke om at dette er grunnen til at Joe Biden holdes borte fra medias søkelys.

Dette følte jeg behov for å kommentere, kanskje særlig fordi mainstream media aldri har nevnt problemstillingen med et ord.

Jeg vil imidlertid understreke at jeg ikke har noen forutsetning for, eller ønske om, å gi Biden noen diagnose. Jeg bare antar at slik er ståa.

Selv om jeg er psykiater av yrke, må jeg vel ha lov til å komme med en slik antakelse?

Donald Trump

Hvis det nå er slik at du oppfatter mine antakelser om Bidens kognitive evner som fjerndiagnostisering, blir du nesten nødt til å akseptere at de samme reglene også må være gjeldende når man omtaler president Donald Trumps psykiske helsetilstand. Enhver karakteristikk av Trumps psyke eller personlighet, må da oppfattes som en form for fjerndiagnostisering, eller hva?

Les også: Nå er vårt siste håp at Trump blir gjenvalgt

Da en norsk psykiatriprofessor i en kronikk i Aftenposten gav Trump diagnosen, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, var det tilsynelatende ingen som reagerte. (I hvert fall kom ikke disse reaksjonene på trykk i Aftenposten.)

Jeg ser forøvrig at kolleger til stadighet omtaler Trump som narsissist, bølle, ustabil, psykopat, farlig etc. på sosiale medier. I prinsippet er vel dette også en type fjerndiagnostisering, så lenge karakteristikkene kommer fra helsepersonell.

Eller tenker man seg at det er mindre belastende for Trump å bli omtalt som emosjonelt ustabil enn det er for Biden å skulle bli mistenkt for begynnende demens?

Les også: Popcornet smaker ikke godt når folk dør

Peter Madsen

Og hvor går da grensen for hva man kan skrive når man forsøker å forstå eller forklare personer som O.J. Simpson eller Peter Madsen? Jeg har aldri møtt noen av dem, men jeg har skrevet flere innlegg om begge.

Jeg legger vel ikke akkurat skjul på at jeg oppfatter dem som personer med psykopatiske trekk.

Les også: Kvinnene som elsker Peter Madsen

Jeg har dessuten blitt intervjuet om Peter Madsen i den israelske filmskaperen Dvorit Shargals ferske dokumentarfilm «The submarine case». Burde jeg ha takket nei til forespørselen om deltakelse i filmen, fordi jeg ikke ville risikere å bedrive noen form for fjerndiagnostisering?

Klikk på bildet for å forstørre. Peter Madsen.

Peter Madsen. Foto: Bax Lindhardt (Reuters/Scanpix Demmark)

Anders Behring Breivik

Det er mye som tyder på at det kan ha skjedd en forverrelse av Breiviks psykiske helsetilstand etter domfellelsen. Dreier dette seg likevel om paranoid schizofreni?

Diskusjonene om riktig diagnose pågikk for fullt i 2011-2012, og det var altså mange som involverte seg i denne problemstillingen. Ikke én gang opplevde jeg at noen den gangen advarte mot fjerndiagnostisering.

Les også: Rapport: Selvopptatt og dysfunksjonell

Hva hadde skjedd i dag dersom en psykiater offentlig gikk ut og hevdet at diagnosespørsmålet for Breiviks del på ingen måte var avklart? Ville vedkommende da ha blitt beskyldt for fjerndiagnostisering?

Joker

Jeg har forøvrig også gjennomført en psykiatrisk vurdering, inkludert diagnostisering, av en herremann ved navn Joker. Selv om denne Joker er en fiktiv karakter i en spillefilm ved samme navn, foretok jeg jo like fordømt en fjerndiagnostisering. Denne fjerndiagnostiseringen publiserte jeg i Nettavisen.

Les også: Fra empati til ondskap: Hva fungerte som fødselshjelper for Joker?

Dette er faktisk ikke et forsøk på ironi fra min side, for problemstillingen er absolutt reell. La oss si at jeg gjør en psykiatrisk vurdering av en annen fiktiv karakter, som mange føler de har et forhold til. Som de kanskje identifiserer seg med, beundrer, eller som de synes synd i. Og så kommer jeg, og spekulerer i ubevisste motiver, undertrykte fantasier, eller uforløste seksuelle preferanser.

Klikk på bildet for å forstørre. Joaquin Phoenix som «The Joker» i filmen med samme navn.

Joaquin Phoenix som «The Joker» i filmen med samme navn. Foto: (Warner Bros)

Kanskje ender jeg opp med å beskrive den fiktive karakteren som borderline personlighetsforstyrret eller psykopat. Selv om dette er en karakter fra en roman eller film, kan det likevel være at noen blir såret når de leser mine betraktninger, for de vet sannsynligvis at jeg er psykiater.

Er det da greit at jeg bedriver fjerndiagnostisering av fiktive karakterer, når resultatet kan bli at jeg sårer andre mennesker?

Ytringsfrihet

Ytringsfriheten er en rettighet jeg setter umåtelig høyt, og som jeg derfor verner om. Alle frihetselskende mennesker har en plikt til å kjempe for ytringsfriheten. For uten ytringsfrihet er det ikke lenger noe demokrati.

Nettavisen Pluss: For Carina (32) og Magnus (35) er dette helt naturlig: – Jeg husker han begynte å hinte littegrann

For meg er dette et allmenngyldig prinsipp som innebærer at også jeg må kunne ytre meg fritt om emner som opptar meg. Men selvfølgelig innenfor aksepterte rammer, herunder de etiske retningslinjene som gjelder for leger.

Det er likevel ikke til å komme ifra at begrepet fjerndiagnostisering kan tolkes i flere retninger. Velger man å kommentere andre personer, risikerer man derfor å bli gjenstand for kritikk fra ulike hold.

Ingen dør av velment kritikk. Men hvem kan leve uten ytringsfrihet?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag