*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Hvithet som identitetspolitisk syndebukk

Øyvind Eikrem, Førsteamanuensis, NTNU.

Øyvind Eikrem, Førsteamanuensis, NTNU. Foto: Privat

Hva vet vi om holdninger til personer av andre raser i Norge og andre steder i verden? skriver Øyvind Eikrem, Førsteamanuensis, NTNU.

Av Øyvind Eikrem, førsteamanuensis, NTNU.

I et innlegg skrevet for Agenda magasin påstår professor Thomas Hylland Eriksen i ingressen at «nesten ingen snakker om hvitheten i dette landet, med mindre de er ikke-hvite og får føle den på kroppen. Det er på tide å se nærmere på hvordan hvithet fungerer avgrensende og ekskluderende.»

Eriksen fortsetter over flere sider på med supplerende påstander om hvilket omfattende problem «hvithet» angivelig konstituerer både i Norge og i den øvrige verden.

Det kan derfor være grunn til å spørre: Hva vet vi om holdninger til personer av andre raser i Norge og andre steder i verden? Er det slik at det er «de hvite» som i sterk grad opererer med ekskluderende forestillinger om raseskillelinjer sammenlignet med andre grupper? Er det slik at «hvithet» medfører at intoleranse mot andre grupper? La oss derfor se på noen empiriske holdepunkter for å ta stilling til saken.

Større undersøkelser viser nemlig at ting er motsatte av det som professor Hylland Eriksen påstår. Pew Research Center sin undersøkelse fra 2019 viser at raseforestillinger i lavest grad inngår i den hvite befolkningen tanker om hvem de er sammenlignet med andre grupper. Forskjellene mellom gruppene er fra en samfunnsvitenskapelig synsvinkel meget store.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Foto: (Pew Research)

Et annet sett av sammenlignede undersøkelser som også omhandler holdninger til personer av andre raser, er velkjente World Values Survey som har gjennomført undersøkelser i rundt 100 land over flere tiår.

Resultatene derifra peker klart i retning av at det er vestlige landene (spesielt de engelsk- og latinskspråklige landene) som er mest tolerante mot personer fra andre raser. Dette peker på at rasemessig intoleranse ikke er noe «hvithetens problem». Tvert imot.

I lys av de to nevnte sammenlignende undersøkelsene framstår såkalt «hvithet som problem» som en merkelig forestilling. Det er godt mulig at slik tale om «hvithet» egner seg som et ideologisk våpen i norsk offentlighet, men begrepets holdbarhet framstår som høyst tvilsom ut fra enkle empiriske holdepunkter.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag