Gå til sidens hovedinnhold

Hvis dette skjer, vinner Erna igjen: Kan bli den første i nyere norsk historie

Koronakrisen løfter Erna Solbergs popularitet. Nå kan hun vinne sitt tredje valg på rappen.

I Nettavisens partibarometer for august, får Høyre og statsminister Erna Solberg en kraftig boost, og er Norges største parti med en oppslutning på 28,7 prosent.

Men spørsmålet er om Solberg vil klare å bli gjenvalgt i stortingsvalget om ett år, for en tredje periode som statsminister. I så fall blir 59-åringen historisk.

- Det vil være en kjempestor prestasjon om Erna Solberg klarer det, sier professor og valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo til Nettavisen.

Forrige gang en statsminister klarte å vinne flere enn to valg, var i etterkrigsårene da Arbeiderpartiet hadde sin storhetstid. Einar Gerhardsen (Ap) var statsminister for fire regjeringer i ulike perioder fra 1945 til 1965. Men ifølge Aardal har ingen norsk statsminister i nyere tid sittet i tre perioder etter hverandre. Gerhardsen ble avløst (se faktaboks) etter seks år og gjorde comeback som statsminister fire år senere.

- Det er ganske uvanlig at den samme statsministeren sitter i tre perioder, konstaterer han.

Les også: Måling: MDG under sperregrensen - Erna øker gapet til Jonas

Se resultatene fra augustmålingen lenger ned.

Dette må skje

For selv om Solberg har statistikken mot seg, har hun sjansen til å kunne vinne nok et valg. Men da hjelper det ikke at bare Høyre gjør det bra på borgerlig side.

- Et resultat på nesten 29 prosent er et veldig høyt nivå for Høyre. Hvis de klarer å få et sånt resultat, vil det være veldig bra - og du får ganske mange mandater på Stortinget, sier Aardal, og påpeker samtidig:

- Men Høyres problem er fortsatt det som har vært der hele tiden, at de to andre regjeringspartiene, Venstre og KrF, må komme over sperregrensen. Venstre har jo ligget stabilt under sperregrensen den siste tiden, og KrF varierer litt, sier han.

Også i Nettavisens ferske augustmåling, som er utført av Sentio, havner både Venstre og KrF godt under den magiske sperregrensen på fire prosent, med resultater på 2-tallet. En grense som betyr mye for hvor mange stortingrepresentanter et parti får.

- Det skal også veldig mye til for at Høyre og Fremskrittspartiet skal få flertall alene. En faktor der fra tidligere valg, er at de to partiene i stor grad veksler på velgere. Dette er en av de største velgerforflytningene i Norge, vektlegger Aardal.

Tretthet og Frp

Valgforskeren viser til at det er flere skjær i sjøen som kan ødelegge for en Erna-seier.

- Det er klart at det ligger en tretthetseffekt her. Etter første periode kan du si at ting tar tid, at ting er på gang og skylde på den forrige regjeringen. Men etter åtte år er det en annen sak, for da har du hatt så lang tid på deg og får stigende forventninger og en misnøye nesten uansett hvilken regjering som sitter, sier han.

Aardal tror dessuten at Fremskrittspartiet, som gikk ut av regjeringen i januar, vil gjøre det vanskeligere for Solberg.

- Fremskrittspartiet er også er i en presset situasjon. På flere målinger i august har de vært under ti prosent, så det står ikke veldig godt til sammenlignet med deres storhetsdager. Det gjør at partiet vil ha behov for å profilere seg ganske tøft og kjøre hardt mot regjeringen, og ikke minst overfor Venstre og KrF, sier han.

- Frp sier jo også at de ikke vil støtte en regjering de selv ikke er en del av?

- En ting er å telle mandater, men selv om de skulle være i den situasjonen at de fire borgerlige partiene skulle få flertall, så er det ikke noen garanti for at det vil gå bra. De kan selvfølgelig danne en mindretallsregjering som i dag, men det kan jo bli en regjering som er veldig sårbar for krav fra for eksempel Fremskrittspartiet, sier Aardal.

Les også: Jensen: - Vil ikke støtte en regjering vi ikke er en del av

Støres utfordring

Det er dessuten ikke bare småpartienes størrelse på borgerlig side som blir avgjørende i stortingsvalget neste år. Også på rødgrønn side vaker Miljøpartiet de Grønne og Rødt rundt sperregrensen, og om de havner over eller under fire prosent kan få stor betydning for Solberg - og ikke minst Ap-leder Jonas Gahr Støre som vil overta.

