Det franske forfatteren Michel Houellebecq har skrevet mange bøker, men den boka som vakte aller mest oppmerksomhet er boka «Underkastelse».
Som mye av det andre han har forfattet, er denne boka også omdiskutert. Hans beskrivelse av hvordan samfunnet raskt lar seg underkaste en minoritet er nokså urovekkende, og boka ble raskt en slags bibel for mange som frykter islamistisk overtakelse av Europa. Boka skildrer overgangene på en nokså interessant måte, men er altså en roman og ingen beskrivelse av fakta.
Vinneren er ofte intolerant
Dersom man skal se på hvordan minoriteter kan endre et samfunn, bør man nok heller se på hvordan minoritets-krav påvirker liberale, vestlige samfunn.
Minoriteters intoleranse: Da et passbilde førte til en øre-krenkelse
Den amerikansk-libanesiske forskeren Nasim Taleb beskriver dette på en mesterlig måte i en rekke artikler. Han skriver blant annet at den mest intolerante som oftest vinner. Det er nok en sannhet, og skyldes i all hovedsak den tolerante majoritets frykt for å bli ansett som intolerante.
Det er vanskelig å finne grunnleggende og god dokumentasjon på dette. Men Taleb velger å ta et eksempel om halal-kjøtt, og hvordan vi enkelt aksepterer at alt kjøtt, i alle fall veldig mye av slaktet kjøtt, skal være halal-slaktet.
Han påpeker blant annet at de som ikke er muslimer vil spise halal-slaktet kjøtt men ikke omvendt, og dermed er det enklere å halal-slakte alt kjøtt.
Komfort og markedsandeler
Det er mer eller mindre et spørsmål om komfort og markedsandeler mer enn noe annet. Vi har også dem som nekter å bli med på spillet. Den kristne arabiske poeten Al-Akhtal nektet å spise halal-slaktet kjøtt. Han begrunnet det med at han ikke spiste rituelt slaktet kjøtt for å glede en gud, for sviket trodde han ikke på.
En annen historisk endring Taleb viser til er hvordan den kristne minoriteten til slutt klarte å overvinne romernes kultur. De egyptiske kopternes møte med muslimene er også interessant. Kopterne var en majoritet i gamle Egypt, og muslimene en minoritet, men kravet om at den som gifter seg med en muslim må konvertere endret denne balansen nokså raskt.
Et tema som er vanskelig å måle er for eksempel kjønnsdelt svømming, eller dusjing etter gymtimen. Igjen er det nærliggende å tro at det er de samme mekanismene som slår inn.
- Utsendelsen og returen av Abbasi-familien synliggjør hvor feilslått og lite bærekraftig dagens asylsystem er blitt
Når man ikke vil støte eller fornærme
Hva angår det siste fikk jeg dette beskrevet på en god måte av en lærer som jobber i distriktene. Vedkommende kunne fortelle at da det begynte muslimer på skolen kom det en rekke krav om bønn, dusjing og lignende. Lærerne og rektor var bekymret for å støte de nyankomne og godtok kravene. Man vil jo nødig fornærme sine medmennesker og deres tro og tvil.
Altså klarte en liten minoritet å endre majoritetens normer ved å begrunne sin krav i religiøsitet.
I realiteten burde skolen heller ha avvist kravet og krevd at de nyankomne innordnet seg de systemer og rutiner som allerede er på plass. Det er jo forståelig at dette kravet ikke blir satt. For hvem vil fremstå som intolerante og lite inkluderende.
Vi har også et annet mye mer presserende eksempel. Det omhandler ytringsfriheten, og hvor langt vi nå har gått for å beherske oss og ikke fornærme en islams profet, som også ifølge religionen selv er menneskelig og feilbarlig.
En rapport skrevet i 2019 av svenske Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) påpekte hvordan den nokså mektige organisasjonen det Muslimske Brorskapet (MD), eller Ikhwan al-muslimun, bidro til å skape splittelse blant muslimer og ikke-muslimer i Europa.
Ikke minst hvordan organisasjonen ønsker at deres medlemmer fremmer krav på vegne av muslimer generelt. MB er ingen liten og ubetydelig organisasjon. De er representert i 70-90 land og nokså godt organisert. Samtidig må det jo sies at denne organisasjonen neppe representerer majoriteten av den muslimske befolkningen i Europa.
En av Vestens store utfordringer
Selv om Michel Houellebecqs dystopi kan virke nokså fjern fra virkeligheten, så påpeker hans fiksjon noen av de aller største utfordringene Vesten står overfor.
Vi er klodens eneste liberale demokratier. Selv om enkelte mener at dette ikke er perfekt, så er alternativet betydelig verre. Denne liberale og tolerante tilnærmingen til verden medfører også sine utfordringer. Hvor går grensen mellom dine rettigheter/ ønsker - og samfunnslimet og samfunnets ve og vel? Skal dine krav om å ikke vise ørene gå på bekostning av resten av samfunnets krav på sikkerhet? Og hva skjer om du viser ørene.
«Islamske lån»: Det er ikke statens oppgave å finne løsninger for folks overtro
I totalen kan man si at noen få individer i en minoritet kan utfordre majoritetens lover og regler og ønske å endre dette til eget forgodtbefinnende for at endringer skal forekomme.
Et oppgjør med intolerante minoriteter
Dette er spesielt gjeldende for de liberale demokratiene i Vesten. Spørsmålet man bør stille seg er om disse endringene er ønsket, og hvorvidt disse endringene gagner samfunnet i det lange løp.
Uansett så må samfunnet ta et oppgjør med de mest intolerante i minoritetene.
Dersom man ikke gjør dette, ender man opp med å akseptere at krav og behov fremsatt av de aller mest intolerante blir satt over majoritetens lover og regler, og enden på visa blir at majoriteten underkastes den intolerante minoritet.