Gå til sidens hovedinnhold

I dette rommet avsløres nettets norske barneovergripere

- Det kan være tungt å se hvor mye jævelskap folk kan gjøre mot barn.

«Ragnarok» står det på et lite skilt på høyre side av døren.

Fotograf Weaver og undertegnede føler oss ille til mote der vi står og kjenner gåsehudfølelsen komme sigende da vi står utenfor denne døren, som er en hvilken som helst annen kontordør lik. Både hode og kropp stritter imot. Vi vil ikke inn, vi vil ikke inn, samtidig som en tanke om å være profesjonelle formidlere får oss til å trekke pusten en ekstra gang og stålsette oss.

Vi tenker i all hovedsak det samme. Vi er i ferd med å få et innblikk i en nettverden som kan beskrives som helvetes forgård.

- Det er helt naturlig å kjenne det slik. Og dere er langt ifra de første som gjør det. Kaffe? spør politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen.

Operasjon Share
I begynnelsen av desember ble 73 nordmenn pågrepet for besittelse og distribusjon av overgrepsmateriale mot barn. 44 av dem erkjente forholdene samme dag. Etterforskningen videre vil avklare hvor mange flere som bevislig har begått forholdet de er siktet for.

Ludvigsen ledet «Operasjon Share» som involverte alle landets politidistrikter. Tre av de pågrepne er kvinner.

LES OGSÅ:73 nordmenn pågrepet med seksualiserte overgrepsbilder av barn

Bak denne døren jobber Ludvigsen og 12 andre spesielt utvalgte personer i det som heter seksjon for seksuallovbrudd.

De har en jobb de færreste av oss kunne tenke oss, men vi skal være glad for at noen gjør denne viktige jobben. De «nettovervåker» og prøver å identifisere alle nordmenn som produserer, distribuerer og deler bilder og filmer som viser overgrep mot barn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De sitter på millioner av bilder og filmer som viser barn i situasjoner så grove at du knapt kan forstå at det er mulig. Nyfødte barn hvor navlestrengen ennå ikke er grodd misbrukes på det groveste.

- Tar aldri slutt
Daglig flimrer drøssevis av bilder og filmer over dataskjermene i operasjonsrommet til denne helt spesielle Kripos-enheten som holder hus på Bryn i Oslo. De kunne tatt folk fra morgen til kveld hver eneste dag hele uken.

På et bilde ser vi et to, tre år gammelt nakent barn som er bundet skrevende fast til en seng mens en mann velter seg over henne og tar for seg.

Andre bilder viser overgrep gjennomført av en amerikaner som går under navnet Fatman. Han er dømt til fengsel i 25 år. Han er identifisert på tusenvis av bilder, hvor han fullbyrder overgrep på jenter i barnehagealder.

- F****** hell!, utbryter den engelsktalende fotografen da han får bildene midt i fleisen. Han huker seg ned og vender blikket bort.

- Det er det tyngste med denne jobben, sier Ludvigsen.

- Det tar aldri slutt. Det kan være tungt å se hvor mye jævelskap folk kan gjøre mot barn.

13 år med ragnarok
Han trodde aldri han ville ende opp her da han begynte i politiet for mange, mange år siden. Etter ni år som vanlig politibetjent gikk han ragnarok i møte i år 2000. 13 år senere er han fortsatt der.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Hvordan klarer du å være i dette rommet hver eneste dag, omgitt av så mye elendighet?

- Enten så fikser du det, eller så gjør du det ikke. Flere har sluttet etter kort tid. Men de som blir, de blir gjerne værende lenge. Arbeidet er selvmotiverende. Det viktigste for oss er å hele tiden ha en distanse til det materialet vi jobber med. Vi dypdykker ikke ned i hvert enkeltmenneskes private indre. Det kan vi ikke gjøre. Vi konstaterer om vi har sett noe ulovlig eller ikke. Vi fastslår om et ulovlig overgrep er begått, forsøker å identifisere personer, kategoriserer innhold og blokkerer nettsider. Det som driver oss er muligheten til å redde barn ut av overgrepssituasjoner og å få folk straffet og fengslet. Når jeg går ut av dette rommet etter endt arbeidsdag, skrur jeg av en bryter og blir en helt vanlig mann. Vi lærer oss å ferdigbehandle inntrykk.

- Så når du passerer et barn på gaten, så ser du bare barnet som et barn?

- Ja.

Tar vare på hverandre
De ansatte kan når som helst snakke med en psykolog om de føler for det. Kollegene tar også godt vare på hverandre og snakker hele tiden om det de holder på med. Er det en som har en litt tung dag, så sier den personen fra eller blir sett av de andre. Da blir det som regel en tur ut av rommet for en kopp kaffe og en prat. Kollegastøtte betyr umåtelig mye på dette stedet.

- Vi snakker åpent om alt vi holder på med. Det skal ikke sykeliggjøres eller tabufiseres. Vi spiller gjerne høy musikk her inne. Alle jobber sammen i et stort og lyst rom. Ingen skal sitte ensom på et mørkt kontor og se på beslagene vi har gjort. Alt politiarbeid er i bunn og grunn ganske jævlig. Mange vil trolig se på dette som ekstra jævlig, men det gjør ikke vi. Det er viktig politiarbeid på lik linje med alt annet som etaten jobber med, sier Ludvigsen og legger til.

- Vi er ingen tikkende bomber.

- Hvem overvåker overvåkerne? En utro tjener her kunne endt opp med katastrofale følger.

- Vi kan selvsagt ikke garantere at så ikke vil skje. Men jeg tviler sterkt på at en person med uærlige hensikter hadde klart å opprettholde fasaden veldig lenge her inne uten å bli oppdaget. Vi er alle erfarne innen politi- eller etterretningsarbeid, sier Ludvigsen.

- Har du sett noen du kjenner på noen av bildene eller filmene du har sett gjennom årenes løp?

- Nei.

- Om så skjer. Hva da?

- Det får jeg ta da, sier han.

- Hvem er de?
- Hvem er den typiske personen som fyller datamaskinen sin eller andre lagringsmedier med bilder av barn som misbrukes seksuelt?

- Den typiske personen finnes ikke. Menn, kvinner, unge, gamle, fattige, rike gjør det. Når det gjelder den siste aksjonen så vi i forkant på hvem som hadde lastet ned hva fra et bestemt fildelingsnettverk, om de var tidligere dømt for sedelighetsforhold og om de hadde tilgang til barn, sier Ludvigsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I enkelte tilfeller sto maskinene på og lastet ned overgrepsmateriale da politiet sist aksjonerte. Bare i et av beslagene som ble gjort fant politiet 25 terabyte, eller 25.000 gigabyte, med materiale som må gjennomgås - selv om mye ikke vil være ulovlig.

- Det er svært tidkrevende å gå gjennom alt dette, både for oss og politiet lokalt. For det er ikke uvanlig at overgrepsbilder «gjemmes» inn sammen med vanlige bilder. Det samme gjelder for overgrepsfilmer. 30 sekunder film kan gjerne legges inn i en vanlig spillefilm. Men vi har kompetanse og programvare til å finne det. Så ingen bør føle seg trygge.

- Vet de som holder på med dette at de gjør noe ulovlig?

- Om de ikke gjør det så er de svært uvitende. De aller, aller fleste av oss har et naturlig beskyttelsesinstinkt overfor barn og vet godt hva som er greit å gjøre, og hva som ikke er det.

- Er dere avskrekkende nok?

- Tydeligvis ikke, sukker Ludvigsen.

Ludvigsen svinger rundt på kontorstolen og triller over til en liten bærbar datamaskin som laster ned overgrepsmateriale som nordmenn tilbyr på et nettdelingsnettverk. På bare et øyeblikk har han samlet sammen tusenvis av bilder. Materiale nok til å skape trøbbel for alle tilbyderne.

- Men så er det som det sies i politiet. Vi har ikke nok folk, penger eller tid til å ta dem alle.

- Selv når vi tar folk for «bare» besittelse av overgrepsmateriale, medfører det ofte et stort sosialt fall for den pågrepne. Barna deres vil i mange tilfeller ikke ha noe mer med dem å gjøre, og arbeidskolleger skyr dem som pesten og nekter å jobbe sammen med dem. Det er kanskje den største konsekvensen for dem som tas, i tillegg til straffen fra det offentlige. De mister mye verdighet og tillit.

Stopp!
Ludvigsen og hans kollegaer jobber også aktivt for å stoppe tilgangen til nettsteder som inneholder overgrepsmateriale. Kommer du til en nettside som er sperret av Kripos, får du opp «Stopp!» i røde bokstaver og en advarsel om at du nå har forsøkt å komme inn på en nettside som inneholder ulovlig materiale.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I 2009 registrerte Kripos at 15-18.000 nordmenn hvert eneste døgn havnet på et nettsted som var stoppet av Kripos. I dag er dette tallet nede i 3-4000 treff i døgnet.

- Den vanlige weben er blitt et langt dårligere sted å være for dem som ønsker å se og dele overgrepsbilder av barn. Ulike fildelingsnettverk er i all hovedsak der denne typen ulovligheter foregår - og som vi hele tiden nøye overvåker. I «Operasjon Share» slo vi til mot fildelingsnettverket «eDonkey2000». Det vi merker da er at det blir økt trafikk på andre fildelingsnettverk. Vi må hele tiden jage overgriperne. Det blir til syvende og sist et spørsmål om hvem som er mest tålmodig.

Spranget fra å se på og onanere til overgrepsbilder, til å gjøre noe aktivt, er det Ludvigsen frykter mest.

- I løpet av sekunder kan man på en hvilken som helst nettleser veksle mellom ulike faner med ulikt innhold. Et sekund kan man lese en seriøs nettavis, i neste øyeblikk kan man i nabofanen ha oppe grove overgrepsbilder. Det ufarliggjør det på en måte. Og folk som er usikre på om de er «normale» eller ikke, kan finne støtte på mange nettsteder som sier at de er normale, selv om de føler en dragning mot for eksempel unge gutter. Med den aksepten kan potensielt mange gå fra å være tittere til å bli utøvere, sier Ludvigsen.

- Det er viktig for oss å jobbe mot at det ikke skal utvikle seg fra å bare se, til å røre. Derfor ser vi det som viktig å blokkere flest mulig nettsider som viser seksuelle overgrep mot barn.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken