Denne uken la FNs klimapanel (IPCC) fram første delrapport av IPCCs sjette hovedrapport. Rapporten, som er utarbeidet av verdens ledende klimaforskere, tegner et dystert bilde av framtiden.

IPCC-rapporten levner ikke lenger noen som helst tvil om at klimaendringene er menneskeskapte og at ekstremværet som herjet i sommer skyldes global oppvarming.

Rapporten vier også mye plass til utslipp knyttet til metangassutslipp, som blant annet stammer fra kjøttproduksjon.

IPCC-rapporten konkluderer med at det ikke er nok med kutt i CO2-utslipp, men at det også kreves en «kraftig, rask og vedvarende reduksjon i metangassutslipp» for å begrense den globale oppvarmingen. I rapporten står det at «konsentrasjonen av CO2, CH4 (metangass) og N20 (lystgass) har de siste syv årene økt til nivåer som er uten sidestykke de siste 800.000 årene».

Les også: Verst tenkelig scenario: - Vi vet ærlig talt ikke hva konsekvensene vil være for Norge

En kraftig klimagass

Kjøtt-debatten har rullet og gått i mange år, og de aller fleste av oss vet at konsum av rødt kjøtt bidrar til klimautslipp og global oppvarming. Produksjon og konsum av rødt kjøtt øker utslipp av CO2, lystgass og metangass. Den ferske klimarapporten til IPCC viser imidlertid at metangass har en høyere oppvarmingsverdi enn tidligere antatt.

- For å kunne begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må vi kutte i alle gasser, ikke bare CO2, men også metangass og lystgass. Metan er en kortlevd, men kraftig klimagass, og endringer i metanutslipp har derfor en kortvarig, men kraftig effekt på klimaet. Metangass har fått en høyere oppvarmingsverdi i den nye delrapporten til IPCC (FNs klimapanel) sammenlignet med tidligere rapporter, sier seniorforsker ved Cicero - Senter for klimaforskning, Bob van Oort, til Nettavisen.

- Det betyr at metan er sterkere enn tidligere antatt når det gjelder oppvarmingseffekt. Men den kan også gi en sterk nedkjølingseffekt. Ved å kutte metanutslippene vil det bidra til en redusert oppvarming, og det kan kjøpe oss litt tid til å finne bedre løsninger på å redusere CO2-utslippene og karbonfangst – og ikke minst forhindre at vi skyter langt over 1,5 celsius mot 2100, sier van Oort.

- Metanutslipp kan reduseres på flere måter, blant annet ved å redusere forbruket av høyutslippsmat som rødt kjøtt. Hvis du tar en ku, så er halvparten av utslippet fra dyret metan. Resten av utslippene er fordelt mellom CO2 og lystgass. Redusert forbruk vil derfor føre til redusert produksjon og redusert utslipp av metan, CO2 og lystgass, sier klimaforskeren.

Les også: FNs klimapanel: Kan ikke utelukke brå endringer

Ikke nok med fossile utslippskutt

Van Oort sier det er helt avgjørende å endre globale matsystemer for å begrense oppvarmingen. Selv om alle fossile utslipp i verden opphørte i morgen, vil vi fortsatt ikke kunne unngå en temperaturøkning til over 1,5 grader hvis vi fortsetter med dagens matvaner og matproduksjon.

- På globalt nivå er det ikke mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader uten store endringer i matsystemet. I en vitenskapelig artikkel fra 2020 skriver Michael Clark og hans medforfattere at selv om vi kutter ut alle fossile utslipp til null, trenger vi fremdeles store endringer i matsystemet for å begrense den globale oppvarmingen. Disse endringer inkluderer å øke produktiviteten av plantene, øke totalproduksjonen og konsum av planter mens vi reduserer kjøttforbruk og kutter i matsvinn. Det nytter ikke lenger å bare redusere kjøttforbruket, sier han.

Van Oort viser til artikkelen «Global food system emissions could preclude achieving the 1.5° and 2°C climate change targets», hvor Clark skriver at «selv om alle drivhusgassene med unntak av dem som stammer fra matsystemer skulle opphøre umiddelbart og ligger på nullutslipp fra 2020 til 2100, ville utslippene fra matsystemene alene sannsynligvis oversteget utslippsgrensen på 1,5 celsius en gang mellom 2051 og 2063».

Les også: Ny IPCC-rapport setter fyr på oljedebatten

Hver 4. mann spiser en kilo i uka

Van Oort sier at en stor andel nordmenn fortsatt spiser mer kjøtt enn det som er anbefalt av helsemyndighetene. Hver fjerde mann i Norge spiser for eksempel dobbelt så mye som den anbefalte øvre grensen med bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt i uken (kjøtt fra svin, storfe, sau og geit).

Helsedirektoratets øvre anbefalte grense for inntak av rødt kjøtt er på 500 gram i uken, noe som tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg.

Konsumet kan derimot ved enkle grep reduseres med en tredjedel dersom storspiserne av rødt kjøtt reduserer inntaket sitt til den anbefalte grensen.

- Dagens kjøttkonsum i Norge ligger veldig tett opp mot kostrådene til Helsedirektoratet. Men dette er et snitt av befolkningen. Dette snittet ser veldig pent ut, men består av både dem som spiser mer enn den anbefalt maksmengden og dem som spiser under anbefalt maksmengde. 55 prosent av mennene og 33 prosent av kvinnene spiser mer rødt kjøtt enn det som er anbefalt som øvre inntak i kostrådene. Og 25 prosent av mennene spiser mer enn dobbelt så mye rødt kjøtt enn den øvre grensen, sier van Oort.

- Hvis alle individene som i dag spiser mer enn anbefalt mengde rødt kjøtt, reduserer inntaket til denne øvre grense, vil det totale konsumet av rødt kjøtt i Norge falle med rundt en tredjedel, sier han.

Ekstremvær og matproduksjon

Delrapporten til IPCC omhandler i første rekke fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Hvordan klimaendringene vil påvirke natur og samfunn, vil først redegjøres for i neste rapport som legges fram til våren.

- En av hovedkonklusjonene er at vi er på 1,1 celsius oppvarming nå, og at 1,5 celsius er nesten utenfor rekkevidde. Skal vi forsøke å holde 1,5 celsius må det umiddelbare, dype og vedvarende kutt i klimagassene til. Ikke bare av CO2, men også metan og lystgass. Rapporten sier også at ekstremvær vil forekomme hyppigere og bli mer intens, sier van Oort.

Les også: Thunberg om FNs klimarapport: – Ingen overraskelser

Van Oort sier at ekstremværet vil i stor grad påvirke den fremtidige matproduksjonen i Norge og resten av verden.

- Denne rapporten sier ikke noe om konsekvensene av klimaendringer – det blir i neste års hovedrapport. Men vi kan ekstrapolere (metode for å estimere red.anm.) fra hva vi har sett så langt. Vi har allerede sett hvordan ekstremvær som store nedbørsmengder, ekstrem varme og tørke, kan påvirke matproduksjonen i veldig stor grad både i Norge og i andre land vi importerer fra. Kornavlingene ble for eksempel veldig påvirket sommeren 2018 (ekstrem varm sommer i Norge red.anm.), sier van Oort.

Van Oort utelukker ikke at global oppvarming vil få konsekvenser for både fremtidige matpriser og matimporten.

- Hvis vi korrigerer for import av dyrefor, er vi omtrent 38 prosent selvforsynte i Norge. Det betyr at en stor del av maten vår kommer fra utlandet. Vi ser allerede nå hvordan områder rundt Middelhavet, hvor vi importerer en del av maten vår, blir enda mer utsatt for varme og tørke enn før. Endringer i produksjon kan ha konsekvenser for pris og matimporten, sier han.

Vokser raskere, men gir mindre proteiner

Store deler av det globale kalorikonsumet stammer fra en håndfull avlingsplanter. Mange av disse avlingsplantene er sårbare for ekstremvær som tørke og store nedbørsmengder. Allerede nå er man godt i gang med tilpasninger i den globale matproduksjonen som kan være mer forenlig med ekstremvær.

- Mange arter har forsvunnet over tid. Vi har dyrket fram arter som gir høy produksjon og som gir mange kalorier til ren matproduksjon, som for eksempel noen hvetetyper, maistyper og ris. Dette er planter som produserer mye mat. Den variasjonen vi hadde før, finnes fortsatt på noen smågårder her og der. Noen av de plantene produserer litt mindre avlinger, men er mer resistente mot lokale sykdommer, tørkeforhold og nedbør, men egenskapene varierer fra plante til plante, sier han.

- Det finnes store avlingsprogrammer hvor man forsøker å hente ut alle de positive egenskapene til ulike planter for å avle fram én plante med alle disse positive egenskapene. Men dette er selvfølgelig veldig vanskelig og tar mange år å avle fram. Avlingsarbeidet er en del av tilpasningsarbeidet som må til. I tørre områder trenger man for eksempel planter som tåler lite vann og likevel produsere mye proteiner, sier van Oort.

Enkelte har spekulert på at varmere temperaturer kan bidra til bedre landbruk med blant annet lengre vekstsesonger og bedre vekstvilkår for plantene.

- Det er kjent at høy konsentrasjon av CO2 får planter til å vokse raskere. Så ved første øyekast virker dette positivt. Men det har vært en del studier som viser at selv om plantene vokser raskere, så produserer de ikke flere proteiner. Så man får større avlinger, men andelen proteiner øker ikke. Da får man til slutt færre proteiner per kilogram produkt, sier van Oort.

Van Oort henviser til en studie fra 2008 som viser at konsentrasjonen av proteiner i hvete, bygg og ris falt med mellom 10 til 15 prosent under forhold med økt konsentrasjon av CO2.

- Det vil ha negative konsekvenser i områder hvor folk sliter med underernæring. Før fikk man en X mengde proteiner av å spise én kilogram ris. Men forskning viser at når du får større avlinger på grunn av CO2-fertilisering, blir mengden proteiner lavere per kilogram ris. På den ene siden får man kanskje økt vekst, men på den andre siden får man mindre proteiner per kilogram og kvadratmeter dyrket mark, sier van Oort.