*Nettavisen* Nyheter.

Hvor sunt er vann?

Foto: SCANPIX/Illustrasjon

Drikk mye vann, heter det i sommervarmen. Men hvor sunt er det egentlig?

14.07.06 08:11

(SIDE2:) Særlig om sommeren er det tilrådelig at vi er nøye med vanninntaket. Gjennomsnittlig trenger vi mellom to og tre liter i væskeinntak per dag. Men det betyr ikke at du trenger å drikke like mye.

- Det regnes med at vi får omkring 1 liter væske gjennom maten vi spiser. Derfor anbefaler vi å drikke mellom 1,5-2 liter på en vanlig dag, opplyser ernæringsfysiolog i Grete Roede AS, Kari Bugge, til Side2.

- Og da vann alltid best?

- Det er ingen andre drikker som kan utkonkurrere vann. Vann har verken energi som må forbrennes eller unyttige stoffer som kroppen må kvitte seg med i neste omgang.

Kan dø av vann
Når vi trener og i varme som om sommeren, er behovet for væske større. Så da må vi øke inntaket. Men det er altså ikke slik at jo mer jo bedre.

Innenfor medisinen er det observert flere hundre tilfeller av fenomenet som på fagspråket heter «hyponastraemic encephalopathy». På godt norsk kaller man det gjerne vannforgiftning, overhydrering eller hjerneødem, en tilstand som kan gi dødelig utgang.

Tilstanden oppstår når en har helt i seg ekstreme mengder med vann, og etter hvert opplever det som man ikke orker mer aktivitet.

Saltbalansen forstyrres
- Enkelt forklart skyldes dette osmose, at væske trenger gjennom en membran for å utjevne saltkonsentrasjonen. Er saltnivået lavere utenfor cellene enn inne i cellene, vil det føre til at væsken trenger inn for å utjevne saltkonsentrasjonen, forklarer Bugge.

Man får med andre ord for lavt saltinnhold i blodet - noe som igjen gir underbalanse på elektrolytter, magnesium og kalsium i blodet. Dermed blir det for mye væske i hjernen, samt for lavt elektrolyttnivå i armer og bein, og ikke minst i hjertet.

Tilstanden kan ramme folk som utsetter seg for ekstreme påkjenninger. En faregruppe har vist seg å være Ectacy-brukere. Dehydrering som følge av overdreven aktivitet, har ført til ekstreme væskeinntak som igjen har gitt dødelig utgang. Innen det amerikanske forsvaret er det også rapportert om dødsfall som følge av overhydrering. Derfor har man innført en øvre grense på et inntak på 11 liter væske i døgnet, og maks en og en halv liter i timen.

Her i Norge har Folkehelseinstituttet ikke sett noen grunn til å advare mot for stort vanninntak. Fordi det dreier seg om så ekstreme mengder at vanlige folk med normalt aktivitetsnivå ikke klarer å innta så mye væske, og fordi problemet som regel er motsatt: Vi drikker for lite vann.

Tørste og tissing regulerer
- Så hvordan vet man da at man har fått nok?

- Det er tørsten som forteller deg at du må drikke. Men da har du allerede mistet en god del væske, så det lønner seg å drikke i tide, forteller Bugge.

Fakta om vann
* Vann er nødvendig for selve oppbyggingen av cellene, det hjelper til med å løse opp og transportere andre stoffer i kroppen, og det har en viktig rolle knyttet til reguleringen av kroppstemperaturen
* Vann utgjør vanligvis mellom 50 og 70 prosent av kroppsvekten hos voksne.
* Vi har behov for jevnlig påfyll fordi kroppen hele tiden skiller ut vann via huden og pusten, samt urin og avføring.
* For lite væske kan føre til konsentrasjonsvansker, svimmelhet, kvalme og vondt i hodet. Allerede ved et væsketap på 2 prosent, vil den fysiske yteevnen reduseres.
* Uansett om du hviler eller driver fysisk aktivitet, kreves en velregulert vannbalanse.
Kilde: Vektklubben.no

En tommelfingerregel er også at man skal drikke nok til at man må tisse hver tredje time, og en gang om natten. En annen går ut på at urinen med unntak av morgenurinen skal være lys gul eller nesten blank i fargen. Er den kraftig gul utover dagen, har kroppen fått for lite væske.

Vann med smak og mineraler
I markedet kommer det stadig nye alternative tørstedrikker til vann, det være seg ulike varianter med kullsyre, samt vann tilsatt smak - og koffein.

- Men er de et godt alternativ til vann?

- Generelt synes jeg det er en uting å lære seg til at det skal være smak på alt vi drikker, og da særlig at alt skal smake søtt. Etter min oppfatning kan det brukes som avveksling, men det bør ikke gå inn som et alternativ til vann.

- Hva med mineralvann?

- Ved stort væsketap enten gjennom trening eller i varmt klima, kan det være en fordel at noe av væskeinntaket er naturlig mineralvann, idet dette tilfører salter, sier Bugge.

Mineralvann er ofte tilsatt kulsyre for å dekke over mineralsmaken. Og kullsyreholdig drikke inneholder mer syre enn vanlig vann - som tærer på tennene. Et godt alternativ til smakstilsatt vann er derfor rent vann med skiver av sitron, lime eller appelsin i glasset.

Mer vann med kaffe og alkhol?

- Hva med vanndrivende drikker som kaffe? Bør man alltid drikke vann til?

- I senere forskning har man gått noe ifra å hevde bastant at kaffe er vanndrivende. Det viser seg at det er store individuelle forskjeller, og at det også går på hvor vant man er med å drikke kaffe. Men et vannglass til kaffekoppen kan likevel være en god regel.

- Bør man drikke mer vann ved inntak av alkohol?

- Også her viser det seg å være individuelt hvorvidt for eksempel øl er vanndrivende utover mengden man inntar. Men det er uansett alltid fornuftig å ha en god væskebalanse når man drikker alkohol. Med andre ord skal man ikke bruke alkohol som tørsteslukker, sier Bugge og foreslår at man tar seg et glass vann for tørsten før man kaster seg i sommerens edle dråper.

(Kilder: forskning.no, Aftenposten arkiv, Dagbladet arkiv )

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.