Gå til sidens hovedinnhold

Hvor dødelig er koronaviruset?

Det finnes flere anslag på hvor stor andel av de smittede som vil dø. Her er noen av dem.

Koronaviruset SARS-CoV-2 forårsaker sykdommen covid-19. Sykdommen har krevd 6492 menneskeliv på verdensbasis søndag kveld. I Norge har pårørende fått den tunge beskjeden om at tre menneskeliv så langt har gått tapt til en sykdom som ikke fantes for noen måneder siden.

Det er gjort mange estimater og studier på hvor dødelig covid-19 er for mennesker som blir smittet. Dødeligheten kan inndeles i to begreper. Det ene er mortalitet (befolkningsdødelighet), som sier noe om andel av hele befolkningen som dør i en tidsperiode, som for eksempel i en virusepidemi. Dette tallet er ukjent for koronapandemien som nå herjer globalt. Svaret vet man først når epidemien er over og når man har total oversikt over antall døde.

Les også: Nå bør alle med symptomer på akutt luftveisinfeksjon holde seg hjemme

Hva er letalitet?

Letalitet, også kalt sykdomsdødelighet, er andelen av de smittede som dør. Folkehelseinstituttet har i både tidligere og nyere estimater anslått at letaliteten er på «godt under 1 prosent i gjennomsnitt», noe som fremkommer i Folkehelseinstituttets nyeste risikovurdering.

Dette var estimatet Folkehelseinstituttet opererte med i forrige måned også.

- Vår antagelse er under 1 prosent. Den viktigste feilkilden er nevneren: man har ikke oversikt over alle de milde tilfellene fordi de ikke er oppdaget, testet og registrert. Dermed blir nevneren kunstig lav og letaliteten feilaktig høy, uttalte smittevernekspert og overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet til Nettavisen 27. februar.

Men estimatene spriker. I den tredje versjonen av Folkehelseinstituttets risikovurdering, som ble publisert forrige uke, henvises det til anslag gjort av Verdens helseorganisasjon (WHO): «WHO anslår letaliteten til 0,3 – 1,0 prosent». Estimatet er hentet fra WHOs situasjonsrapport datert 19. februar.

Les siste nytt om koronaviruset.

Dette WHO-estimatet er noe helt annet enn tallet WHO-sjefen presenterte på en pressekonferanse 3. mars.

- Globalt har omtrent 3,4 prosent av innrapporterte covid-19-tilfeller dødd. Til sammenligning dreper sesonginfluensa generelt langt færre enn 1 prosent av de smittede, sa generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus i en uttalelse.

Dette tallet er imidlertid basert på innrapporterte og bekreftede tilfeller, og tar dermed ikke hensyn til alle de ubekreftede sykdomstallene i verden. Ettersom covid-19 skal gi et mildt sykdomsforløp til majoriteten av de smittede, kan det være snakk om enorme mørketall.

Estimatet på en letalitet fra 0,3 til 1 prosent gjelder altså for hele gruppen med smittede, både registrerte og uregistrerte tilfeller. Den anerkjente amerikanske immunologen Anthony Fauci, som har bidratt betydelig til Hiv/Aids-forskningen, estimerer også at letaliteten kan ligge på rundt 1 prosent.

Mens SARS-utbruddet pågikk i 2003, anslo Verdens helseorganisasjon (WHO) en letalitet på rundt 4 prosent. Først i ettertid har man slått fast at letaliteten faktisk var så høy som 9,6 prosent.

- Jeg tror det er vanskelig å vurdere dødeligheten mens en epidemi pågår. Det er først mot slutten av en epidemi man kan være etterpåklok å si «dette var ikke så ille likevel» eller «dette ble verre enn antatt», uttalte pandemiforsker og ekspert på spanskesyken ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, Svenn-Erik Mamelund, i et intervju med Nettavisen 3. mars.

Les også

- Det er vanskelig å vurdere dødeligheten mens en epidemi pågår

Finnes det formler som kan beregne dødeligheten?

Selv om det er en krevende øvelse, er det forskere som forsøker å ta i bruk ulike formler for å beregne og estimere letaliteten. De ulike formlene gir svært ulike resultater. Her er noen enkle formler som neppe gir noen presise resultater for letalitet.

I en vitenskapelig artikkel fra 7. mars, «2019-Novel Coronavirus (2019-nCoV): estimating the case fatality rate – a word of caution» advares det mot å sammenligne antall nåværende kjente smittetilfeller med nåværende dødsfall for å beregne letaliteten på covid-19.

