Gå til sidens hovedinnhold

Hvis Pfizers mRNA-vaksine mot korona blir godkjent, vil det kunne være en revolusjon

Pfizer og BioNTech mener deres vaksine er effektiv og har få bivirkninger. Det kan være en revolusjon.

Mandag kom nyheten om at vaksinen som utvikles av Pfizer og tyske BioNTech etter alle solemerker både er trygg og effektiv.

Les også: Vaksinegjennombrudd for Pfizer: - En stor dag for menneskeheten

Det har lenge ligget i kortene at det bør være mulig å lage en vaksine mot pandemi-viruset. Det faktum at verdens største legemiddelkonsern mener de har fått det til, er likevel en svært viktig bekreftelse.

Vaksinen er riktignok antatt å bli et logistisk mareritt, siden den må oppbevares på minus 80 grader. Derfor vil den trolig primært bli brukt i de rikere delene av verden.

Les også: Tre vaksiner kjemper om å bli godkjent først - favoritten kan skape ekstra utfordringer

Helt ny teknologi

Det som er mindre kjent er at at vaksinen som de to selskapene utvikler, baserer seg på en vaksineteknologi som så langt aldri har blitt godkjent for bruk på mennesker: mRNA.

Les også: Vaksine-teknologien har aldri vært brukt før - nå kan den kanskje redde verden

Det finnes mange forskjellige måter å lage vaksiner på, men så langt har alle hatt dette til felles: Vaksinen inneholder hele eller deler av viruset som du skal beskyttes mot.

Pfizers vaksine bruker derimot ingen deler av viruset i det hele tatt. I stedet baserer vaksinen seg på det som kalles mRNA - gjerne kalt «budbringer-RNA».

Det er flere selskaper som jobber med lignende vaksiner, blant annet amerikanske Moderna og tyske Curevac.

En mRNA-vaksine trenger ikke selve viruset for å gjøre deg immun. I stedet brukes avansert genteknologi for å få kroppen selv til å produsere det fremmede materialet immunforsvaret skal gjenkjenne, slik at den kan starte produksjonen av antistoffer uten at den har blitt infisert.

Man gir altså kroppen oppskriften på å produsere deler av viruset.

I Pfizers tilfelle betyr det selve pigg-proteinet på koronaviruset.

- En begynte å tenke på denne typen vaksine på 90-tallet, men problemet er at det brytes veldig fort ned av enzymer, både i kroppen og «på hylla», noe som gjør at man må ha gode stabiliseringsteknikker for å få det til å fungere i praksis, har seniorforsker Stig Tollefsen ved vaksineorganisasjonen CEPI sagt til Nettavisen tidligere i år.

Å stabilisere viruset har man nå muligens løst ved å kapsle inn RNA-et i «såpebobler» (lipid nanopartikler), i kombinasjon med lagring på lav temperatur.

Aavitsland: - En revolusjon innen vaksinefeltet

Det avgjørende viktige med mRNA-vaksiner er todelt:

1. For å utvikle vaksinen trenger man ikke selve viruset, men bare gensekvensen av viruset. Oppdages et nytt virus i Kina, kan gensekvensen sendes elektronisk til Tyskland, og basert på den kan man lage en ny vaksine. Selve produksjonen innebærer ikke å dyrke fram virus.

2. Det antas å være svært enkelt å endre en vaksine og raskt sette den i produksjon. Det betyr at mRNA dermed kan fungere som en vaksineplattform: Man har en ferdig mal, og trenger derfor bare mindre modifikasjoner.

Konkurrenten Moderna sa de brukte 42 dager fra de fikk gensekvensen, til de hadde en vaksine klar til testing.

Hvis Pfizer skulle få denne vaksinen godkjent, vil det trolig være første skrittet mot nettopp en slik plattform.

Overlege Preben Aavitsland ved FHI sier dette potensielt er en revolusjon:

- Dette er bare en foreløpig analyse. Vi bør vente på de endelige resultatene om noen uker. Dersom de er like gode, har man gode beviser for konseptet med mRNA-vaksiner. Det er en revolusjon innen vaksinefeltet, skriver Aavitsland i en e-post.

- I prinsippet kan man endre det mRNA som inngår i vaksinen slik at det passer til det viruset som er mest utbredt. Legemiddelverket må svare på om en slikt endring av mRNA krever helt ny utprøving, påpeker han.

Det har ikke lykkes Nettavisen å umiddelbart få en kommentar fra Legemiddelverket, men dette er upløyd mark for alle.

- Kanskje kan man benytte såkalte surrogatmål, for eksempel et antistoffnivå som man vet er nok til å gi beskyttelse. Da holder det kanskje å prøve ut nye varianter i bare noen hundre personer for å kunne vise at vaksinen gir tilstrekkelig antistoffnivå. Dette vet vi ikke ennå, sier han.

Kan bety mer effektive vaksiner

Dette vil drastisk kunne kutte ned på utviklingstiden for en vaksine, og vil være svært gode nyheter, med blant annet nyhetene som kommer fra mutasjoner i Danmark.

Les også: Helsemyndighetene frykter minkvirus fra Danmark – kommer med en rekke nye anbefalinger

Det er tidligere sagt at mRNA-vaksiner også vil kunne gi langt mer effektiv influensa-vaksine. Dagens vaksiner er typisk under 50 prosent effektive, fordi man lang tid i forveien må «gjette» hvilke influansavirus som vil treffe når vinteren kommer for å kunne produsere vaksinene i store nok volum.

Med en mRNA-vaksine antas det at man kan vente mye lenger med å sette igang produksjonen, og at man dermed vet mer om hvilken influensa-variant som er i ferd med å spre seg.

Kommentarer til denne saken