RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvordan skal vi gå tilbake til hverdagen?

Foto: Mediehuset Nettavisen (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Hvorfor vil noen holde seg hjemme, mens andre bare må s? - Det vil ta tid, sier spesialist i klinisk psykologi.

(SIDE2): Vi i Norge er stort sett vant til å både være og føle oss trygge. Men nå er det mange som kanskje er redde, og som føler seg utrygge. Hva gjør det med psyken vår?

- Vi har vært utsatt for noe som har rystet oss. Det er en så overveldende hendelse at vi blir litt satt ut. Hvor redde vi blir av det er jeg ikke sikker på. Men jeg tror vi blir mer skaket, sorgfulle, sinte og undrende, sier spesialist i klinisk psykologi, Anders Skuterud til Side2.

- Det er et mangfold av tanker og følelser som kommer til oss, og mye av det som har skjedd er jo så negativt, og så destruktivt, at det slår ut i mest negative tanker og følelser. Men også som vi har sett, i mye omsorg, og ønsker om å hjelpe og vilje til å styrke det samfunnet vi er så glad i.

Mange inntrykk
Skuterud forteller at noen av oss kanskje vil bli redde, men at det handler om måten vi tenker på dette som vil gi utslag ved en eventuell fryktreaksjon.

- Nå tror jeg at de fleste i Norge har forstått dette som en enkelthandling fra en veldig ekstrem mann, og at det ikke er flere mennesker som står klare for å angripe oss. Jeg kan i alle fall ikke se noe som gir utykk for det. Jeg tror det reageres med mer fortvilelse, sorg, sinne og nummenhet. Og vi har behov for å være sammen, for å snakke om det som har skjedd, og fordøye alle inntrykk.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Skuterud understreker at når det gjelder frykt blant Norges befolkning, så må man skille mellom de som ble direkte berørt – de som var i Regjeringskvartalet, og som kjente trykket fra bomben, og de på Utøya. De har opplevd det som har skjedd på en direkte måte, og det er en svært sterk opplevelse som vil gi beredskap for sterkere angst.

- For de fleste, som ikke har vært direkte berørt, vil dette avta over tid og ikke gi grunnlag for belastende senreaksjoner. For alle oss som ikke var i nærheten, så er det nok også behov for en bearbeiding, som jeg godt kan kalle en sorgbearbeiding over at Norge ikke var så trygt som vi trodde, sier han.

Normalt å være ufokusert
Etter fredagens dramatiske og forferdelige hendelser har nok helgen, for de fleste, gått til å oppdatere seg på det som har skjedd og bearbeide inntrykkene.

Men nå er mandag her, og mange er tilbake på arbeid. Hvordan skal vi, som ikke nødvendigvis var direkte berørt av hendelsene, klare å komme tilbake i vanlig gjenge, og fokusere på det vi skal?

- Jeg tror det er viktig å akseptere at man har vært utsatt for et nasjonalt traume, og at det tar det litt tid å komme over. De aller fleste av oss vil komme over det, men at det tar noe av oppmerksomheten vår i dag skal vi bare akseptere. At vi er litt nummne, at vi ser for oss bilder, at vi plutselig begynner å tenke og lure på om vi kjenner noen likevel, er helt normale reaksjoner nå. Det er ingen som forventer at man skal kunne fokusere helt i disse dagene etter katastrofen, sier han.

Skuterud mener det er viktig at alle tar seg tid til å snakke sammen, at vi prøver å være gode mennesker, og å gi oss tid til å støtte hverandre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Dette er virkelig et eksempel på livets urettferdighet. Noen er blitt utsatt for en grusom og urettferdig vold, og det er klart at for noen av oss vil det bli tanker om «hvorfor dem og ikke meg?».

- Det kan komme sånne tanker. Hvis en får en del sånne tanker, må man snakke om dem.

Dårlig samvittighet
For mange kan det også være vanskelig å smile igjen – uten å føle skyldfølelse med tanke på det som har skjedd. Men det skal man ikke gjøre.

