I denne byen dør én av fem av selvmord

STORE SOSIALE PROBLEMER: I den lille byen på Øst-Grønland, tar mange barn sitt eget liv.

STORE SOSIALE PROBLEMER: I den lille byen på Øst-Grønland, tar mange barn sitt eget liv. Foto: (DR 2 Dokumentar)

I byen Tasiilaq på Grønland dør én av fem av selvmord.

12.05.19 10:37

- Hun begynte å kutte seg selv. La en løkke rundt halsen og ville løpe ut av vinduet. Jeg kunne kysse og klemme henne så mye jeg orket, men det hjalp ikke. Jeg skulle ønske det fantes en som visste hvordan man kunne hjelpe henne, forteller en mamma i dokumentaren «Byen hvor børn forsvinder»., som sendes på den danske TV-kanalen DR.

Hun er blant de mange foreldrene som har mistet barn i selvmord i byen Tasiilaq sørøst på Grønland. Byen har cirka av 2000 innbyggere. Her skyldes ett av fem dødsfall selvmord.

KLARTE IKKE Å HJELPE: - Jeg kunne kysse og klemme henne så mye jeg orket, men det hjalp ikke. Jeg skulle ønske det fantes en som visste hvordan man kunne hjelpe henne, forteller en mamma i den danske dokumentaren «Byen hvor børn forsvinder». Foto: (DR tv)

- Viktig med åpenhet

Dokumentaren setter fokus på et viktig tema som få snakker om.

- Det er viktig med åpenhet om selvmord, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse. Hun sier at det lenge har rådet et misforståelse om at det fører til flere selvmord hvis man snakker om det.

- Det er feil. Det vi vet, er at å snakke om selvmordstanker kan bidra til å redusere tankenes intensitet. Så å snakke om selvmord er det beste middelet for å redusere det, sier hun.

Én av fem dør av selvmord

På to år har det vært 18 selvmord, 29 selvmordsforsøk og 216 trusler om selvmord i Tasiilaq-området. Ofte er selvmordstanker knyttet til dem som har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Dem er det mange av i Tasiilaq. Nesten halvparten av de under 60 har blitt utsatt for seksuelt misbruk i oppveksten. På tre år har politiet registrert 193 seksualforbrytelser.

I Norge tar cirka 600 mennesker livet sitt hvert år. Til sammenligning døde 108 mennesker i trafikken i 2018, mens 102 personer druknet.

109 varsler fra én skole

I dokumentaren forteller folkeskolelærer Rikke Blegvad at cirka halvparten av elevene på byens barneskole, har bedt om hjelp. Skolen plikter å varsle om alvorlige forhold rundt barn på skolen, men hun sier at det oppleves meningsløst, fordi det ikke skjer noe.

- Dette året har jeg sendt 109 rapporter. Jeg kan ikke se én sak der barnet har fått den hjelpen de trenger, sier hun i dokumentaren.

I dokumentaren forteller flere hvordan de har blitt misbrukt men aldri har fått hjelp.

- Jeg var seks år første gang jeg ble seksuelt rørt. Mine hender og føtter ble bundet, så misbrukte han meg, forteller en kvinne.

BUNDET OG MISBRUKT: - Jeg var seks år første gang jeg ble seksuelt rørt. Mine hender og føtter ble bundet, så misbrukte han meg, forteller en kvinne. Foto: (DR tv)

- Tørre å spørre og tåle å høre

- Mobbing, seksuelt misbrukt eller andre former for overgrep fører til fysisk og psykisk uhelse. Det gjør at mennesker strever og ikke vet hvordan de skal komme ut av vanskelighetene. Vi må lære voksne og lærere å stille spørsmål når noen endrer seg over tid - «har det skjedd noe med deg du ikke liker» - vi må tørre å spørre og tåle å høre, sier Gundersen.

Hun sier at i gjennomsnitt så blir to, tre barn i hver eneste klasse i Norge, utsatt for en eller annen form for overgrep.

Selv om situasjonen i Norge er langt fra så ille som i Tasiilaq, sier Gundersen at hjelpen ofte kommer for sent i Norge.

- Blant de som blir henvist til psykisk helsevern, får én av tre avslag om hjelp. Jeg mener spesialhelsetjenesten gjør seg selv en bjørnetjeneste, fordi det er mye bedre at de får hjelp tidlig. Da er det større sjanse å få gode resultater. Vi har alt å spare på dette, både samfunnsøkonomisk og ikke minst for de det gjelder og deres pårørende.

Les også: Fem grunner til krisen i norsk psykiatri

- Hvem vil søke seg hit?

De skyhøye tallene på Grønland, skyldes blant annet et manglende fokus på psykisk helse. Myndighetene på Grønland undersøkte i 2016 arbeidet med psykisk helse i byen. De fant feil i 95,2 prosent av sakene. Saksbehandlerne hadde 520 saker fordelt på to medarbeidere og en leder.

På Grønland har det vært demonstrasjonstog for å kreve at politikerne gjør noe med de mange selvmordene som blir begått på Grønland.

Les: Menn flest gir faen i menns utfordringer

Marthe Lund Olsen, som er sosial- familie- og likestillingsminister på Grønland, sier det er innført flere tiltak som nå skal gjøre at barn og unge i Tasiilaq får hjelp. Hun erkjenner også at det er vanskelig å skaffe kvalifisert personell til Grønland som kan hjelpe med å gi innbyggerne den hjelpen de trenger.

- Hvem vil søke seg til et sted der man vet det er helt forferdelig, spør hun retorisk i dokumentaren.

Les også: Tre av fire som tar selvmord er menn

Hva kan vi gjøre?

Gundersen sier at vi må få psykisk helse kontinuerlig på agendaen i Norge. Hun påpeker at blant de 600 selvmordene i Norge, skjer et stort antall blant pasienter som nettopp har blitt utskrevet fra behandling.

- Cirka annenhver dag tar en person, som har vært i kontakt med helsetjenesten, livet sitt. Det er de første ukene etter å ha blitt skrevet ut fra psykisk helsevern i Norge, som er de mest kritiske. Vi må gjøre noe med oppfølging mellom behandlingnivåene og hjemmet, sier Gundersen.

- IKKE FLAUT Å SNAKKE: Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse, vil ha psykisk helse inn i klasserommene, og ønsker at elever skal lære at det er naturlig å få nedturer i livet. Foto: Erik M. Sundt (Rådet for psykisk helse)

Hun mener også at livsmestring må snakkes om i klasserommene.

- Hvordan vi kan bygge god psykisk helse? Det å knytte bånd og være fysisk aktive, sove nok og ha gode rutiner er livreddende.

- Vi må snakke om hva tanker og følelser gjør med oss. Barn må lære at livet har en rekke fartshumper. Det er vanlig med kjærlighetssorg og ikke lykkes hele tiden. Det skal ikke være flaut å snakke om at man strever. Mange unge tror de er alene om å tenke vonde tanker.

- Hva kan vi gjøre hvis vi sliter med vonde tanker?

- Snakk med noen du har tillit til. Ofte er det vanskelig å snakke med de nærmeste. Jeg pleier å si til unge at de kan snakke med en kusine eller en kul onkel. Eller oppsøk fastlegen eller helsesykepleier hvis du går på skolen.

- Så finnes det flere fantastiske hjelpetelefoner i Norge. Ingen problemer for små til at du kan ringe.

- Det er viktig å vite at det finnes hjelp der ute. De fleste har gått på tryne. Ingen slipper unna plager og kriser. Halvparten av oss får en psykisk lidelse i løpet av livet og de aller fleste blir friske igjen. Det er alltid for tidlig å gi opp, sier Gundersen.

Les: Høye selvmordstall avdekket i psykiatrien

Her får du hjelp

Mange kan hjelpe - både fastlege, helsesykepleier på skolen eller helsestasjonen, legevakt og kriseteam i kommunene.

Her er noen telefonnumre du kan ringe for hjelp:

  • Legevakten på: 116 117 (ved behov for akutt hjelp)
  • Nødnummer : 113 (ved behov for akutt hjelp)
  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.