*Nettavisen* Nyheter.

I dag kan drapsmannen og terroristen Philip Manshaus bli erklært utilregnelig

Ekspertene forklarer:

Philip Manshaus er siktet for å ha drept sin stesøster og for å ha begått terror mot en moské i Bærum. Han har erkjent de straffbare forholdene, men nekter straffskyld.

Philip Manshaus er siktet for å ha drept sin stesøster og for å ha begått terror mot en moské i Bærum. Han har erkjent de straffbare forholdene, men nekter straffskyld. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Utfallet av sakkyndigrapporten kan avgjøre hvilken straffereaksjon 22-åringen kan få i en rettssak, eller om han blir frikjent for straff.

02.12.19 05:09

2. desember er fristen for de sakkyndige til å levere endelig rapport på tilregnelighetsspørsmålet på draps- og terrorsiktede Philip Manshaus, ifølge Oslo-politiet.

Det var lørdag 10. august at moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum ble rammet av terror, men ingen personer ble alvorlig skadd. Kort tid før moskéangrepet drepte Manshaus også sin 17-årige stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

Her kan du lese alt om terrorsaken i Bærum.

Den terrorsiktede har samtykket til såkalt judisiell observasjon, som er en rettspsykiatrisk undersøkelse.

- Kan frifinnes som utilregnelig

Dersom han skulle bli funnet strafferettslig utilregnelig, og han senere skulle bli dømt som dette i retten, blir han bli å anse som frifunnet for de straffbare handlingene.

- Rettspsykiatrisk observasjon er en vurdering av en siktets sinnstilstand på handlingstiden. Hensikten med en slik vurdering er at retten som skal behandle en straffesak skal få et faglig synspunkt på hvorvidt observanden (personen som blir undersøk, red. anm.) hadde en psykotisk tilstand, slik det er definert i straffeloven, sier en av Norges mest kjente rettspsykiatere, Randi Rosenqvist, til Nettavisen.

Les også: Skrev i kladdebok før terroraksjon: «Demokrati nytter ikke - jeg må handle»

Klikk på bildet for å forstørre. Rettspsykiater Randi Rosenqvist ankommer gymsalen i Skien fengsel der hun var vitne i ankesaken til Anders Behring Berivik i forbindelse med søksmålet han anla mot staten Norge.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist. Her avbildet i forbindelse med ankesaken til terroristen Anders Behring Breivik, der han saksøkte staten Norge, og hun var sakkyndig vitne. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Hun understreker at hun i denne saken uttaler seg på generelt grunnlag.

- Dersom observanden oppfyller kriteriene for utilregnelighet, i lovens forstand, kan han ikke straffes. Men jeg må understreke at det da må være en så alvorlig psykotisk tilstand som straffeloven forutsetter. Hvis en person blir ansett som utilregnelig så skal han frifinnes fordi han ikke har skyldevne.

Det er langt fra noen automatikk i at personer som blir kjent utilregnelig, og dømt som dette i en rettssak, slipper ut i samfunnet.

- Dersom retten finner at det er fare for nye voldshandlinger, kan vedkommende dømmes til tvungen psykisk helsevern. Da vil han være psykiatriens ansvar så lenge det er fare for nye voldshandlinger, forklarer Rosenqvist.

- Det er ingen fasit på hvor lang tid en slik behandling varer, men når en person ikke lenger anses som en fare for samfunnet kan han anses som ferdigbehandlet i psykiatrien.

Les også: Manshaus har hatt kontakt med nynazistisk organisasjon

Forsvarer for Manshaus, Unni Fries, svarer bare kort på spørsmålene om erklæringen som skal være levert torsdag.

- Jeg kommenterer ikke hvilket utfall min klient ønsker, for min egen del er det viktig at det blir en riktig vurdering. Utfallet har betydning for om min klient kan straffes eller ikke, men dette er det uansett retten som avgjør. De sakkyndige skal gi sine synspunkter på dette, og det har vanligvis stor vekt for retten, sier Fries til Nettavisen.

Slik jobber ekspertene

Dersom Manshaus skulle bli erklært strafferettslig tilregnelig av de sakkyndige, og blir dømt som dette i en rettssak, risikerer han lovens strengeste straff, 21 års forvaring, med en minstetid på 15 år.

Nettavisen har tidligere spurt politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby om mandatet til de tre oppnevnte sakkyndige, men han har ikke ønsket å besvare disse spørsmålene.

I dokumenter Nettavisen har fått tilgang til, kommer det frem at de sakkyndige blant annet skulle undersøke:

  • «De sakkyndige bes vurdere om observanden på tiden for de påklagete handlinger, kan antas å ha - vært psykotisk, - vært psykisk utviklingshemmet i høy grad og/eller - hatt en sterk bevissthetsforstyrrelse (...).»
  • «De sakkyndige bes vurdere om observanden på handlingstiden, kan antas å ha - hatt en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, men ikke var psykotisk, - vært lettere psykisk utviklingshemmet og/eller - hatt en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff (...).»
  • «De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk på tiden for undersøkelsen.»

I tillegg skal de sakkyndige utrede spørsmål om tvungent psykisk helsevern, og om Manshaus kan bli ilagt forvaringsdom. Begjæringen om rettspsykiatrisk observasjon ble levert inn av politiet i begynnelsen av september.

Kort tid etter dette startet undersøkelsene.

- Mandatet er helt ordinært, bortsett fra at jeg noterer meg at de ønsker at intervjuene som gjøres av observanden skal tas opp på lyd og video. For meg er denne praksisen nokså ny, og jeg kjenner ikke begrunnelsen for det, sier Pål Grøndahl til Nettavisen.

Han har doktorgrad i rettspsykiatri, og er psykologspesialist og forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Han er også en av de fremste i Norge innen rettspsykiatri.

Les også: Philip Manshaus: - Ikke-europeiske utlendinger kommer ikke til å gi slipp på makt frivillig. Derfor må vi ty til vold

Klikk på bildet for å forstørre. Rettspsykiater Pål Grøndahl i gymsalen i Skien fengsel ved en tidligere anledning.

Rettspsykiater Pål Grøndahl. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.  Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Han forklarer litt om hvordan han selv jobber i forbindelse med undersøkelsene, men understreker at han ikke kjenner til de rettspsykiatriske undersøkelsene av Manshaus i detalj.

- Dette kan gjøres ved ulike undersøkelser. Det vi gjør kan enkelt forklares ved forkortelsen «HIT», der vi undersøker historikk, gjør intervju og utfører tester, sier Grøndahl.

- Historikk går på personens historikk. Tidligere innleggelser, sosialt nettverk, medisinering og kontakt med psykisk helsevern. Det kan også gå på hva han har sagt i avhør, og hvordan han har sagt det.

Vurderer fremtidig voldsrisiko

- I intervju-fasen kan dette gjøres én og én av de sakkyndige, eller det kan gjøres samlet. Jeg foretrekker å ha den første samtalen alene. Hvor mange samtaler som gjøres varierer.

- Når vi tester, hvis vi finner behov for det, går det for eksempel på å finne mer ut om evnenivå, psykose eller fremtidig voldsrisiko. I voldsrisikometoden jeg bruker, som kalles «HCR-20», er det totalt 20 faktorer som vurderes, hvor det blir gitt en score på hver enkelt faktor. Så gjøres det en samlet vurdering ut ifra dette.

Les også: Philip Manshaus tapte kampen om millionformue

Klikk på bildet for å forstørre. Forsvarer for Philip Manshaus Unni Fries foran pressen i Oslo tingrett.

Forsvarer for Philip Manshaus Unni Fries. Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Manshaus har hele tiden erkjent de straffbare handlingene, men nekter straffskyld. 22-åringen har heller ikke vist tegn til anger etter drapet og terroraksjonen. Mandag forklarte han seg i åpen rett for første gang, og gjorde igjen nazihilsen, før han holdt et innlegg på rundt fire minutter.

Her begrunnet han sine handlinger med rasekrig.

Tidligere er det kjent at stesøsteren Johanne ble drept på grunn av sin ikke-vestlige bakgrunn. Den endelige obduksjonsrapporten konkluderte med at hun ble skutt fire ganger i hodet og brystet.

- Verken systemet eller ikke-europeiske utlendinger kommer til å gi slipp på sin makt frivillig. Derfor må vi ty til vold. Dersom noe skal skje, må det skje nå, sa han i retten.

Ekspert: - Avskyelig budskap

Politiet vil ikke si stort før rapporten fra de sakkyndige foreligger:

- Konklusjonen har betydning for hvilken straff som kan være aktuelt, sier Strand, og viser videre til at det kan være forvaring eller tvungen psykisk helsevern som blir aktuelle straffeformer.

Forsvarer for Manshaus, Unni Fries, ønsket ikke å si mye om hennes klients uttalelser mandag.

- Han ønsket å gi en kort redegjørelse for sine handlinger, det gjorde han i dag. Han ga uttrykk for et politisk synspunkt og hvorfor han begikk de handlingene.

Klikk på bildet for å forstørre. Kulehull og store blodflekker i moskeen i Bærum som ble angrepet av Philip Manshaus.

Kulehull og store blodflekker i moskeen i Bærum som ble angrepet av Philip Manshaus. Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Ekspert på ekstremisme, Lars Gule, reagerte på budskapet Manshaus fremførte.

- (...). For folk flest vil nok budskapet framstå som avskyelig menneskefiendtlig – som det jo også er, sa han til Nettavisen.

Rosenqvist fremhever med tyngde at ingen må tro at personer som har generelle psykosesykdommer er farlige og uberegnelige.

- Når jeg snakker om utilregnelighet er det i straffelovens forstand. Da snakker vi ikke om en hvilken som helst psykotisk tilstand.

Etter at de sakkyndige har levert sin rapport skal den godkjennes av den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonens primære oppgave er kvalitetssikring av rettsmedisinske erklæringer og uttalelser som gis av sakkyndige i straffesaker, skriver de på sine hjemmesider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.