- Hvis ikke Arbeiderpartiet klarer å reise seg mot valget, kan det gjøre at de blir avhengig av flere enn to partier for å få flertall og for at de skal få overta makten. Det er ingen tvil om at det blir utfordrende, sier Aardal, og legger til:

- Hvis man tenker hva slags koalisjoner som er mulig å bytte, så kan man tenke seg at det blir varianter av en mindretallsregjering uansett.

- Vil være helt unikt

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, karakteriserer det også som en stor bragd dersom Solberg vinner valget neste år.

- Det vil være helt unikt i nyere norsk historie at man blir valgt for tredje gang. Det vil være en historisk begivenhet, sier Bergh til Nettavisen.

Men han påpeker samtidig:

- Utgangspunktet er at det ifølge den politiske tyngdeloven er veldig vanskelig å få gjenvalg for andre gang. Alle regjeringer opplever slitasje og mister oppslutning over tid - det er en naturlov i politikk, sier han.

- Korona øker sjansen

Likevel er det uvanlige tider med koronapandemien som har rammet det norske samfunnet og verden rundt. Det kan hjelpe Solberg, ifølge Bergh.

- Vi har en helt unik situasjonen vi lever i nå som gjør at Høyre og Erna Solberg har en stor oppslutning og stor tillit i befolkningen. Så hvis de skal vinne gjenvalg må det være fordi de seiler videre på den bølgen og fortsetter å ha en høy tillit i en krisetid, sier han.

- Så om koronakrisen fortsetter til valget vil det øke Solbergs sjanser?

- Det gjør det absolutt. Det er en krise som veldig mange mener regjeringen har håndtert på en god måte, og det er et stort pluss for Erna Solberg, sier Bergh.

- Mest sannsynlig Støre

Det holder likevel ikke bare med koronasmitte. Ifølge valgforskeren må Solberg også ha litt flaks.

- Hun må ha litt flaks også, og sørge for at at KrF og Venstre kommer over sperregrensen. Så det er jo mulig, men det mest sannsynlige er at det blir et regjeringsskifte, sier han, og legger til:

- Det er mest sannsynlig at det blir et slags rødgrønt flertall med et svekket Arbeiderparti, slik det ser ut nå. Så det kan bli en vanskelig samarbeidsrelasjon på den rødgrønne siden, og en ny rolle for Arbeiderpartiet når det gjelder regjeringsdannelse.

I Nettavisens siste partibarometer hadde ikke Ap-leder Jonas Gahr Støres drømmeregjering med SV og Senterpartiet flertall, og han var avhengig av Rødt for å få flertall på Stortinget.

- Det er mest sannsynlig at Støre blir statsminister, men det er ett år til valget og mye kan skje, legger Bergh til.

Solberg: - Lenge til valget

Solberg selv sier hun er klar for en ny periode som statsminister, men at hun ikke tar seieren på forskudd.

- Det er lenge til valget og vi tar ikke velgerne for gitt. Men vi jobber for at landet får en borgerlig regjering også etter 2021-valget, sier Solberg til Nettavisen.

- Jeg mener Norge trenger mer Høyre-politikk for å løse de utfordringene vi stor overfor, fortsetter statsministeren.

Hun sier de viktigste sakene for Høyre fremover, blir å skape en bedre skole, flere private jobber og sørge for at alle får god og riktig helsehjelp når man trenger det.

- Norge var allerede i omstilling før korona stengte ned store deler av samfunnet, og pandemien har forsterket behovene for omstilling. Klarer vi å ta Norge ut av koronakrisen på en god måte kan vi ta et sjumilssteg i retning av et grønnere og mer digitalisert samfunn, sier Solberg.

Ikke lengstsittende

Solberg har vært statsminister i seks år og ti måneder, etter at hun tiltrådte som statsminister i oktober 2013. Selv om hun nå kan bli historisk, har hun likevel litt å strekke seg etter om hun skal bli landets lengstsittende statsminister etter krigen.

Gerhardsen var nemlig statsminister i totalt 17 år og 21 dager. Deretter følger Gro Harlem Brundtland (Ap), som ledet landet i 10 år, 1 måned og 9 dager (Ap) og Jens Stoltenberg (Ap) i 9 år, 7 måneder og 2 dager, begge to i flere perioder - men ikke sammenhengende i mer enn åtte år (Stoltenberg).

Regner man helt fra 1814, er det likevel én mann som slår Gerhardsen: Frederik Due satt sammenhengende som statsminister i til sammen 17 år, 9 måneder og 19 dager, fordelt over tre perioder.

Stortingsvalget neste år avholdes den 13. september.

Her er Nettavisens augustmåling:

Reklame

Black Friday: De 11 beste kuppene du gjør hos Hifi Klubben