*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Hvordan utøve psykiatrifaget, hvis språket tas fra oss?

En mann med munnen tapet igjen.

Illustrasjonsbilde. Foto: (Colourbox)

Hva vil det egentlig bety for det psykiatriske fagfeltet at Psykisk helsevernloven tenkes avskaffet, for i stedet å bli erstattet av en helt ny lov?

Psykisk helsevern skal nå innlemmes i et helt nytt lovverk. Lovforslaget er per i dag ute til høring, og skal vel snart oversendes Stortinget for godkjenning.

Gode, gamle Psykisk helsevernloven ser ut til å havne på historiens skraphaug om ikke så lenge.

Hvorfor en ny lov?

Hvorfor kommer egentlig dette lovforslaget? Ja, hvorfor er det så viktig å etablere et felles fremtidig regelverk for de fire lovene vi har i dag (Pasient-og brukerrettighetsloven kap. 4A (tvangsbruk i somatikken), helse- og omsorgstjenesteloven kap 9 (psykisk utviklingshemmede), helse- og omsorgstjenesteloven kap.10 (rusbehandling), og Psykisk helsevernloven.).

Skjer det ulovlig tvangsbruk i dag?

Mener helseministeren virkelig at Psykisk helsevernloven ikke ivaretar pasientenes rettssikkerhet på en tilstrekkelig måte?

Er han av den oppfatning at dagens lov for psykiatrien fører til unødvendig - og kanskje ulovlig - tvangsbruk overfor pasientene? I så fall skulle jeg gjerne sett at han viste til konkrete paragrafer i loven, som han mener fører til denne psykiatriske malpraksisen.

Tåkeprat

Tvangsbegrensningsutvalget, på sin side, mener dagens Psykisk helsevernlov åpner opp for altfor mye «ulovfestet nødrett», og at det derfor er behov for en mer heldekkende regulering.

Det heter så fint at målsettingen med det nye lovforslaget er å tette det utvalget kaller uhensiktsmessige hull i hjemmelsbildet ( også kalt bruddflater), samtidig som de rettslige rammene blir gjort klarere (såkalte gråsoner fjernes).

Utvalget mener altså at det å legge Psykisk helsevernloven inn i et felles regelverk, både vil forhindre at bruddflatene vil oppstå, og at gråsonene vil forsvinne.

Ja, det høres fint, eller hva? Ærlig talt, går det i det hele tatt an å uttrykke seg mer pompøst, uklart eller svevende?

Hva vil dette bety i praksis?

Hva vil det egentlig bety for det psykiatriske fagfeltet at Psykisk helsevernloven avskaffes med et pennestrøk, og blir erstattet av et helt nytt lovverk? Tenker man seg at dette er noe som vil gagne fagfeltet?

Psykisk helsevernloven er lovverket vi har forholdt oss til i mange år. Noen endringer har det vært, og de mest inngripende endringene fant sted høsten 2017. Det var da spørsmålet om pasienten hadde samtykkekompetanse eller ikke, ble innført som en viktig premiss for om en tvangsinnleggelse kunne finne sted.

Til tross for disse endringene forble loven gjenkjennbar, og etter relativt kort tid føltes lovteksten igjen funksjonell og ryddig.

Psykisk helsevernloven utgjør det basale fundamentet

Det er bestemmelsene i Psykisk helsevernloven som utgjør det basale fundamentet i våre faglige vurderinger, og som legger føringer for behandlingsforløp, ulike vedtak under innleggelsen, og hva som vil skje etter utskrivelse.

Det er viktig ikke å glemme at Psykisk helsevernloven representerer det innarbeidede språket i det psykiatriske fagfeltet. Det er teksten i denne loven vi benytter i våre formuleringer og resonnementer, enten vi skriver journal, fatter vedtak, eller kommuniserer med kolleger.

Om å fjerne språket vårt

Fjerner man Psykisk helsevernloven, fjerner man altså språket vårt. Uten et dynamisk, forståelig eller velfungerende språk vil ikke psykiatrifaget ha livets rett.

Selvfølgelig kan man med tiden lære seg et nytt språk - tilpasse seg et nytt lovverk - og håpe at dette vil være like bra som det gamle.

Det er imidlertid langt fra sikkert at det vil være til fagets beste å erstatte et lovverk som vi kjenner, og som fungerer bra i dag, med noe helt nytt og uprøvd, som ingen vet om vil kunne fungere for psykiatrien.

Risiko for kaos

En plutselig avskaffelse av en velfungerende lov vil i praksis lamme psykiatrien, slik vi kjenner den i dag. Risikoen for kaos vil være stor, i hvert fall på kort sikt. Ingen kan heller utelukke at skaden fører til langsiktige konsekvenser.

En demontert, ugjenkjennbar psykiatri vil selvfølgelig først og fremst ramme pasientene. Fordi fagfolkene har blitt fratatt språket sitt, og ikke lenger vet hvordan de skal uttrykke seg. De kan bli i tvil om hvordan de skal praktisere faget sitt.

Fra å være fagperson til å bli byråkrat

Det nye lovforslaget legger først og fremst opp til en omfattende kontroll av de som skal forvalte lovene. Det skal i enda mindre grad enn tidligere fokuseres på den terapeutiske prosessen.

I stedet for samtaler eller aktiviteter sammen med pasientene skal tiden nå brukes til å dokumentere skriftlig at man følger lovens bokstav til punkt og prikke.

Utvalget kommer ikke med forslag om visse justeringer av psykisk helsevernloven. Nei, vi snakker her om en total omlegging av et system som i dag fungerer tilfredsstillende.

Disse forslagene berører først og fremst den gruppen pasienter med psykoselidelser som jevnlig vil være i behov av innleggelser på lukkede, psykiatriske sengeposter.

Om å kaste ungen ut med badevannet

Noen av lovforslagene kan absolutt være relevante, men disse kan med letthet implementeres i dagens Psykisk helsevernlov. Det er ikke nødvendig å vrake dagens lovgivning for å gjøre disse endringene.

Alt i alt fremstår NOU-rapporten som uoversiktelig og lite tilgjengelig. En del av forslagene må karakteriseres som eksperimentelle, og kan umulig være særlig gjennomtenkte.

Skulle de gjennomføres, kan en av konsekvensene bli kaotiske tilstander i norsk psykiatri lang tid fremover.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag