Et av de viktigste ubesvarte spørsmålene om korona-pandemien, er hvor dødelig viruset egentlig er.
Det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature har de gått gjennom hvordan anslagene for dødelighet har variert voldsomt. Verdens helseorganisasjon (WHO) var tidlig ute og snakket om en dødsrate på opp mot 5,8 prosent basert på tall fra Wuhan - tall som senere har vist seg å være betydelig overdrevet.
Den løpende statistikken fra Worldometers opplyser om at 9 prosent av avsluttede saker (friskmeldte eller døde) har endt med dødsfall.
I Norge var Folkehelseinstituttet (FHI) tidlig ute og snakket om en dødelighet langt under én prosent.
Les også: 15.000 demonstrerte i Oslo - og nettopp det er FHIs store frykt
Et spesielt vanskelig virus
Ifølge Timothy Russel, en matematisk epidemiologi ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, er covid-19 spesielt vanskelig å beregne dødeligheten på.
Utover at pandemien er pågående, er den største utfordringen at viruset skaper vidt forskjellige symptomer hos pasienter - og for mange skaper det overhodet ingen symptomer. Dermed vet man ikke at man er smittet.
Siden dødelighet handler om forholdet mellom antall smittede og døde, er det helt avgjørende å finne ut hvor mange som faktisk er smittet for å kunne anslå dødelighet.
Én studie trekkes spesielt frem
Ifølge Russell blir det fra en rekke nye studier stadig mer klart at dødeligheten ligger et sted mellom 0,5 og 1 prosent.
Ifølge forskeren Marm Kilpatrick ved University of California er trolig den beste studien man har på dødelighet nylig publisert som preprint (ikke fagfellevurdert) basert på data fra Geneve. Her har man blant annet forsøkt å ta hensyn til alder. Studien er skrevet av forskere fra Johns Hopkins University og Universitetssykehuset i Geneve.
- Denne studien er fantastisk. Den gjør nøyaktig det som bør gjøres med antistoff-data, forteller Kilpatrick til Nature.
Forskningen viser at den gjennomsnittlige dødsraten (IFR) for covid-19 er 0,64 prosent, men at det er betydelige forskjeller mellom aldersgrupper:
- 5-9 år: 0,0016 prosent
- 10-19 år: 0,00032 prosent
- 20-49: 0,0092 prosent
- 50-64 år: 0,14 prosent
- 65+: 5,6 prosent
- Hele befolkningen: 0,64 prosent (0,38-0,98 prosent, 95 prosent konfidensintervall)
Sykehjemmene er problemet
Den samme studien har også sett på dødeligheten om man holder sykehjem utenfor statistikken, og den viser et helt nytt bilde.
I Sverige var strategien å la smitten spre seg i samfunnet for å bygge flokkimmunitet, samtidig som de skulle skjerme de mest sårbare på sykehjemmene. De klarte det første, men feilet på det siste, og statsepidemolog Anders Tegnell har tatt selvkritikk på at de ikke klarte å beskytte sykehjemmene godt nok.
Personer i siste fase av livet har vist seg spesielt sårbare for korona, og i Norge har rundt 60 prosent av dødsfallene skjedd på sykehjem eller institusjoner.
Ifølge studien fra Sveits faller dødeligheten på viruset kraftig om man holder sykehjemmene utenfor.
- Hvis vi bare ser på dødsfall og smitte som skjer i den generelle befolkningen som er eldre enn 65 år, faller dødeligheten til 2,7 prosent, skriver forskerne.
- Holder man denne delen av befolkningen utenfor, får vi en total dødelighet i Geneve på 0,32 prosent - halvparten av hva vi har i vår primære analyse, slår de fast.
Tallene stemmer forholdsvis godt overens med rapporten fra Imperial College, som nærmest definerte responsen til vestlige land i møte med pandemien - hvor forskerne senere sa at opp mot 65 prosent av dødsfallene var ventet hos personer som uansett ville dø i løpet av kort tid.
Les også: Erna Solberg om smittefaren: - Kan plutselig blusse opp igjen