Mandag klokken 10.00 får Johny Vassbakk dommen i Birgitte Tengs-saken. Han står tiltalt for å ha drept henne på Karmøy i Rogaland natt til 6. mai 1995 (se faktaboks under).
Statsadvokat Nina Grande la ned påstand om 17 års fengsel for Vassbakk da saken gikk i tingretten i Haugesund før jul. I tillegg har foreldrene til Birgitte Tengs fremmet erstatningskrav på til sammen 1,2 millioner kroner.
Vassbakk har hele tiden nektet for å ha noe med drapet å gjøre.
Les også: Foreldrene til Birgitte Tengs uenige om fetteren har drept datteren
Fakta om Birgitte Tengs-saken
- Birgitte Tengs (17) ble funnet drept nær hjemmet sitt på Karmøy 6. mai 1995.
- To år senere ble Tengs' da 19 år gamle fetter dømt for drapet på sin kusine. Påtalemyndigheten la til grunn en falsk og manipulert tilståelse. Politiet har i mange år fått kraftig kritikk for metodene som ble brukt.
- Fetteren anket tingrettsdommen og ble året etter frikjent i lagmannsretten, men han ble samtidig dømt til å betale Tengs' foreldre oppreisning i en sivil sak, der det gjelder andre beviskrav. Erstatningskravet er senere ettergitt, men dommen stod ved lag i over 24 år.
- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dømte i 2003 den norske staten til å betale erstatning til fetteren fordi erstatningsdommen gikk for langt i å forutsette at fetteren var skyldig.
Fredag 4. november 2022 ble den sivile dommen opphevet av Agder lagmannsrett og fetteren ble endelig fullt ut frifunnet.
- Birgitte Tengs-saken ble i januar 2016 den første saken som ble tatt opp av den nye Cold case-enheten i Kripos.
- Politiet pågrep onsdag 1. september 2021 Johny Vassbakk fra Karmøy i Rogaland da han var på ferie i Farsund på Sørlandet.
- 52-åringen Vassbakk ble også siktet for drapet på Tina Jørgensen i 2000, men politiet henla denne saken.
- I april ble det bekreftet at DNA-funnet på Tengs' strømpebukse er likt DNA-et til Vassbakk. Sakkyndigrapporten ble i ettertid godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon.
- Politiet i Stavanger avsluttet etterforskningen av saken 31. august 2022 og sendte saken til statsadvokaten og Riksadvokaten for påtalemessig avgjørelse.
- Mandag 17. oktober omtalte Nettavisen nyheten om at Johny Vassbakk er tiltalt for drapet av Birgitte Tengs.
- Rettssaken er berammet i Haugaland og Sunnhordland fra 7. november 2022.
- Dommen blir avsagt mandag 6. februar.
- Vassbakk, som har en rekke dommer på seg på 1990-tallet og 2000-tallet, var i politiets søkelys i den opprinnelige Tengs-saken.
- Han har i over 27 år nektet enhver befatning med drapet.
- Mandag 6. februar 2023 ble han dømt til 17 års fengsel i Haugaland og Sunnhordland tingrett i Haugesund. Dommen ble anket.
- Ankesak i Gulating lagmannsrett i Stavanger hadde oppstart 5. september 2023.
Kilder: NTB og Nettavisen
Mørkt selv om det blir frifinnelse
Han har siden 1990-tallet vært i politiets søkelys, men først som vitne. 1. september 2021 ble han pågrepet og siktet for drapet. Tiden etter dette har han selv beskrevet som et mareritt under sin forklaring i retten. Han kalte det også for et justismord.
Ventetiden fra rettssaken til domsavsigelsen har vært vanskelig.
– Jeg kan oppsummere det med ett ord: Tungt. Han har opplevd tiden etter hovedforhandlingen veldig som luften går ut av ballongen-opplevelse. Det er et stort tomrom å gå og vente på denne dommen. Han er veldig, veldig spent på avgjørelsen mandag, sier forsvarer Stian Kristensen.
– Han håper selvsagt på frifinnelse. Det er det ingen tvil om, og det tenker han på. Han håper retten ser det samme som vi forsvarere ser og som vi prosederte på i retten, og at de ikke dømmer ham i denne saken.
Moren til Birgitte Tengs, Karin, har også forklart i politiavhør få måneder før rettssaken at hun mener politiet har tatt feil mann og at bevisene mot Vassbakk er tynne.
Les også: Moren til Birgitte Tengs brøt ut i gråt under fetterens forklaring
Vassbbak har sittet varetektsfengslet i Åna fengsel i Rogaland siden han ble pågrepet. Dagene går tregt og det er ikke mye han finner på fram til en særdeles avgjørende dag, ifølge forsvareren.
– Det er ikke så mye han klarer å aktivisere seg. Det er bare venting og TV-titting, sier Kristensen.
Les også: Dette mener stjerneadvokaten John Christian Elden drapssaken står og faller på
Det sentrale spørsmålet i saken er om et DNA-funn som stammer fra Vassbakk kan knytte ham til drapshandlingen.
– Han er forberedt på de mulighetene som retten har. Skulle retten være uenig med oss og dømme ham kommer han til å anke dommen på stedet.
Haugesunds Avis har tidligere at det for lenge siden er forhåndsberammet en ankesak i lagmannsretten i 2023, noe som er svært uvanlig når ikke engang har startet.
Ett DNA-funn helt avgjørende
Påtalemyndigheten brukte mye av bevisførselen til å begå karakterdrap av Vassbakk. I det vide og brede ble hans omfattende straffehistorikk gjenstand for spørsmål og dokumentasjon. Vassbakk er tidligere dømt for sedelighetsforbrytelser, vold og tyveri av dameklær og -sko.
I tillegg ble hans seksuelle preferanser til stadighet trukket fram. Under rettssaken beklaget Vassbakk noe av det han tidligere er dømt for.
– Jeg mener påtalemyndigheten gikk for langt. Vi stilte oss spørsmålet om hvorfor de gjøre dette og hvorfor slike detaljer er viktig. Det er fullstendig irrelevant for saken hva han tenner på og hvor mange damesko han har. Det er ikke det denne saken handler om.
– Forsøk på karakterdrap er noe av det som har vært veldig tungt for ham. Uavhengig om jeg blir frifunnet er jeg en stemplet mann, sier han. Han kjenner også på at fremtidsutsiktene er veldig mørke. Alle vet hvem han er og han har fått brettet ut de mest intime detaljene som vi andre mennesker slipper. Dette er detaljer vi heldigvis ikke skal dele med omverdenen.
Et eneste funn av den tiltaltes kjønnsmarkør, et Y-kromosom, knytter den tiltalte til Birgitte Tengs. DNA-sporet stammer fra en liten utklippet bit av Birgitte Tengs' strømpebukse, som det ble funnet blod på i 1996. I 2017 ble et ekstrakt fra utklippet analysert på nytt, og først da ble 52-åringens Y-kromosom oppdaget sammen med drapsofferets eget DNA.
Det var nye analysemetoder benyttet ved det rettsmedisinske instituttet i Innsbruck i Østerrike at DNA-profilen til den tiltalte ble oppdaget etter mer enn 20 år. Teknologien som påviste sporet, eksisterte ikke på tiden for drapet.
Les også: Forsvarer: Johny Vassbakk kjemper sitt livs kamp
Forsvarerne til Vassbakk, Kristensen og Stian Bråstein, var i retten opptatt av å få fram at det ikke var noen fullverdig DNA-profil som er funnet i saken, men et lite biologisk materiale. Materiale skal være spytt eller epitel (hudceller). Kristensen mener det ikke er mulig å bevise at DNA-sporet er avsatt i blod.
– Tvert imot taler bevisene for at det ikke er slik, sa han under sin avsluttende prosedyre.
Konstituert statsadvokat Thale Thomseth er ikke tilgjengelig for kommentarer før etter domsavsigelsen mandag, oppgir hun gjennom kommunikasjonsrådgiver Linda Merete Lie Leifsen.