- Det kan være fristende å estimere letaliteten ved å dele antall kjente dødsfall på antall bekreftede tilfeller. Resultatet vil imidlertid ikke representere den reelle letaliteten og kan være helt på viddene, lyder artikkelen som ble publisert i Swiss Medical Weekly.

Artikkelforfatterne mener det vil være mer riktig å sammenligne nåværende kjente dødsfall med antall bekreftede smittetilfeller tilbake i tid, ettersom utfallet av nåværende og pågående smittetilfeller/sykdomsforløp er usikkert. For nåværende smittetilfeller vet man fortsatt ikke med sikkerhet hvem som vil dø og hvem som vil bli helt friske.

Derfor tilbyr de en formell hvor man sammenligner nåværende dødsfall med antall bekreftede smittetilfeller for et tenkt antall dager tilbake i tid – da får man litt bedre oversikt over hva som kan ha vært utfallet for dem som var syke en uke tilbake i tid.

Les også: Illevarslende funn i ny korona-studie: Viruset spres av symptomfrie personer

Formelen har enorme mangler

Et eksempel er å ta utgangspunkt i at det i snitt tar syv dager fra diagnostisering (når man får påvist smitte) til endelig utfall (tiden fra diagnostisering til endt sykdomsforløp vil selvfølgelig variere). Dette tallet er et estimat, og ikke et eksakt tall for lengden på det faktiske sykdomsforløpet til den enkelte smittede.

Formelen har imidlertid enorme mangler, ettersom den kun tar utgangspunkt i bekreftede smittetilfeller og utelukker ubekreftede tilfeller. Man antar at mørketallet for smittetilfeller er enormt fordi det er svært mange som ikke blir testet, samtidig som at mange ikke blir synlig syke.

- Et presist estimat på letaliteten er derfor umulig på nåværende tidspunkt, skriver artikkelforfatterne.

Worldometer, som fører statistikk over antall bekreftede tilfeller og dødsfall globalt, har en egen temaside for koronaviruset.

Worldometer har anvendt formelen for de globale tallene, hvor de sammenligner antall dødsfall per 8. februar (813) med påviste tilfeller syv dager tilbake i tid, altså 1. februar (14.381). Ut fra den beregningen ender de opp med en letalitet på snaut 5,7 prosent.

Hvis man skulle anvendt denne formelen på antall påviste smittetilfeller og dødsfall i Italia, ville man fått et skrekkelig resultat.

Når man anvender formelen for antall dødsfall i Italia per lørdag 14. mars (1441), og sammenligner det med antall bekreftede smittetilfeller per 7. mars (5883), vil man få en letalitet på hele 24 prosent.

Gjør man det samme med Norge - 3 dødsfall per 14. mars og 147 bekreftede smittetilfeller per 7. mars, får man tallet 2.

Det store, uavklarte spørsmålet

Formlene gir ingen presise svar ettersom tallet på smittede er helt ukjent. Enkelte har antydet at mørketallet i Wuhan kunne være opp mot 100.000 smittede. Kina har operert med en letalitet på 4-5 prosent for Wuhan.

«Det store, uavklarte spørsmålet er hvor stor forekomsten av udiagnostisert infeksjon var i Wuhan (og er i Italia) og dermed nevneren i utregningen av andel av de smittede som rammes av de ulike utfallene. WHOs delegasjon mener det ikke var store mørketall i Wuhan, men dette er omdiskutert,» skriver Folkehelseinstituttet i sin risikovurdering.

En annen formel som er blitt tatt i bruk, er rett og slett å dele antall nåværende globale dødsfall (6492) på summen av friskmeldte tilfeller (76.598) og antall dødsfall (6492), altså en letalitet på 7,8 prosent.

Verdens helsemyndigheter benytter naturligvis langt mer avanserte formler og beregninger for å anslå letalitet.

«Letaliteten målt i en by eller land påvirkes av blant annet aldersfordelingen og kvaliteten på behandlingen der. Siden 70-100-åringer er mest utsatt for alvorlig forløp, regner vi med at en del vil dø i sykehjem eller i hjemmet og ikke i sykehus. Noen vil ikke bli erkjent som covid-19-dødsfall. Vi regner med at letaliteten i Norge blir godt under 1 prosent av de smittede,» skriver Folkehelseinstituttet i sin risikovurdering.

Hva sier forskningen om letalitet?

