RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvordan påvirker gjelda deg?

Foto: Lien, Kyrre (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Har du angst for regningene som lurer i postkassen?

(SIDE2): Nettavisen har den siste tiden latt ulike gjeldsofre fortelle sin historie.

Les sakene:

- Jeg skylder tre millioner
- Han burde hatt gjeldsordning for lenge siden
Ingen tidsbegrensning
Slik blir de ribbet av staten

- Det meste kan skje
Men hva skjer med den mentale helsa når vi skylder penger? Eller for dem som har kommet i et slikt uføre at de enten stikker hodet i sanden eller i ytterste konsekvens går inn i en dyp depresjon eller velger å avslutte livet?

Andreas Høstmælingen er spesialist i klinisk psykologi og spesialrådgiver i Norsk Psykolog Forening. Han mener det meste kan skje dersom man har havnet i et økonomisk uføre.

- Mange slutter å forholde seg til problemene fordi de er blitt for store, rett og slett. De er overveldet av ikke å klare å ta ansvaret sitt og her kan det være enkelt å velge en dysfunksjonell strategi med å stikke hodet i sanden. På kort sikt så fungerer det, men på lang sikt kan det selvsagt føre til store problemer.

Det å utvikle store gjeldsproblemer kan gi alvorlige følger som problemer med å opprettholde sosiale relasjoner eller meningsfylt aktivitet. Det vil også kunne medføre negative tankemønstre relatert til ens egen manglende evne til å ivareta ansvaret for eget liv. Dette kan igjen føre til depresjon og andre psykiske diagnoser.

- En kjedereaksjon av negative ting kan oppstå og en depresjon er bare en av flere tilstander som kan skje. Det å ha gjeldsproblemer man ikke klarer å komme seg ut av kan føre til til en spiral av kortsiktige og dysfunksjonelle løsningsstrategier som det kan være vanskelig å komme seg ut av. Selve gjeldsproblematikken kan henge sammen med atferdsmønsteret til denne personen og første steg er å be om hjelp. Det å snakke med en psykolog som kan identifisere problemet og gradvis få personen til å forholde seg til problemet. Steg for steg.

- Angst for postkassen
Det kan være vanskelig å se konsekvensene av å ikke betale en regning. Utvikler problemene seg kan det være angst for å gå i postkassen som er neste steg, og at man prøver å fortrenge problemene ved å ty til kortsiktige løsninger, for eksempel i form av nye kredittkort. Og selvbilde er dyrebart for de fleste av oss. Vi vil ikke at noen skal vite at vi ikke har penger.

- Det koster mye å innrømme at man ikke har penger og det kommer selvsagt an på i hvilke sosiale lag man ferdes, men hvis du alltid har vært «han som spanderer øl på byen» så koster det mye for stoltheten at du ikke kan være denne personen lenger.

- Lager egne regler
Vi mennesker har en tendens til å prøve mer av det samme når vi først har havnet i et uføre.

- Har du for eksempel en verktøykasse som kun inneholder en hammer så prøver du hammeren gang på gang selv når man får indikasjoner på at det ikke er en formålstjenlig strategi. Dette henger sammen med at problemene eller behovene som skal løses fortsatt er til stede og motiverer til handling. Da forsøker man å gjøre det man kan. Det blir i en slik situasjon helt sentralt å få hjelp til å lære seg noen andre løsningsstrategier. Få flere verktøy i verktøykassa.

En parallell kan trekkes til de mennesker som lider av spille avhengighet og som har visse handlingsregler, mener Høstmælingen.

- Vi mennesker tar beslutninger basert på manglende informasjon. Vi har et sett handlingsregler og det er vanskelig å motbevise at de funker.

For dem som ikke åpner regningskonvoluttene en periode fins det også en «naturlig» forklaring.

- Det kalles kognitiv dissonans og dreier seg om at vi er motivert til å søke balanse når vi står overfor motstridende informasjon. En type informasjon – regningen – klargjør at man har økonomiske forpliktelser man ikke klarer å ivareta. En annen type informasjon – for eksempel positiv tilbakemelding fra venner om at man har fine klær eller er spandabel – klargjør de positive aspektene ved et høyt forbruk. I en slik situasjon blir er man motivert til å skape balanse, man må enten få ned forbruket eller forsvare at forbruket er for høyt. Ved å unnlate å åpne konvolutten skjermer man seg fra informasjon slik at det blir lettere å forsvare det høye forbruket.

Mennesket er motivert til å være i balanse og derfor lager man seg en slags overlevelsesstrategi.

- Dette kan man holde på med over lang tid, helt til man tryner og i noen tilfeller er for seint, sier Høstmælingen.

Det å bli akseptert er en så viktig del for mennesker at ønsket om å fremstå som vellykket kan overskygge det meste. Det resulterer i at mange går langt i forsøket på å bli akseptert, sier han.

Hva med de rike?
- Jeg tror en del mennesker som plutselig får mye penger kan oppleve blåmandag. For penger endrer ikke forholdet til dama di. Penger bedrer heller ikke familieforholdene og det å forvalte store pengesummer er også krevende.

Mange har kanskje tenkt at bare jeg vinner i Lotto, eller hadde fått en viss pengesum så blir alt så mye bedre.

- Det er klart man kan gjøre mye med penger og det er sikkert kjekt med penger, men det gir også utfordringer. Utgiftsnivået økes ofte og i enkelte tilfeller brukes pengene opp raskt. Da er det lett å få en knekk, sier psykologen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere