*Nettavisen* Nyheter.

Mahmoud Farahmand

Hvem vil vel ikke redde menneskeliv?

Hvordan ville du ha kommet frem til hvilke tiltak som må til for å håndtere en pågående pandemi? spør Mahmoud Farahmand.

Om du må velge mellom å redde 200 mennesker eller la dem dø, hva ville du ha valgt? Hvordan ville du ha kommet frem til tiltak for å håndtere en pågående pandemi?

Det første spørsmålet er nokså enkelt å besvare. For 99 prosent av befolkningen er det en selvfølgelighet at man går inn for å redde 200 liv.

Det andre spørsmålet er ikke fullt så enkelt å besvare, og påvirkes av alternativene man står overfor og en rekke utenforstående faktorer.

Les også: Statsministeren: Usikker på om alle tiltakene var nødvendige

Asiasyken

I 1981 ble det gjennomført et interessant forsøk. Forsøket fikk navnet «Asiasykeproblemet».

Den fiktive problemstillingen omhandlet et utbrudd av en uvanlig variant av «asiasyke» som man anslå ville ta livet av 600 mennesker. De som deltok i eksperimentet fikk to valg.

Hvordan vi opplever verden er ingen nøyaktig kopi av virkeligheten

Dersom de valgte alternativ A ville de redde 200 menneskeliv. Dersom alternativ B ble valgt ville det være 1/3 sannsynlighet for at 600 mennesker overlever, og 2/3 sannsynlighet for at ingen overlever.

Selvfølgelig valgte de aller fleste alternativ A. Hvem vil vel ikke redde menneskeliv?

Samme valg - annen ordlyd

Om alternativene ble satt i en annen ramme ville valget endre seg drastisk.

I dette tilfellet ville 400 mennesker miste livet dersom alternativ A ble valgt, og dersom man gikk for alternativ B var det 1/3 sannsynlighet for at ingen ville dø, og 2/3 sannsynlighet for at 600 ville dø.

I dette tilfellet valgte de aller fleste sjansespillet; altså alternativ B. De fleste vil nokså raskt se at man står overfor de samme valgene, men med en annen ordlyd.

Denne undersøkelsen er gjentatt en del ganger i ettertid, og utfallet er stort sett det samme.

Les også: Tre av fire har tillit til regjeringens koronainformasjon

Avgjørende rammer

Det er rammene som avgjør hvilke valg som fattes, og det man også vet er at beslutningstakere har en tendens til å foretrekke det sikre fremfor det usikre når resultatene er tilsynelatende gode.

Men når begge utfallene er negative velges sjansespillet.

Amos Tverskys forsøk viser at ansatte i helsevesenet ikke er noe unntak fra denne reglen. Denne gruppen er også et offer for overfladisk manipulering og det som omtales som tom intuisjon.

Det som kanskje gjør det hele verre er når deltakerne konfronteres med egen inkonsekvens i valg av alternativer - altså at de har valgt to vidt forskjellige alternativer på samme problemstilling - kun basert på ordvalg.

Nettavisen Pluss: Med dette enkle trikset tjener du mange tusen kroner på rentestupet: – Så å si gratis penger

De løfter lett på skuldrene og sier at de ville ha gjort de samme valgene.

Forvrengt dødsårsak

Et enkelt søk på diverse søkemotorer viser at Covid-19 og død gir over 11 millioner treff, mens Covid-19 og overlevende gir i underkant av 350.000 treff. Til og med her omhandler toppsakene som dukker opp dem som har omkommet.

Det man ser fra andre typer forsøk er at estimater av dødsårsak forvrenges av mediedekningen. Hvordan vi opplever verden er ingen nøyaktig kopi av virkeligheten.

Våre forventninger om hvor ofte hendelser inntreffer forvrenges av omfanget og den følsesmessige intensiteten til budskapene vi eksponeres for.

Psykologen Paul Slovic har gjennomført en rekke forsøk på dette temaet, og konkluderer med at hvor enkelt ulike risikoer dukker opp i bevisstheten er tett knyttet sammen med de følelsemessige reaksjonene disse risikoene vekker.

Her kan du lese flere innlegg av Mahmoud Farahmand.

Det er lettere for oss å huske skremmende tanker og bilder, og tanker om farer som er nære og lett tilgjengelige forverrer frykten.

Som sagt er beslutningstakere og helsepersonell ingen unntak for disse reglene.

Vanskelige valg og etterpåklokskap

Det er vanskelig å fatte gode valg i en krisesituasjon, og enda vanskeligere å ikke være etterpåklok.

Samtidig er det forbi enhver tvil at mediedekningen og innrammingen av den pågående situasjonen har vært av avgjørende betydning for de tiltak som er blitt fattet og videreført.

Vi har blitt matet med informasjon om død og massiv smittespredning. Dette bildet har blitt mer og mer nyansert underveis, men førsteinntrykket har fanget oss.

Gripende historier og klikk

Selve mediedekningen har vært et resultat av hva som griper leserne, og hva som får flest klikk. Det er ikke kun mediene som former offentligheten, men den formes også av den.

Les også: Denne krabaten smelter hjerter - ser du hva slags dyr det er?

Redaktører kan ikke overse publikums krav om omfattende dekning av en pågående pandemi, men vinklingen kan med fordel nyanseres.

Aller mest for å unngå en følelse av angst som resulterer i krav om kostbare tiltak som ikke gir ønsket effekt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag