Av Knut Bjørlykke, professor i geologi ved Universitet i Oslo

Dette er et debattinnlegg som først ble publisert i Dagens Næringsliv. Det gir uttrykk for skribentens meninger, og er gjengitt med tillatelse.

Kvikkleiren på Gjerdrum ble avsatt i en fjord for cirka 8000-9000 år siden, etter at isen trakk seg tilbake. Vannet i fjorden gikk da cirka 200 meter høyere enn nå, og den var i en periode også forbundet med Mjøsa.

Bre-elver fra isen som trakk seg tilbake førte sand og leire ut i fjorden. Leiren som var i suspensjon i ferskvann, klumpet seg sammen (flokkulerte) til større partikler i saltvann, og ble avsatt med en slags korthus-struktur av leirmineraler.

Les også: Facebook-melding viser gravearbeid før rasulykken. Ekspert: - For tidlig å si om det hadde betydning

Dette ble til kvikkleire som kan kollapse når natrium og kalium fra sjøvannet i porene langsomt ble tynnet ut av regnvann når området ble hevet opp og ble land.

Ved å tilsette salt kan kvikkleiren stabiliseres slik at den blir ganske fast. Dette ble gjort for første gang etter leirraset ved Bekkelaget i 1953, etter råd fra professor Ivan Rosenqvist.

Hvem skal gi tillatelse til bygging og inngrep i naturen?

Det er vanskelig å forstå hvordan det kunne bli gitt tillatelse til bygging av et stort boligområde på et område som var kartlagt som svært rasfarlig.

Se oversikt: Her har kvikkleire-alarmen gått i Norge de siste 40 årene

Det virker som kommunen viser til rapporter fra NVE (Norges vassdrags- og energietat), NGI (Norges Geotekniske Institutt) og andre kompetente institusjoner, som de mener har anbefalt byggeprosjektet.

Fagetatene peker imidlertid på at det er kommunen som har ansvaret for at tillatelse til byggingen av boligområdet ble gitt.

Det er uklart hvor stort press fagetatene har lagt på kommunen for å advare mot bygging i dette området.

I områder over 200 meter over havet er det ikke kvikkleire, og mer av boligbyggingen burde ha foregått der. Da ville vi også ha spart dyrket mark, som for det meste finnes under denne grensen.

Les også: Overlevde skredet: - Jeg tenkte at nå er livet over. Jeg var kald og mistet mye blod

Hvor mye lokalt selvstyre?

Det burde være klart at små kommuner som Gjerdrum ikke kan ha fagfolk med relevant kompetanse på dette området.

De blir derfor helt avhengig av konsulenter i tillegg til statlige organer som da får mye makt og innflytelse over kommunale beslutninger.

Innen kommunene vil det være mange forskjellige oppfatninger - og også pressgrupper. Det vil være mange som har store økonomisk interesser i et slikt prosjekt, både innen kommunen og andre interesser.

Det vil være meget lite populært å stille seg negativt til et slikt stort prosjekt, selv om det kommer frem viktige faglige innvendinger som det kanskje har vært tilfelle her.

Les også: Over hundre tusen nordmenn bor på kvikkleire: Sjekk din adresse her (+)

Det er mye som taler for at administrasjonen av natur og miljø bør heves opp på et høyere nivå, til organer på fylkes- eller statlig nivå. Fylkene kan også har mer egenfaglig kompetanse, og vil være mindre avhengig av konsulentene.

Mange politikere hevder at vedtak om lokale forhold, også når det gjelder naturinngrep, bør besluttes av lokale myndigheter.

Det kan være en fordel å se slik saker litt mer på avstand. Myndighetene vil da bli mindre utsatt for lokalt press, og ha mye mer faglig tyngde når de skal fatte viktige beslutninger.