Til tross for at koronavirusutbruddet har kun pågått i noen få måneder, er det gjort flere studier på nettopp letalitet for covid-19. Her er noen av funnene som er blitt gjort (kilde: Folkehelseinstituttet):

  • I én tidlig studie i Wuhan (fra 23. januar) døde 14 prosent av de innlagte (altså ikke av alle smittede).
  • Av 1099 pasienter i en studie i Kina, var 1,4 prosent døde på rapporteringstidspunktet, men mange var fortsatt syke og kunne fremdeles dø.
  • I Wuhan døde 4 prosent av 138 pasienter i en studie.
  • Kinesiske myndigheter har antydet at letaliteten er 4,9 prosent i Wuhan, men bare 0,16 prosent i andre deler av Kina.
  • I den store rapporten fra Kina var letaliteten blant bekreftede tilfeller 2,3 prosent, men bare 0,2 prosent blant barn og 0,3 prosent blant helsepersonell.
  • En japansk studie anslo basert på betydelig underrapportering av milde tilfeller i Wuhan at letaliteten måtte være 0,3 – 0,6 prosent.
  • En annen modelleringsstudie anslo at letaliteten i Wuhan er 0,23 prosent.
  • Modelleringsgruppa ved Imperial College har også justert for underrapportering i Hubei og for at noen pasienter ikke er fulgt opp lenge nok og estimert en letalitet på 0,9 prosent.
  • En annen modelleringsstudie fant at 86 prosent av tilfellene i Wuhan før 23. januar ikke var kjent.
  • * En nyere beregning anslår letaliteten i Wuhan til 0,5 prosent .
  • * I Sør-Korea er letaliteten 0,5 prosent.
  • * I Italia har letaliteten vært sterkt aldersavhengig: 14,3prosent over 90 år, 8,2 prosent hos 80-89-åringer, 4 prosent hos 70-79- åringer, 1,4 prosent hos 60-69-åringer og mye lavere hos yngre.
  • *Tid fra sykdomsdebut til død er i gjennomsnitt og median 14-15 dager.

Når kinesiske helsemyndigheter har blitt spurt om hvorfor letaliteten var mye større i Wuhan enn resten av landet, begrunnet de dette med at Wuhan (11 millioner innbyggere) hadde bare 119 intensivplasser fordelt på de tre sykehusene hvor de syke ble behandlet.

Hvem kan dø av koronaviruset?

Folkehelseeksperter har angitt såkalte risikogrupper for hvem som er spesielt utsatt for å få et alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Det antas at 90 prosent av dødsfallene vil forekomme blant dem som er over 70 år. Risikogruppene utgjør eldre, personer med hjertesykdom, lungesykdom, kreft og diabetes og røykere. Folkehelseinstituttet opplyser at graviditet ikke ser ut til å være noen risikofaktor. Menn representerer en overvekt av dem som dør. En beregning sier 2,8 prosent for menn og 1,7 prosent for kvinner.

En studie fra Kina, som er basert på 72.000 påviste tilfeller, viser følgende aldersfordeling for letalitet:
* 80+: 14,8 prosent
* 70-79: 8 prosent
* 69-69: 3,6 prosent
* 50-59: 1,3 prosent
* 40-49: 0,4 prosent
* 30-39: 0,2 prosent
* 20-29: 0,2 prosent
* 10-19: 0,2 prosent
* 0-9: Ingen døde

Kan koronaviruset mutere og bli farligere?

Koronaviruset har allerede mutert. Per i dag snakker man hovedsakelig om to varianter, hvor den ene har større spredning enn den andre. Men det kan også oppstå flere mutasjoner underveis i pandemien. Virulens er, blant annet, et mål for hvor stor sykelighet og dødelighet en infeksjonssykdom har, ifølge Store Norske Leksikon. Folkehelseinstituttet skriver følgende i sin risikovurdering:

«Den framtidige evolusjonen av viruset kan føre til at viruset beholder samme virulens (evne til å gi alvorlig sykdom), at det blir mer virulent, eller at det blir mindre virulent. Mindre virulens kan oppstå ved at en langvarig, mild infeksjon gir den smittede tid til å møte og smitte mange mennesker. Større virulens kan oppstå ved at en tøff, men kortvarig infeksjon gjør pasienten veldig smittsom slik at alle kontaktene blir smittet på kort tid. Vi vet ikke hvilken utvikling som er mest sannsynlig.»

Kommentarer til denne saken