*Nettavisen* Nyheter.

Jan Bøhler

Hvem ville trodd dette med en justisminister fra Frp

Statsbudsjettet 2020:

 

Arbeiderpartiets Jan Bøhler (t.v.) er ikke spesielt fornøyd med satsingen innen justissektoren som ble lagt på bordet i sammenheng med fremleggelsen av neste års statsbudsjett. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har jobben med å gjennomføre de tiltakene regjeringen har gitt klarsignal for. Foto: (NTB scanpix)

Færre politifolk, gjengprosjektet som forsvant og ingen ny innsats mot æresvold. Jan Bøhler trodde nesten ikke det han så da statsbudsjettet ble presentert, kommer det frem i denne kommentaren.

Jeg tror mange med meg har tenkt at satsing på politiet og lov og orden ville kunne komme brukbart ut med Frp i Justisdepartementet.

Hvem ville trodd før de fikk justisminsteren at de ville kutte antall nyutdannede politifolk per år med 320? Ikke jeg.

Jeg måtte gni meg i øynene over særlig tre punkter i statsbudsjettet som er særs viktige for kampen mot kriminalitet framover:

1). 320 færre nyutdannede politi per år
Antall nye politifolk som utdannes på Politihøyskolen kuttes helt ned til 400. Vi må tilbake til Bondevik-regjeringens dager i 2005 for å finne et så lavt tall, etter at den rødgrønne regjeringen økte det til 720. Frp har altså kuttet antall nye politifolk som utdannes per år med 320, og det vil si at vi knapt vil utdanne nok politifolk til å fylle opp for årlig pensjonering, jobbskifte også videre.

Regjeringen viser til et mål fra 2008 om 2 politifolk per tusen innbyggere, som den tror den vil nå i 2020. Men i land som i lenger tid har hatt det kriminalitetsbildet vi nå møter, og som vi bør sammenligne oss med, ligger politidekningen mellom 3 og 3,5 politiårsverk per 1000 innbyggere. Dette gjelder blant annet Tyskland, Østerrike, Nederland, Belgia og Frankrike (Eurostat-tall for 2016), mens de sørlige europeiske landene ligger adskillig høyere. Norges mål om 2,0 politiårsverk per 1000 innbyggere er således lavt i europeisk sammenheng, og ikke noe å slå oss til ro med.

Dessuten var politidekningen ifølge rapporten «Politiet mot år 2020», som kom i 2008, allerede da 1,8 årsverk per 1000 innbyggere. Så vi har hatt en meget slakk og beskjeden økning på 12 år, trass i alt snakk om satsing på politiet. Det er meget urovekkende og alvorlig at regjeringen nå legger opp til at vi ikke skal kunne øke politidekningen i Norge utover på 2020-tallet.

2). Gjengprosjektet som forsvant
Jeg har satt pris på at regjeringen det siste året har begynt å snakke mer om ungdoms- og gjengkriminalitet. Men snakk biter ikke på gjengene. Det er i statsbudsjettet regjeringen må vise at den mener alvor. Det er overraskende at den ikke kommer med noen nye tiltak, og bare vil videreføre innsatsen. Det er vanskelig å spore noen oppfølging av de store ordene, enten det gjelder et nytt gjengprosjekt som varsles i Granavolden-erklæringen, flere ungdomsplasser i kriminalomsorgen, inndragning av kriminelle penger med mer.



Når det gjelder løftet om et nytt gjengprosjekt skapte det store forventninger, og jeg har flere ganger etterlyst det. Det eneste regjeringen viser til er Riksadvokatens initiativ om bedre koordinering med Politidirektoratet og politidistriktene i arbeidet mot gjengene. Men Riksadvokaten er ikke regjeringen, og det er den som tildeler ressurser og har ansvar for å iverksette sin egen politikk.

For å kunne beskytte ofre og samfunn og farlige hyperkriminelle mot seg selv, har regjeringen både i Granavolden og i flere sammenhenger tatt opp mangelen på kapasitet i ungdomsenhetene i kriminalomsorgen. Den har bare fire plasser for Oslo og hele Østlandet - og fire for resten av landet. Men i Oslo alene var det i fjor 182 gjenganger-kriminelle under 18 år, og politiet har sterkt påpekt behovet for flere plasser i ungdomsenhetene for de blant disse som begår den aller farligste voldelige kriminaliteten. De trenger å komme ut av miljøet og inn i et omfattende opplegg med behandling og utdanning som finnes i disse enhetene. Men heller ikke i dette statsbudsjettet vil regjeringen gjøre noe for å øke antall plasser.

3). Ingen ny innsats mot æresvold
Vi er mange på tvers av politiske skillelinjer som har engasjert oss mot sosial kontroll og æresvold. Det pågår etterforskning og rettsbehandling av flere meget alvorlige drapssaker på feltet, og det er grunn til å tro at vi bare ser toppen av isfjellet. I flere saker viser det seg dessverre at politiet og retten har manglet kompetanse, slik at kun selve gjerningsmannen blir tatt. De andre i storfamilien eller klanen som har stått bak og presset fram æresvold-handlingen, har kunnet gå fri.

Dessverre kommer ikke regjeringen med noen tiltak for å bygge opp justissektorens innsats mot æresvold og sosial kontroll. En økende del av det som kalles vold i nære relasjoner handler om dette. Men som jeg har etterspurt i Stortingets spørretime, føres det ikke statistikk. Vi skylder alle ofre, alle som lever med trusler og press, og alle som lever i en situasjon hvor de ikke kan anmelde - en mye bedre innsats på dette feltet.

Det er særlig behov for å få igang en kompetanse-enhet som kan bidra til det enkelte politidistrikts etterforskning og arbeid med æresvold. Til nå har vi dessverre sett at man kan avgrense etterforskningen slik at de som står bak ikke blir tatt. De ofrer gjerningsmannen som blir tatt og dømt, mens de selv kan fortsette å utøve makten og undertrykkingen. Vi må bli bedre i stand til å avsløre hele systemet bak æresvolden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.