I en ny artikkel publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature fra en rekke land og anerkjente institusjoner som Cambridge og Johns Hopkins forsøkt å finne ut hvor dødelig korona er for forskjellige.

De har hentet inn data fra 45 land, inkludert Norge, og 22 studier som har forsøkt å kartlegge hvor mange i som faktisk har gjennomgått korona-sykdom.

Les også: Nakstad tror mange vil ha fått koronavaksine i april

Ekstreme forskjeller på hvor utbredt sykdommen er

Forskerne forteller at det er svært vanskelig å gjøre gode estimater. Den åpenbare utfordringen er at det er stor forskjell i hvor god testaktiviteten er, men flere elementer spiller inn: Det er så stor forskjell hvor i befolkningen sykdommen har spredd seg, og hvordan befolkningen er satt sammen.

Les også Gunnar Stavrums kommentar: Dette er den skremmende kurven som fikk Erna Solberg til å slå korona-alarm

Forskerne skriver også at et lands bruk av sykehjem i større grad gjør en sårbar for utbrudd blant de mest sårbare for utbrudd i institusjoner, samtidig som mindre bruk av sykehjem øker faren for underrapportering av covid-dødsfall.

- Med tanke på den demografiske sammensetningen av hvert land, finner vi at dødsraten er høyest for land med en eldre befolkning som Japan (1,09 prosent) og Italia (0,94 prosent), mens den laveste dødsraten finner vi i Kenya (0,09 prosent), skrier forskerne.

Les: Alarmerende smittetall: - Innfører sosial nedstengning av Oslo

Tallene fra forskerne viser også at det er ekstreme forskjeller på hvor utbredt smitten har vært i forskjellige land.

Mens de fleste land i Europa bare har hatt noen få prosent av befolkningen som smittet, viser tallene at hele 63 prosent av befolkningen i Peru har gjennomgått sykdommen.

Les mer: Lang liste med nye smitteverntiltak i Bergen

Den store spredningen er med å forklare hvorfor landet har den nest høyeste andelen døde i verden, med 1044 døde per én million innbyggere, bare slått av miniputtlandet San Marino.

Dødeligheten fordelt på alder

Den nye rapporten melder at det sannsynligvis er en helt logaritmisk sammenheng mellom risiko for å dø og alder.

- Vi har funnet at den aldersspesifikke dødsraten varierer fra 0,001 prosent i aldersgruppen 5-9 år, opp til 8,29 prosent for personer over 80 år, skriver forskerne.

Disse tallene stemmer godt overens med tidligere beregninger.

- Vi beregner at risikoen for å dø er betydelig høyere for menn enn kvinner, spesielt i den eldre delen av befolkningen. Anslaget for personer over 80 år er 10,83 prosent for menn og 5,76 prosent for kvinner, skriver forskerne.

I tabellen under har forskerne plottet inn dødeligheten på et logaritmisk skala (eksponentiell vekst). Det betyr at grafen ikke kan leses som at det er en jevn vekst med alder. Dødeligheten er rundt 1 prosent for personer i alderen 60-64 år, men opp mot 10 prosent for 80+.

Oversikten underbygges langt på vei av av den faktiske dødsstatistikken i Norge, som viser at dødsfall øker betydelig med alder.