- Her er det bare viktig å akseptere at man er veldig forskjellige som mennesker, og at vi har forståelse for at vi kan reagere ulikt. Vi må høre på hverandre, og ikke å fordømme de tanker eller følelser andre måtte ha.

Hvorfor tror du at noen blir «dratt» mot sentrum? Mens andre helst ikke vil se?

- For de fleste så er det å skjønne og ønsket om å få et bilde av det som har skjedd en naturlig nysgjerrighet hos mange. Mange vil ønske å få en slags oversikt, eller forståelse, og gjør det ved å prøve å få bilde ved å få sett på det som har skjedd. Andre reagerer helt motsatt og trekker seg unna. De bearbeider reaksjoner og følelser på helt andre måter. Å se det med sine egne øyne blir veldig overveldende, spesielt med tanke på det som har skjedd. Derfor trekker de seg unna. Begge deler er normale og naturlige reaksjoner.

De aller fleste barn kan ikke unngå å ha sett det som har skjedd. Enten på TV, på radio, eller de har hørt de voksne snakke.

- Barn bør ikke eksponeres for dette hele tiden. Voksne må ta en avgjørelse ut ifra alder og ut ifra hvor opptatte barna er med tanke på dette. Men selv om barnet ikke er aktivt førende, så må foreldrene kommentere det som skjer, og gjøre verden trygg igjen, sier Skuterud til Side2.

LES MER:Hva skal vi si til barna?

Inspirasjon til å være medmennesker
Skuterud tror ikke tragedien vil ha et varig allment utslag i det norske folks psykiske helse.

- Jeg tror ikke det sånn sett endrer noe vesentlig. I utgangspunktet ser det ut som om det norske folk har klart seg veldig bra. Dette gjelder fra statsminister og nedover. Fra blomster utenfor Statskirken, til gudstjeneste, til medier. Ut ifra et psykisk helse perspektiv tror jeg det bare er snakk om tid. Jeg tror vi må fortsette å bruke dette som inspirasjon til å være medmennesker.

For dem som strever med psykiske problemer fra før av, kan nok dette bidra til å utløse sterkere reaksjoner.

- For de aller fleste tror jeg det viktige er å ta seg tid sammen med familie gode venner, spesielt når det gjelder de som har vært mer direkte utsatt for disse grusomhetene. Hvis angst problemer eller andre traumereaksjoner varer over tid at man skal søke profesjonell hjelp hos fagpersonell.

Hvis du trenger noen å prate med:
Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321 (Åpen søndag 24.7 mellom 12.00–17.00. Mandag - fredag kl.14.00 - 20.00)
Mental Helse Hjelpetelefonen: 116 123 (Åpen hele døgnet)
Telefonene er bemannet av fagpersoner som kan gi råd og veiledning. Tjenestene er gratis og du er anonym når du ringer.

Medierådgiver i Røde Kors, Vivian Paulsen, forteller at deres hjelpetelefon ikke har hatt utpreget stor pågang over helgen.

- Vi forventer at det blir mer pågang etter hvert som navn blir offentliggjort. Da finner man kanskje ut om en fra omgangskretsen er berørt. Vi er klare for å hjelpe alle som ringer, og vi er i beredskap hvis det er behov. Dette er jo noe som vil vare over lengre tid. Når hverdagen innhenter alle, så vil nok flere ringe, sier Paulsen til Side2.

Råd fra Røde Kors til de som er blitt berørt av hendelsene i Oslo og Utøya fredag, enten direkte eller indirekte:
- Snakk med andre om det du har opplevd.

- Snakk om vonde følelser og ubehagelige tanker du har hatt etter hendelsen. Du bearbeider opplevelsene når du snakker med andre om det som har skjedd.

- Snakk gjerne også med mennesker som har opplevd det samme som deg.

- Arbeid med oppgaver du kjenner godt. Det kan være vanskelig å konsentrere seg om krevende oppgaver.

- Det er bra å være i fysisk aktivitet.

- Unngå bruk av alkohol for å håndtere vanskelige følelser.

- Lytt til hva andre rundt deg føler og tenker. Katastrofen har påvirket dem også.

- Både gråt, frykt og uvanlige følelser som kommer, kan bidra til bearbeiding.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere