RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvitt mangfold

(NOAA)
Sist oppdatert:
Ideen om at ingen snøflak er like, har vi fra amerikaneren Wilson Alwyn Bentley, som i 1885 begynte å fotografere snøflak gjennom mikroskop. Flere tusen bilder tok Bentley, alle forskjellige.

Et visst system er det likevel i kaoset. Allerede i det andre århundre før Kristus så kineserne snøkrystallenes symmetri. Astronomen Johannes Kepler funderte i 1609 på hvorfor snøkrystaller har seks hjørner, og også Rene Descartes hadde en fornemmelse for snøflakenes geometri.

Men at krystallenes seks-symmetriske struktur skyldes hydrogenbindinger mellom vannmolekylene, ante ingen av dem. Hydrogenbindingene gjør at de fleste snøkrystaller er symmetriske og har seks hjørner eller greiner.

Akkurat i det krystallene blir dannet er det temperaturen som bestemmer hvilken form de får. Krystaller som er dannet ved samme temperatur er svært like hverandre, og samtidig svært forskjellige fra krystaller som er dannet ved mye lavere eller mye høyere temperatur. Jo høyere temperatur, jo mer finurlige krystaller.

Når krystallene faller gjennom luften, kolliderer de med hverandre, deler av dem smelter, og dråper fryser fast til dem. De forandrer seg. Resultatet er nærmest uendelig mange ulike krystaller.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere