Gå til sidens hovedinnhold

Hvor ung er du når du lærer å jukse?

Flokken med barn går to og to, hånd i hånd. De danner en lang, lang rekke som skal ut av T-banen, over perrongen og videre ut i byen.

Da oppdager min kollega Jorulf noe ganske fantastisk.

Før vi går videre med denne historien er det nødvendig å snakke litt om tillit - og dessuten om juks og fanteri som kan finne på å spre seg i fedrelandet - der det til dels furet og nokså værbitt ligger overkjørt av den alminnelige dritt som sprer seg i kommentarfeltet.

Og andre steder.

Les også: Utgåtte sedler skaper skam i butikken

Særlig i kommentarfeltet kan man føle at vi et blitt en nasjon av hatere, at vi kontinuerlig, døgnet rundt, går og skuler på hverandre og aldri er mer enn et tastetrykk unna å kjøre en knyttneve opp i trynet på folk.

Her kan du lese flere innlegg av Baard Fiksdal.

Det som derfor gjelder, er å se etter håp, der det er å finne.

Man må da trolig gå langt ned i rekkene, til de aller yngste blant oss, gjerne de som går i barnehagen og enda ikke har lært seg å oppføre seg dårlig.

Jorulf ser på barna som går i lang, lang rekke. Det er en sur og kald vinter. Alle barna har tykke klær, lue og votter på seg. Nå oppdager han at de de to bakerste barna i rekken ikke holder hverandre i hendene som de andre.

Les også: Norges 10 mest arrogante personer

Jorulf oppdager at disse to barna spiller «stein, saks og papir». Med vottene på.

- Jeg har saks, sier den ene.
- Jeg har stein, sier den andre.

Hvem som vinner og hvem som taper kan du ikke se med vottene på.

Men jeg tror at vi alle vinner med slike barn som dette på laget.

Kommentarer til denne saken