*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Hvordan er det mulig å bygge seg opp store formuer på å drive velferdstjenester finansiert av det offentlige?

SV-lederen svarer privat barnehagegründer:

 

SV-leder Audun Lysbakken svarer på tiltale etter at barnehagegründeren Eli Sævareid nylig i et innlegg i Nettavisen skrev at hun var lei av å bli stigmatisert som en «barnehagebaron» eller «pengeflytter» av blant annet Lysbakken. Foto: (NTB scanpix)

Offentlige penger bør gå til best mulig tilbud til barna fremfor å bygge opp formuer for noen få, skriver SV-lederen i sitt tilsvar til Eli Sævareid.

Av Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti

Den 4. september har daglig leder i Trygge barnehager, Eli Sævareid, et innlegg i Nettavisen hvor hun ikke er fornøyd med at Sosialistisk Venstreparti vil ha en profittfri velferd, der offentlige penger går til best mulig tilbud til barna framfor å bygge opp formuer for noen få.

Det er en ærlig sak.

Når Sævareid skriver at hun vil ha en debatt på et «saklig og faktabasert grunnlag», er jeg helt enig i det. Men Sævareids innlegg er ikke særlig opplysende for dem som måtte ønske å forstå temaet. Det er to hovedspørsmål her. Hvordan er det mulig å bygge seg opp store formuer på å drive velferdstjenester finansiert av det offentlige? Og bør det være mulig?

Under her kan du lese Sævareids innlegg:

Godt forspent gründer

I 2017 hadde Sævareid og hennes familie bygd seg opp en formue på over 100 millioner kroner ifølge en artikkel i Dagsavisen. Spørsmålet er da hvor formuen og inntektene kommer fra. Skal vi tro Sævareid selv, handler det utelukkende om eiendomsselskapet: «Når vi har overskudd i denne virksomheten, eller andre kjeder og barnehager selges til betydelige beløp, handler dette primært om eiendomsverdier».

Men Sævareid har ikke slått seg opp i eiendomsbransjen, men i barnehagebransjen. Og da må vi se på hvorfor akkurat barnehageeiendommene er så verdifulle.

Eiendommenes verdi handler nemlig ikke bare om tomtepris. Eiendommenes verdi er knyttet til retten til å drive barnehage med offentlig støtte. I tillegg kan store aktører nyttiggjøre seg stordriftsfordeler når de kjøper opp mindre barnehager. Dette er ikke mine påstander, men noen av konklusjonene fra en rapport revisjonsselskapet BDO har laget på oppdrag for regjeringen.

Det er altså offentlige ordninger som øker prisen på eiendommene.

Høyere avkastning enn på Oslo børs

Telemarksforskning har i en grundig studie funnet ut at barnehagekjedene har lavere bemanning enn de offentlige - altså færre voksne på jobb per barn. De har også funnet at private barnehager har fått et tilskudd til pensjoner som ligger langt over de faktiske kostnadene de har hatt.

Da er det interessant å merke seg at egenkapitalavkastningen i barnehagesektoren har vært uvanlig høy, også det ifølge den nevnte BDO-rapporten.

Avkastningen i sektoren i perioden 2007 til 2016 var tre ganger så høy som gjennomsnittlig avkastning på Oslo børs.

Dette til tross for at bransjen kjennetegnes av lav finansiell risiko. Lav risiko og høy avkastning er enhver investors drøm, og det får man tydeligvis i offentlig velferd.

Tilgang til billige Husbanklån, kommuner som har gitt private aktører tilgang til tomter til regulert pris, sikre inntekter, rett til å drive barnehager, og så videre, finnes fordi fellesskapet har bygd opp disse ordningene. Da er det naturlig at vi setter strenge krav til hvordan pengene brukes.

Variasjonen blant de private er stor

Debatten handler ikke først og fremst om enkeltaktører. Variasjonen blant de private er stor. Det finnes også fortsatt mange private ideelle private barnehager, selv om de taper terreng i møte med kjedenes økte markedsmakt.

Debatten handler om hvorvidt det er rimelig at enkeltpersoner skal kunne bygge seg opp enorme formuer på velferd finansiert av fellesskapet og foreldrebetalinger.

Mange mener at det ikke er rimelig. En undersøkelse fra Sentio i sommer viser at over halvparten er enig i at velferden bør være profittfri. SV er enige med flertallet også her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag